Gartneren min

Gartneren leser ikke bloggen, i hvert fall ikke så vidt jeg vet. Mens jeg tok en etterlengtet ettermiddagshvil på sofaen i går lette Gartneren etter ammestol. I stand corrected! Avleggeren har ikke dårlige foreldre, bare dårlig mor. Videre kunne Gartneren erklære at han har kjøpt et gigantisk verdenskart som skal henge på rommet til avleggeren sånn at han får lyst til å ta verden. Dette går veien. Hvis jeg bare passer på å sove enda litt mer skal du se at ting ordner seg uten min medviten.

Reklame

Read Full Post »

Jeg – en dårlig mor allerede nå?

Når man driver og ruger (og spesielt når det er det eneste man gjør 50% av tiden), ja da blir man litt i overkant interessert i å lese om graviditet, barn og tilhørende materiale. Jeg er til stadighet innom blogger og forum og lignende, og forlater disse med en stygg følelse av at jeg allerede er en dårlig mor. Jeg har ikke kjøpt et eneste plagg til denne stakkars avleggeren, jeg har heller ikke investert i noen leker. Vi har ikke engang begynt å kjøpe øvrig utstyr og her om dagen spurte faktisk Gartneren om det var nødvendig å ha kjøpt et barnesete før dette barnet i det hele tatt var født. Jeg konkluderte da med at ikke bare var jeg en skrekkelig dårlig mor, men denne avleggeren hadde i tillegg fått seg en skrekkelig dårlig far! Stakkars avlegger som skulle kjøres de 500 meterne hjem fra sykehuset usikret! (Inni hodet mitt gjetter jeg at da jeg ble fraktet 25 mil hjem fra sykehuset i en ny gammel lada glimret barnesetet med sitt fravær, men dette har jeg selvsagt ingen virkelige beviser for, annet enn at jeg bestemt mener å huske at det ikke eksisterte setebelter i baksetet på denne og at det derfor var den foretrukne bilen for da kunne vi leke rundt over alt.)

Jeg har nå kommet så langt at jeg har kjøpt meg 1 gravidebukse, skjønt kjøpt og kjøpt, jeg har bestilt denne fra internetten, men den er ikke ankommet ennå, slik at jeg fortsatt truer på meg vanlige bukser eller helst en kjole. Men det var altså så langt jeg var kommet. Og ikke vet jeg hvor jeg skal begynne hvis jeg skal bli en bedre mor og kjøpe ting til avleggeren. Hva trenger den egentlig? Sånn bortsett fra dette barnesetet som åpenbart er helt essensielt samt bleier? Hvilke størrelse kommer barnet til å ha når det skal begynne å kles? Foreløpig er han jo ca 8 cm, men passer nok ikke engang barbieklær siden han har veldig stort hode og ganske korte bein! (Dette vil i følge appelappen ordne seg i løpet av et par måneder, men da har han til gjengjeld vokst så mye at barbieklær igjen er utelukket.)

Så da sitter jeg her og tenker at jeg har rukket å bli en dårlig mor før avleggeren har fått fungerende ører og det er i grunnen ganske godt gjort! Jeg kan også legge til at jeg ikke går rundt og kaller ham for prinsen, og at jeg heller ikke tenker på ham som et mirakel. Foreløpig er han en pussig utseende bittelite menneske som sitter og hopper inni magen min, og jeg liker tanken på at han er der, men jeg er ikke 24timer i døgnet euforisk av den grunn. Nå tenker jeg noen ringer barnevernet, og så får vi hjemmebesøk der vi må stå skolerett fordi vi ikke er gode nok. Men det skal vi bli to om, for jeg tok en test på en av disse gravidesidene, og da sa den at jeg kom til å bli en finfin forelder. Men testen tok ikke høyde for verken utstyr eller uttrykk, for da hadde det vel vært andre boller!

Read Full Post »

Jordmor Matja fra Ishavet

I går traff æ å Gartneren jordmora, å det e altså som om ho skulle vært laga tell akkurat mæ! Ho målte og blodtrøkka å blodprøva å så sa ho, mens ho skreiv på et papir: Du skal ha fri mandag og torsdag, for da skal du vanngymme og i fysioterapi. Æ, som kanskje ikke e den mest skolerte nav`ern på den her sia av polarsirkelen, tenkte for mæ sjøl: Ka i svarte skal æ si te sjefen? Æ kan jo ikke bare si at æ skal ha fri 2 daga i uka! Men etter hvert gikk det frem at det va ei sånn gradert sykemelding ho satt å skreiv på.

Sånne graderte sykemeldinger byr på litt av hvert av utfordringer, herunder nevnes:

– Når man e 50% sykemeldt å e eiendomsmegler (altså har en særlig selvstendig stilling som innebære litt mer tid på jobb enn de reglementerte 37,5 timan), skal man da jobbe 18,75 tima eller skal man jobbe 30 tima som e den reelle 50%. Jordmora bare skulte på mæ, så æ trur æ må hold mæ innafor 18,75.

