… at noen klapper meg på hodet og forteller meg at denne fødselsgreia kommer til å gå finfint. Ikke akkurat nå, men sånn ca kl 03.30 på natten, for det er nettopp da hodet skrur seg på og forteller meg at det er engstelig. Og så ligger vi der, hodet og jeg, og spinner lange tøysete tanker om denne fødegreia. Jeg sovner en eller annen gang før vekkerklokken til Gartneren ringer, og neste gang jeg slår opp øynene, sånn rundt 8 en gang, er jeg ikke lenger engstelig, men veldig veldig trøtt. Dette gjentar seg hver eneste natt. Det hadde vært praktisk om engstelsen hadde lagt seg til et tidspunkt der noen var våken og kunne fortalt meg at alt kom til å gå bra. Alternativt at jeg ble så trøtt til slutt at jeg ikke våknet av engstelsen. Jeg er jo ikke redd på dagtid, bare på natten, så det er jo bare tull. Må jeg få be om at hodet begynner å samarbeide? Hvis ikke kan det hende jeg må skru det ordentlig av en natt, før jeg blir gal av søvnløshet. Ja, man kan nok bli gal av det. Mulig jeg allerede er gal av det, og at det er det som gir seg utslag i denne våkningen og tankesurret. Hvis noen i min nærhet mistenker sinnsykdom er det fint om dere gir beskjed til Gartneren slik at han får foretatt de nødvendige tiltak i den forbindelse. Jeg er trøtt. Og har fortsatt behov for en hodeklapp. Men ikke akkurat nå. Litt senere, takk. Kanskje Gartneren kan gjøre det når han kommer sjanglende fra julebord i morgen natt. Tidsmessig bør det passe utmerket hvis han holder til siste drink. Jeg får legge en lapp på badet, slik at han husker det. Klapp dame på hodet slik at hun forstår at alt kommer til å gå fint. Ikke hardt!
Jeg trenger…
6. desember 2013 av Myrsnipa
Publisert i Uncategorized | 4 kommentarer
4 kommentar
Leave a reply to Myrsnipa Avbryt svar
Myrsnipa bruker opp tiden
Med restavfallsdunken full av bleier og hodet fullt av reiseplaner jogger jeg og Gartneren gjennom livet på jakt etter den perfekte dagen. De to småtrollene Lilleruth og Ingolf er med oss på ferden, og gjør sitt ytterste for å stable små og store hindere i veien mot stillhet og nirvana.Dette skrives det om i Myra
-
Bli med blant 11 andre abonnenter
Månedene i myra
- august 2019 (1)
- mars 2017 (2)
- februar 2017 (2)
- januar 2017 (1)
- oktober 2016 (1)
- juli 2016 (1)
- mai 2016 (3)
- april 2016 (9)
- mars 2016 (5)
- februar 2016 (5)
- januar 2016 (5)
- desember 2015 (1)
- oktober 2015 (1)
- september 2015 (2)
- august 2015 (2)
- juli 2015 (2)
- mai 2015 (2)
- april 2015 (2)
- februar 2015 (1)
- januar 2015 (1)
- desember 2014 (1)
- september 2014 (1)
- august 2014 (1)
- juli 2014 (3)
- juni 2014 (3)
- mai 2014 (3)
- april 2014 (4)
- mars 2014 (2)
- februar 2014 (1)
- januar 2014 (4)
- desember 2013 (8)
- november 2013 (6)
- oktober 2013 (12)
- september 2013 (6)
- august 2013 (16)
- juli 2013 (4)
- juni 2013 (6)
- mai 2013 (12)
- april 2013 (12)
- mars 2013 (19)
- februar 2013 (11)
- januar 2013 (10)
- desember 2012 (22)
- november 2012 (8)
- oktober 2012 (8)
- september 2012 (14)
- august 2012 (12)
- juli 2012 (9)
- juni 2012 (13)
- mai 2012 (17)
- april 2012 (18)
- mars 2012 (22)
- februar 2012 (14)
- januar 2012 (23)
- desember 2011 (16)
- november 2011 (17)
- oktober 2011 (16)
- september 2011 (17)
- august 2011 (2)
Hahaha! «Klapp dame på hodet…ikke hardt!» Du kan jammen få sagt det du. Lapper med bruksanvisning på høygravide damer, kunne være noe å ta patent på? Med individuell tilpassing, vel og merke.
Man kan skaffe seg noe trygghet for det som kommer, i form av kunnskap eller praktisk hjelp, noe du har gjort forlengst, men bekymringsfrihet, er ikke å tilveiebringe på samme måte. Bekymringsfrihet og bekymringsløshet er faktisk to forskjellige ting. Bekymringsløsheten sitter i det at man ikke bryr seg så hardt, bekymringsfrihet er når det finnes grunner til at uro er reelt, men at du er i stand til å legge fra deg uroen på bakgrunn av at du vet at du har gjort det du kan for å gjøre det beste ut av en situasjon, og samtidig aksepterer at resten rett og slett ikke er helt opp til deg… (brutalt sannhet hva?) Den første varianten av bekymring er lett når man har seg selv å tenke på, den siste viktig når man har flere enn seg selv å tenke på. (Dette burde stå i inntruksjonsboken om hvordan bli mor & sånt,- men det gjør det altså ikke!)
Finnes det en bok? I natt sov jeg faktisk godt, sånn bortsett fra at jeg drømte at min far ble kjempesint på meg fordi jeg hadde glemt min mors bursdag, og alt dette mens vi var i min tidligere svigermors bryllup, med en masse hunder og motorsykkelfolk. Når jeg våknet følte jeg for å ringe min far for å forklare at jeg husket min mors bursdag i år, og at jeg også er fullt klar over at han runder år på tirsdag. Når alt kommer til alt er vel problemet til hodet at det er understimulert, et problem jeg antar løser seg i det Lilleruth er i verden og krever min fulle oppmerksomhet. Ellers tar jeg gjerne mot en bruksanvisning og jeg vil anta at du i aller høyeste grad er kompetent til å skrive en slik!
Så plagsomt, da! Jeg synes virkelig det hodet ditt kunne la deg være i fred. Kan det ikke plage noen andre istedenfor?
Lykke til med siste rest av svangerskapet og med fødselen – det går fint!
(klapper litt på hodet på forskudd)
Takk for klapp! Jeg har sovet hele natten; Oh lykke!!