Hos jordmor, uten kjole med bøker

I dag skal jeg til jordmoren igjen, og denne gangen helt alene siden Gartneren driver og feirer at han er blitt lastebilsjåfør på Meråker. (Han kommer hjem igjen, og lastebilingen skal foregå i tilknytning til blomstene, så det er på ingen måte så dramatisk som jeg skal ha det til!) Selv har jeg skrevet liste og jeg satser alle pengene på at vi kommer gjennom både listen, blodprøver, tisseprøve og alt hva hun skulle vise seg å ha på tapeten. Blodtrykkene mine er målt gjennom en hel måned og oversendt henne på epost, så vil det vise seg om jeg består eller om vi kikker på en trykkstryk. Jeg er klar for ferie, skikkelig klar for ferie, og har 2 ganger i dag sagt til mine kollegaer: Jaja, jeg ville ikke gjort det sånn, men det angår jo strengt tatt ikke meg siden jeg er borte de neste 2 ukene.

Det er en deilig følelse å vite at feil som blir begått ikke kommer tilbake og biter meg i rumpa. Verken nå eller senere i grunnen. Det er ikke lenger min lapp vi driver på, og den lappen som er ansvarlig bryr seg visst ikke før finanstilsynet bestemmer seg for å avlegge et besøk. Man er jo ulike, og jeg har kjørt en litt annen linje, en såkalt føre-var linje. Det vil vel etter hvert vise seg hva som var lurest.

Når vi er tilbake fra ferie skal vi fylle ut papirene til Nav som gir oss rett til å drive dank i ett år mens vi ammer og skaper menneske av avleggeren. Vi skal også vandre fra butikk til butikk og hente gratispakker til gravide. Det slår meg at det som innbringer minst av disse to tingene er likevel det som tar mest tid. Men hvem takker nei til gratis bleier? Det kan man jo ikke gjøre!! (Beklager, jeg holder på å venne meg til å være hysterisk opptatt av bleiepriser, bleiepakker og bleieavtaler.) Og mens jeg venter på at jordmora vil ta i mot meg og tisset mitt skal jeg slenge innom PolarnogPyret og se på den kjeledressen vi har bestemt at avleggeren ønsker seg.

Forresten fikk jeg gitt gartnerens mamma en liten støkk i går idet hun forstod at vi allerede hadde kjøpt vogn. Dette er visstnok farmor og farfars rolle i familien Blomst, og hva skal de nå kjøpe??? Ikke vet jeg, men kanskje en kjole hadde vært på sin plass, for det finnes ikke en eneste slik i skapet, og det er heller ikke skrevet opp på listen. Stakkars lille baby Blomst, som kommer til å komme hjem fra sykehuset uten en eneste kjole i skapet! Ja, nå stryker vi vel igjen på foreldretesten. De får kjøpe en kjole. Eller en bok. Helst en bok. (Baby Blomst har forresten allerede en saftig bunke bøker, for det har tross alt mammaen klart å ordne!)

Reklame

Read Full Post »

Luhkka

Nå mangler bare vinteren, for luhkkaen er kommet!! Hurra!!

Men først; ferie!!!!

Read Full Post »

Den seriøse steinbukken

I følge stjernetegnet avleggeren ser ut til å få skal hun være en alvorlig unge, som setter seg mål og når de. Og siste del av setningen høres jo utvilsomt forlokkende ut, men første del? Skal jeg ha et alvorlig barn? Et lite pikebarn med tungsinn? Nei, det er det rareste, og det kan jeg virkelig ikke forestille meg i det hele tatt. Vi får se da, om ikke skøyeren i magen tar stjernene ved nesen og blir akkurat slik hun har lyst til. Det skal imidlertid sies at jeg passer fint til mitt stjernetegn tyren og at Gartneren utvilsomt er en fisk. Men at fisk og tyr skal lage et alvorlig barn, nei, det kan jeg ikke se for meg.

Read Full Post »

Den hormonglade gravide; Årsakssammenheng

Jeg er et bedre menneske som gravid, men når man tenker på det er det i grunnen ikke så vanskelig å være det når jeg har en partner som syns dette er like stas som det jeg gjør og som står ved siden av meg på hvert eneste lille skritt på veien. Det er enkelt å være en glad gravid dame når man vet at mannen som skal bli far er trofast, stabil og god. Det er trygt å være gravid når man kan ta for seg det priviliegiet det er å ha privat helseoppfølging gjennom svangerskapet. Det er hyggelig å være gravid når man ikke trenger å bekymre seg for det økonomiske aspektet ved det hele, for til tross for at vi ikke er rike har vi likevel nok penger til at vi kan kjøpe det vi vil og trenger.