– Videre slår jo Nav krøll på sæ idet dem får ei gradert sykemelding med provisjonslønn å du kan vær helt sikker på at den søknaden om sykepenga havne nederst i bunken på 4 forskjellige skrivebord å at den tidligst blir behandla rundt nyttår når alle har fått avvikla fellesferien sin å en eller anna faktisk vet ka provisjonslønn e.

– Til sist e det jo det lille problemet med de her kundan mine som e vant te å få svar på ting når det passe dem å ikke bare tirsdag, onsdag og halve fredag, og absolutt ingen helg, ettemiddag eller kveld. Det problemet skøyv æ elegant over til sjefen, så får han finn ei løsning Mäkleraffären kan leve med.

Ellers e æ faktisk ganske letta over hele greia, å det e litt godt at nån tar på sæ strengstemmen å sir at æ skal tillate mæ sjøl å vær litt svakelig. Det kan vel nevnes at jordmora e fra Øst-Finnmark å at ho således e både kompetent og kapabel tel å håndtere små eiendomsmeglera med dialekt.

Read Full Post »

Med rumpa på snei

Jeg har nesten ikke sovet i natt for jeg har drømt alle slags katastrofeprofetier. Doktor Pømpilømpidøs kunne imidlertid gjøre alle mine tanker til skamme, for inni magen min satt det fortsatt et meget friskt og hoppende lite barn. Den gode doktoren gikk gjennom alle vitale mål og kunne konstatere at ikke bare var avleggeren akkurat så stor som han skal være, han var også utstyrt med nesebein og passelig fold og overkjeve og jeg vet ikke hva. Han forklarte at babyen ikke var så veldig pen på ultralyden, men jeg må si at det bekymrer meg lite nå når jeg har sett at mennesket faktisk har hjerne og at den ser ut til å virke. Det gleder meg også at det er et aktivt barn som ruges fram inni der. Jeg er lettet på grensen til det helt tåpelige og endelig kan vi tillate oss å si høyt at vi  skal bli foreldre til et lite menneske den 29.desember. Det er den rareste følelsen i hele verden å ha et menneske boende i magen, og jeg er så glad for at vi faktisk har kommet oss uskadet over den magiske grensen.

På en litt mindre positiv side kan jeg fortelle at buksa spjæra idet jeg reiste meg opp fra ultralydbenken og at jeg forlot den godeste doktor med rumpa på snei. Ikke gærent hva? Nå skal jeg investere i burka og slippe magen fri!

Read Full Post »

Jasså, De er en slik en De?

Jeg hjemmekontorerte i går, noe som betyr at jeg gjorde alt jeg skulle, jeg bare gjorde det i longsen sittende ved mitt eget kjøkkenbord. Jeg fikk også klokket inn en god del klesvask samt en herlig 2 timers formiddagslur. Jeg tror jeg skal legge inn en dag hjemmekontor som standard hver uke. Skal tro hvordan jeg skal overbevise sjefen om at det er en god ide? Noterer meg bak øret at jeg kanskje ikke skal bruke formiddagsluren som hovedargument.

Videre har jeg i dag lange diskusjoner om en tier som mangler her og 80 kroner som mangler der. Mine undersåtter (Ja, det er lov å være stormannsgal på en fredag!) mener at det ikke er så farlig, mens jeg mener at å stjele en tier her og 80 kroner der blir fort mange penger. Og hvor tenker de at grensen egentlig går? På 100 kroner? på 1000 kroner? Eller kommer det an på hvem du stjeler fra? Kan vi bare slutte å være så j… unøyaktig??? For f…!!

Men jeg er ikke så sint, ikke egentlig, for nå er det bare 2 uker til jeg kan flytte pulten min og hele meg selv inn på eget kontor og da slipper jeg å forholde meg til både dumheter, unøyaktigheter og offingen deres. Det skal bli himmelsk! Jeg skal lage mitt eget lille morsomme univers, og det må bli mitt eget for kontoret er så lite at det ikke er plass til besøkende. Men det går også fint, for hvis vi får besøk kan jeg geleide de inn på møterommet ved siden av og der blir vi heller ikke forstyrret av alt tullet som verserer her på Mäkleraffären! Jada, nå er det virkelig i ferd med å flaske seg her.

I følge appelappen burde vi nå sett at livmoren har trått seg ut av bekkenet, men det gjør vi ikke. Det kan tenkes at jeg er bittelitt for tjukk og at fettet effektivt skjuler livmoren litt til. Det er helt greit. Her om dagen strøk en venninne meg over magen og sa at jeg var pent gravid. Men jeg er ikke synlig gravid, bare synlig tjukkere, så egentlig koste hun med flesket. Det er for øvrig også greit, jeg er litt uthungret på kos, hvilkensomhelst kos. Og dessuten er venninnen min så søt.

