Jeg (og vi) trenger søvn. Hodet er nede på kvart kapasitet og jeg lurer noen ganger på om jeg holder på å bli gal. (Det skal sies at jeg antagelig var gal de første 4 månedene med LilleRuth, så sånn sett er jo dette en forbedring.) Som andregangsmamma er jeg kulere. Til tross for at jeg sover enda mindre. Men en del ting går på autopilot. Og jeg følger ikke klokka, sånn som jeg gjorde i første barselsrunde. I dag hadde jeg barnefri og dro på butikken (det er pausetid for hodet, jeg tar meg goood tid og tasser rundt med en kopp kaffe og later som at jeg er 21 år og singel!). Vel inne i den første rundkjøringen titter jeg tilfeldigvis bortom klokka og ser at den er 12. På formiddagen. Og skvetter skikkelig, for jeg så for meg at den var sånn 8 – kanskje halv ni. Mistenker at jeg har hatt et lite drypp. Under frokosten i dag sa Gartneren at han trodde han skulle dra på fyllinga i pausen. Han mente formiddagshvilen til LilleRuth. For sånn har det blitt nemlig!
Men jeg ER kulere og har det hyggeligere nå i runde to. Tidvis så hyggelig at jeg noen ganger tenker at vi kanskje skulle hatt tre barn. Derfor er det viktig at Gartneren så snart som mulig får kastrert seg. Men på grunn av søvnmangel (eller drypp, hvem vet?) bestilte han time på en klinikk på Hønefoss. Og det er ganske langt å kjøre når man er nypreparert i genitaliene. Timen ble avbestilt. Og vi leter nå etter en kuttedoktor som ligger mindre enn en 3 timers kjøretur unna og med kortere enn 6 måneders venteliste.
Og så bedriver jeg meget aktiv Sri Lanka-propaganda. Jeg er ganske sikker på at det kilte litt i tåa til Gartneren her tidligere i kveld, og hvis jeg bare fortsetter å dryppe frem til etter Ingolfs operasjon skal du se at jeg klarer å få oss alle avgårde rundt juletider. Hurra! Uææææ, Ingolf må ha pass! Stakkar, han har fortsatt ikke fått pass! Som de sier på diverse mammaforumer – Mammahjertet mitt blør… (Hvis de forumdamene hadde møtt meg hadde de egenhendig lynsjet meg i ripsbuska til naboen for makan til uansvarlig mor har de vel neppe sett før. Jeg reiser, tar meg en øl i ny og ne og har tenkt å slenge også barn nummer to i barnehagen når han er ett år! Mulig det er et snev av formildende omstendigheter at jeg faktisk ammer det lille spaltebarnet mitt. Skjønt liten og liten, han klarer ikke å holde inne smokk og får derfor pupp hver eneste gang han griner. Tipper vi snart sprenger vekta på helsestasjonen.) Jada, nå skal jeg snart logge av å legge meg, for den parentesen der den var vel ikke helt innafor, hva Arne-Svein?
Når barna har lagt seg i sine respektive senger tilbringer vi voksne kvelden som zombier. Med babycallen på fullt ved siden av oss. «Er det eneren? Nei, toeren. Kan du gå inn og se om han har dyna over hodet? Ja. Nei, han hadde ikke det. Jeg vil gå opp og se på LilleRuth. Jeg blir med.» Hvem skulle trodd det? Ja, hvem skulle egentlig trodd det???
Begge armer i bruk. Ikke plass til barn nummer tre. Må bestille time til snitting ASAP. Over
Myrsnipa gjør sitt ytterste for oppd(r)agelsen 