Jeg er heldig, men dette er ikke en tilfeldig lotto-heldig, for det er en gang slik at livet består av en rekke små valg som etterhvert utgjør veien man skal gå. Jeg har vært i en liten rekke dårlige forhold hvor jeg har valgt å ikke få barn. Jeg er diagnosisert med en kronisk sykdom hvorpå jeg har valgt å ta en utdannelse slik at jeg så lenge som mulig og så smertefritt som mulig skal kunne arbeide uten å være en belastning for verken staten eller arbeidsgiver. Når jeg etterhvert forstod at Gartneren var mannen jeg kunne tenke meg å stifte familie med valgte jeg å jobbe så hardt og så mye at jeg får maksimalt av det staten vil gi meg og jeg har sparepenger nok til å bekymringsfritt handle det babyen trenger.

Ja, jeg ER virkelig heldig, men jeg tror at jeg i det lange løp har fått utdelt akkurat like mange dårlige og like mange gode kort som de aller fleste andre. Det som utgjør forskjellen mellom oss er hvilke deler av livet man anser som viktig og ut fra dette hvordan man velger å spille kortene sine. Jeg er meget fornøyd med livet mitt akkurat slik det er i dag, men det er ikke dermed sagt at jeg er uten utfordringer. Jeg har bare ikke de utfordringene som hører til stikkveiene jeg har valgt bort. Alle har et valg, og alle er ansvarlige for å velge den veien som gjør akkurat de lykkelige.

Read Full Post »

Nød lærer naken kvinne å spinne uten symaskinsertifikat

Når jeg var liten snipe i ishavet hadde jeg en håndarbeidslærer som het Rannveig. Hun skulle lære oss å sy en pute, i mitt tilfelle en grønn en med en apekatt på, og gikk knallhardt inn for oppgaven med hovedvekt på pedagogikk. Nei, forresten, ikke pedagogikk, pedanteri var visst ordet jeg var ute etter. Vel, det gikk som det måtte gå, hun fratok meg symaskinen og erklærte at jeg aldri kom til å få symaskinsertifikatet for jeg var altfor uvøren til å kunne håndtere denne typen maskin.

Kjære håndarbeidslærer Rannveig

Jeg har nå sydd 3 hengekøyer, x antall gardiner, 1 pinnsvindrakt, scenetepper samt nå senest 1 hengevugge. Jeg kan håndtere symaskinen, dette er dog IKKE din fortjeneste. Hvis du skulle finne på å forville deg til det sentrale østlandet kan du ta med deg det pedantiske sure oppsynet ditt og finne meg for å gi meg bot, for jeg kommer til å fortsette å sy ting helt uten sertifikat. Jeg kan også legge til at hvis jeg ikke hadde vært utstyrt med egen (STERK) vilje ville du antagelig sørget for at jeg aldri rørte en symaskin etter episoden, men det har du altså ikke klart. Og nei, avleggeren blir ikke oppkalt etter deg.

1 stk hengevugge

 

Read Full Post »

Og i enden av regnbuen ligger Nav

I rettferdighetens navn; jeg har klaget mye på Nav. Ikke fordi jeg har hatt så skrekkelig mye å gjøre med dem selv, men på andres vegne i forbindelse med jobben min. Men nå, nå vil jeg slå et slag for at dette faktisk fungerer, for her bare renner det inn penger! Jeg har ikke gjort noe som helst annet enn å levere den rosa lappen fra doktoren til regnskapsavdelingen og vips så tikker det inn penger i øst og i vest. Jeg fikk penger den 8. og jeg fikk penger i dag, og hvis det skal fortsette å komme så ofte er jeg redd jeg må kontakte dem og fortelle at dette er litt mye vel. Slippen som forteller hvorfor de sender meg disse pengene dukker opp en ukes tid etter selve pengene, så jeg får i edruelighetens navn la de stå i fred til jeg ser om det er riktig at jeg skal ha mer penger allerede nå. Dette lover imidlertid godt for søknad om penger mens jeg holder gulpeklut og blotter pupp, og jeg sender en vennlig tanke til mennesket som ordner alt slik at jeg slipper å kontakte Nav. Akkurat sånn skal det være, fortsett slik er du snill!

Read Full Post »

Propellgartnerinner og andre hemmeligheter

Det er turbo-rakett i hodet og det er turbo-rakett i magen! Det er helt åpenbart at lille-gartnerinnen i magen påvirkes av moderplantens humør, for mens jeg har en stressdag later hun som om hun også har det. Jeg forsøker å hinte til at hun bare skal ta det med ro, for hun har ingen møter hun skal rekke inni der, men til ingen nytte. Propell-gartner i farta!

Read Full Post »