Read Full Post »

Jeg er nå her!

Gjett hvems sekk som var tyngst!

Gartneren er bare sur fordi han ikke har morrasveis!

Idyll!

Det hjalp tull og ingenting å være sykemeldt i 9 dager, så nå er jeg isteden tilbake på jobb. Det eneste jeg kan vise til i min korte karriere innen nav-systemet er at jeg har lagt meg til en uvane med å ha lyst til å sove hver 3.time. Jeg motarbeider aktivt kroppens lyster og er isteden på jobb. Mens jeg var på Nav var jeg på fisketur, og før noen nå googler dette og skal ta meg for trygdesnusk: Doktor Pompidomdidus foreskrev nettopp dette; En god blanding avslapning og mosjon i henhold til kroppens egne begrensninger. Ja, og så stabilt vær, men den resepten har enda ikke gått gjennom.

Ellers så er jeg en ambivalent gravid, ikke misforstå, jeg syns det er fint at det sitter et lite menneske og hopper inni magen min, men jeg er mindre begeistret for å føle meg så dårlig og jeg syns ikke jeg er spesielt pen. Den gløden alle maser om er fortsatt ikke-eksisterende og har den ikke kommet til nå kan vi vel bare innse at den har tatt samme veien som det stabile været og befinner seg på Madagaskar. Jeg er fortsatt kvalm hvis jeg lar det gå mer enn 3 minutter over bestemt spisetid, men jeg har altså sluttet å kaste opp. Nå kan jeg til og med kjøre bil over lengre avstander uten spypose og det må jo tross alt sies å være en skikkelig forbedring.

På mandag skal vi atter en gang å fjernsyne den hoppende lille avleggeren og hvis da alt ser bra ut er vi over kritisk periode. Jeg vet ikke om noe endrer seg på grunnlag av dette, men da kan man i hvert fall kjøpe seg en bok slik at man får en viss ide på hva man kan forvente seg fra nå og utover. Fødselen velger jeg å ikke fokusere på i det hele tatt, for faktum er at det som kommer inn må også før eller siden ut og da går det som det går. Jeg vil ikke se film av fødsler, jeg vil ikke høre om fødsler og jeg vil ikke diskutere fødsel. Jeg vil ha 1 stk jordmor som er tøff nok til å ta kontrollen, og det er det. Hvis bare denne ene ingrediensen er tilstede antar jeg at resten ordner seg helt selv!

Jeg er begynt å forberede meg mentalt på at jeg skal la Mäkleraffären reise en runde rundt solen alene og det er litt av en jobb. Jeg hopper mellom å gi fullstendig faen og å få åndedrettsbesvær over at alle de flotte kundene mine skal stemoderlig behandles og overlates til andre mennesker. Akkurat nå gir jeg beng og det er i grunnen en mye mer behagelig følelse. Hvis noen av mine kunder ramler innom vil jeg på forhånd beklage for at jeg ikke er her for å personlig sørge for at din eiendom til enhver til er i de beste hender, men jeg må være litt borte og få avlevert 1 stk barn til verden samt iverksette prosjektet med å lage et fornuftig menneske av dette barnet. (Det er nå enda godt at denne Gartneren er med både i produksjonen og i etterarbeidet tenker nå bare jeg!)

Ellers en det same procedure as last year her på Mäkleraffären, bortsett fra at min mannlige stolte kollega har fått sekretæren min med seg på lag, så nå hører ingen av dem på meg. Samma kan det være tenker jeg og jogger videre i verden. Min mannlige kollega er nå på 3.måned uten lønn og sekretæren forsvinner av seg selv dersom hun har strøket på eksamenen. (Noe som for så vidt er overhengende sannsynlig tatt i betraktning av at hun mener at en differanse på 80 kroner i en eller annen retning er akseptabelt. Herrejesus!!) Hva i all verden skal jeg henge meg opp i det neste året? Bleier? Jeg er spent på hvordan livet ser ut om ett år.

Jeg heier forresten blått inn mot stortingsvalget og ber om at alle mine venner, bekjente, uvenner og andre meningsfeller stemmer blått i en eller annen variant. Jeg skal gjøre det og i tillegg skal jeg gjøre mitt aller ytterste for å holde avleggeren i magen til vi har passert rakett-tiden, for hvis Erna får slått om seg fra høsten av er jeg ganske sikker på at vi fra 1.januar 2014 får lov til å fordele permisjonen etter eget forgodtbefinnende og det har vi så inderlig lyst til. Vi verken er eller blir en rødgrønn familie; vi er blåååååå!

 

Read Full Post »