Neeeeeeei….

Er det mulig??? Her har jeg hatt nedtelling til ferie de siste 60 dagene og når det er 3 dager igjen oppdager jeg at jeg ikke har ordnet noe som helst. Sett bort fra at vaksinering er i boks mangler vi fortsatt en runde på apoteket for å kjøpe magemidler, antibac for skitne penger og møkkete kameler, solbriller (alltid disse solbrillene, pokker for svært hode man har!), for ikke å snakke om at røykeslutten antagelig har bidratt til at ikke en eneste bikini passer.

Jeg har husket bøker, jeg husker alltid bøker, og nå priser jeg SAS og deres 30 kilos limit til himmelen!

Må løpe videre for jeg har en million ting å gjøre! (Hvorav ingen av dem gjelder ovenstående mangler, dessverre.)

Reklame

Read Full Post »

5…4…3…2…1… Borte!

Akkurat sånn kjennes det idet jeg har tatt en tablett og venter på at den skal virke. Vel ferdig med dagens uteavtaler kan jeg bevilge meg en tablett, og mens jeg venter på at den skal virke gjør jeg ferdig dagens siste eposter. Om bare 30 korte minutter er smertene borte, men det er jammen meg jeg også, der hodet går inn i pausemodus og bilkjøring bare kan glemmes. Jeg kan heller ikke snakke ordentlig eller for den saks skyld tenke en hel tanke. Det gjør imidlertid ingenting, så lenge det bare stopper leddene fra den iherdige dunkingen. Nå, snart, er det fredelig.

Og en riktig fin helg til alle!

Ps: Pass dere for Berit!

Read Full Post »

Speil speil på veggen der…

Samtidig som leddene ivrer etter sol og varme blir speilbildet mitt gradvis styggere. Det er som om det som er galt på innsiden forvrenger utsiden. I følge Gartneren stemmer ikke dette med virkeligheten, for jeg ser likedan ut, så det er altså speilbildet som er problemet. Vi er invitert på festivitas i dag og når Gartneren lurte på om jeg skulle være med svarte jeg at jeg blir med hvis jeg er fin i morgen. Jeg forstår at det kanskje ikke er det enkleste å forholde seg til, men noen ganger er det akkurat sånn.

Jeg var stygg på morningen,  men så ikke så gæren ut når jeg (etter å ha kavet i regn og ruskevær sammen med Skagerak Fibekabel før fanden fikk sko på beina) kom inn på kontoret. Mulig det går veien, men på den andre siden kan det liksågodt være at det blir hjemmekveld med bok. Bøker krever ikke at man ser fin ut, de krever ikke engang at man er ren. Veldig befriende og ukomplisert når mesteparten av tilgjengelig energi går med på å dra seg gjennom arbeidsdagene.

Jeg gløtter gjennom tidligere blogger på samme årstid og ser at dette er en gjentagelse. Det er sånn hvert eneste år, men så glemmer jeg det. Jeg glemmer at jeg tvinger gjennom dagene og higer etter sengen. Jeg glemmer at verk gjør meg sur som en padde og at alt virker som om det tar en halv evighet å gjennomføre. Jeg glemmer hvor vondt det faktisk er når verden (nei, leddene) går meg i mot og jeg blir alltid litt satt ut av hvor oppgitt jeg blir.

Jeg jobber nå med å huske hvor utrolig fort det faktisk blir bra bare jeg ankommer varmen. Jeg minner meg selv på at 1 uke varme pleier å virke gjennom de 2 neste månedene og at 2 uker derfor kanskje klarer 3. Jeg forsøker å fortelle meg selv at 7 dager er veldig kort tid, selv om jeg vet at 1 uke er som evigheten når den tilbringes med en kropp som kjennes ut som den er knekt på alle kanter. Snart, ganske så snart, blir jeg bra igjen.

Read Full Post »

Når gud skapte verden…

… brukte han 6 dager og det er tydelig at det var litt i korteste laget. Akkurat i dag er det denne mannen (http://e24.no/jobb/hvilken-kvinne-oensker-seg-en-mann-som-tar-pappaperm/20124556) som gjør at jeg tenker at gud med fordel kunne brukt et par dager ekstra. Mannen er utvilsomt flink, og han er nok også en trivelig mann siden hele 2 damer har valgt å få barn med mennesket, men at det er en selvfølge at kvinnen skal være borte fra sin jobb ett helt år i forbindelse med familieforøkelse, se det har jeg litt tyngre for å svelge!

Jeg ønsker meg et Norge der familien selv kan bestemme hvem som er mest egnet til å være hjemme med barnet og når. Ikke fedrekvote, ikke mammakvote, ikke noe av det som er staten som bestemmer hvem som skal være hvor. Jeg ønsker at vi får beskjed om at man har ett år til rådighet og så får man fordele etter hvordan familien best kan leve. For det er ikke bare hensynet til puppen som veier her, også inntekt (og fraværet av denne i perioden når man er så heldig å leve av provisjon), trivsel og hensyn til arbeidsplassen må tas med i regnestykket.

