Bevisførsel:
– Jeg digger Madeira!
– Jeg elsker Gibraltar!
– Jeg står opp kl 6 hver morgen og hører på P1.
Satser likevel på at jeg har gode 40 år igjen for jeg har litt småtteri jeg skulle gjort før jeg dævver.
Bevisførsel:
– Jeg digger Madeira!
– Jeg elsker Gibraltar!
– Jeg står opp kl 6 hver morgen og hører på P1.
Satser likevel på at jeg har gode 40 år igjen for jeg har litt småtteri jeg skulle gjort før jeg dævver.
Publisert i Uncategorized | Leave a Comment »
… og søvn! Jeg tok med meg Ingolf og stakk til Gibraltar. Det er så godt å se noe annet enn hverdag og det er faktisk deilig og være på reise alene. Vel, alene er jeg jo ikke, men jeg får vært alene med hodet på kvelden. Nå sover Ingolf i vognen ved siden av meg mens jeg drikker et glass vin og venter på solnedgangen. Han er et takknemlig reisefølge som stort sett ikke klager særlig på mine forslag. Sånn bortsett fra i går kveld, hvor han våknet og skrek hele restauranten ut av sitt gode skinn. Hovmesteren visste imidlertid råd, for mens jeg bukserte brølende småbarn til rommet fulgte han hakk i hæl med både mat og drikke slik at jeg kunne spise på rommet når Ingolf hadde fått Teddyen sin og sovnet igjen. I kveld har jeg hatt vett til å legge Teddy i vognen sammen med han, og med det tipper jeg han vil sove seg gjennom middagen.
Gibraltar er et kult sted og i morgen tar vi taubanen til toppen av rocken for å hilse på apekatter, grotter og andre fiffige ting!
Publisert i Uncategorized | Leave a Comment »
… og søvn. Jeg klikket meg inn her for å si noe, men det eneste jeg tenker på er at jeg vil sove. Jeg trenger å begynne å jobbe igjen. Og treffe mennesker. Og lese bøker. Håper ikke mammazombi er en permanent tilstand. Og så håper jeg at jeg og pappazombien kan reise til Dolomittene og drikke vin. Snart. Men først skal jeg og Ingolf en tur til Gibraltar. Og være litt søvnløse der, tenker jeg.
Publisert i Uncategorized | Leave a Comment »
Så stod jeg der og byttet bleie i sedvanlig halvsvime og tenkte på at det er 2017. Ja 2017…. 2017-1981=…. 36… Hva?!? Blir jeg 36? Er jeg 35??? Hvor ble det av 35årsdagen min? Det er jo nærmest en rund dag!! Og så er’n borte!
Når gartneren kom hjem forklarte jeg ham at siden jeg ikke husker verken kake eller fest i fjor blir jeg herved 35 i år. Og jeg forventer både fest og kake!
Hvis det uteblir bare fortsetter jeg å fylle 35 til noen lager fest nemlig.
Hilsen sliten småbarnsmor 34
Publisert i Uncategorized | Leave a Comment »
… variasjoner av temaet babybæsj? Der jeg tidligere var et relativt oppegående menneske som kunne snakke med mennesker om dagsaktuelle temaer er jeg nå redusert til et vrak som kun er opptatt av to ting – søvn og bæsj. Vi har prøvd å kutte nattpuppen i en uke. I natt kapitulerte jeg. Fullstendig. Jeg orker ikke å høre på at han gråter og han har derfor fri tilgang til puppen igjen. Søvn og bæsj. Han sover bedre når han ikke må rase over manglende nattmat og jeg er faktisk hakket mer uthvilt når jeg har tilbragt 3 sovende timer i stolen. Og så satser vi hele Google på at nattpuppen fikser bleiene og at jeg snart slipper å lese mer om grønn bæsj. Orker ikke mer grønn bæsj. Ny teori er at han slutter å våkne på natta når vi flytter han på eget rom. Ja?
PS: Hvis man ikke blir skilt i løpet av babyens første leveår kan man overleve alt! Her en morgen stod jeg i dusjen og tenkte at hvis jeg går fra gartneren kommer jeg til å få sove annenhver uke. Ja, sånn har det blitt, jeg har blitt gal.
Publisert i Uncategorized | 5 Comments »