Jeg og Gartneren må være kreative når den tiden kommer all den tid jeg har provisjonslønn og han jobber i familieforetak hvor man ikke nødvendigvis kan utlyse et vikariat på 4 måneder. Det beste hadde nok vært hvis vi hadde gått fra hverandre i forbindelse med fødselen, men siden jeg har et oppriktig problem med snylting i enhver variant er ikke dette et alternativ. Det er imidlertid en tankevekker at tanken på et brudd i det hele tatt er tenkt.

Read Full Post »

Spennende reisebrev avblåses…

Egypt (og da egypterne i særdeleshet) har bestemt seg for å kaste regjeringen sin akkurat rett før jeg skal på ferie.  Noe så utrolig lite hensynsfullt! Her har jeg bestilt ferie i dyre dommer og så kan de ikke avvente en kort måned med alle sine krav om mindre tortur, drap og undertrykking? Jeg har ikke sett på makan!

Og det er ikke det; jeg er så demokratiforkjemper atte hjelp, men kunne de ikke ordnet dette litt før? Her er Kairo-turen min innstilt og Luxor er stengt. Det eneste som gjenstår er en svipptur til Betlehem og en tur til Petra. Til Petra du liksom, hvem har vel hørt om Petra? Turen er tydeligvis så kjedelig at ikke engang Apollo gidder å skrive mer enn 3 setninger om den. Men jeg er da ikke vanskelig å be jeg, så hvis Jesus stepper inn for pyramidene setter jo dette en fin stemning sånn midt i adventen, selvsagt forutsatt at israelerne holder fred, noe som antagelig ikke er en selvfølge det heller.  Videre har jo guidebøkene skrevet opp og ned og i mente om hvor spennende det er i trafikken der nede i afrikalandene, så det kan jo bli et spenstig lite eventyr likevel.

Siden de to dyreste utfluktene vi hadde kikket på er avblåst åpnes det for at ballongferden i ørkenen tas opp til diskusjon igjen.  Gartneren har et snev av høydeskrekk, men det tar jeg springfart og driter i, han får være med og så får tåregass og gråtende mennesker ligge som et lite teppe under oss der vi seilende gjennom luften drikker champagne og nyter livet!

Ps: Jeg syns det er rart å skulle reise på solferie til et land der innbyggerne slåss med livet som innsats for å få et levverdig liv. Jeg syns det er rarere når jeg leser ovenstående argumenter på nettfora og jeg syns det er rart at ikke vi nordmenn evner å se forbi nesen vår. Imidlertid anerkjenner jeg at turismen er viktig for Egypt og for den jevne egypter, og at alle penger jeg klarer å legge igjen på min ferd der nede kommer godt med. Jeg skal til og med smøre på meg så mye positivisme at en gladkristen blir kvalm av beskrivelsene mine. For så snart de har etablert et system som fungerer i Egypt er det viktig at alle næringer fortsetter som normalt. Helsikke, nå ødela ps`en min hele innlegget!

 

Read Full Post »

Dag 26 – Dette ler jeg alltid av

Fugler er nesten like gøy som fjert!

 

Read Full Post »

Oppvekstvilkår

Og så hørtes du ut som om jeg skulle avlevere et essay om barneoppdragelse og det som verre er. Jeg skal ikke det. Isteden skal jeg skrive bittelitt om barneoppdagelse.

Jeg har 2 søte tantebarn og Gartneren har 2 søte onkelbarn. (Jeg syns mine er absolutt finest, men ikke si det til noen!) Når jeg og Gartneren ferierte i ishavet i sommer lekte vi mye med tantebarna. Den ene dagen vi kom på besøk erklærte minstingen stolt; I dag skal vi ha samisk mat til middag! Samisk mat (her presentert ved Bidos) var åpenbart stas. Gartnerens tilsvarende onkelbarn ville nok ikke visst hva samisk mat er. Jeg vet heller ikke hva som er søringbarnas ekvivalent (jeg liker virkelig dette ordet!) til den samiske kulturen og alt det fine vi får fra den nordpå. Jeg har vridd hodet og forsøkt å finne noe som de kan skryte på seg er deres eget spesielle, men finner ikke noe. Og selv om det beviselig er flere samer sørpå enn nordpå er ikke søringsamene spesielt synlige. Nordpå har vi vår egen lille ekstrakultur, som selv vi ikke-samer kan nyte godt av. Samene er med på å lage hele kulturen nordpå enda mer fargerik enn den allerede er og jeg er så stolt av å være oppvokst i finnmark!

Siden jeg mener at ethvert menneske burde ha smakt samisk mat, og at ethvert barn bør kunne forholde seg til Rudolf både som nissedyr, middag og arbeid, serverer jeg i helgen (når vi får storfint besøk fra Italia) samisk mat. Og når julestyret har lagt seg skal jeg jammen meg invitere Gartner-barna på aking og samisk mat. Det er så fint med vinter!

Ps: hvis noen nå syntes at innlegget var forvirrende kan jeg bekrefte at det er riktig. Jeg har drukket aldeles for mye kaffe etter en relativt marerittfylt natt.

Read Full Post »