Dager og dager

Det tikker og går mot Egyptland, og i mellomtiden raker jeg løv (og tidvis drar jeg til og med løv av trærne). Jeg venter på vinteren; min favoritt-tid! For ja, vinteren er min favoritttid, selv om den gjør sånn at jeg og leddene mine må på tining i sydenland med jevne mellomrom. Når Egyptland er unnagjort satser jeg alle snickersene i boksen på at vinteren har ankommet og at jeg, med mine nyinnkjøpte slalomski, kan reise og lage blåmerker med tilhørende kiling i magen.

I den store foto-saken har verden stoppet opp fordi jeg skal vise et barndomsbilde og boksen med disse ligger på loftet. Nå er det jo sånn at jeg daglig passerer loftsinngangen opptil flere ganger, men så gidder jeg visst ikke å dra ned trappa og kikke opp. Jeg har tilogmed bestemt meg for hvilket bilde jeg skal vise; nemlig det bildet der min mor har stylet meg. Det er jo ikke til å skyve under en stol at jeg stort sett var et ganske møkkete og aktivt barn med hår i vill uorden og rust, sot, etc på klærne. På dette bildet derimot har min mor tøylet krøllene og tatt på meg en hvit genser med rosa blomster på. Jeg ser virkelig presentabel ut. Imidlertid kan man lese ut av bildet at det antagelig ikke vil vare, for jeg står oppå et bord med armene i været og hele meg sitrer av for mye sukker. Jeg antar at det tok i underkant av et kvarter før krøllene stod som et vulkanutbrudd ut av hodet og genseren var kastet i en krok av all løpingen. Bildet er morsomt, syns jeg, for det viser min mors iherdige forsøk på å lage en datter som ikke kryper under kaia i jakt på kontepella og andre rariteter.

Helgen byr på hele tre konserter og jeg koser meg med at en november-helg kan ligne på festival. Ila Auto sparker helgen i gang i dag sammen med Lucky Lips, og det kan jo ikke gå galt med bluegrass på en fredag! Vaskebrett til folket, skrek damen, før hun gikk til valg som diktator. Den noe mer sedate Sivert Høyem skal underholde med på lørdag, før Melissa Horn får æren av å runde av søndagen. For en herlig helg, for et herlig liv!

Reklame

Read Full Post »

Ja, så var det nytt igjen da…

Ikke fordi jeg er så veldig moderne av meg, men mer fordi jeg har problemer med å bli for lenge på samme sted. (Beklager til eventuelle ekser som tar denne enkle fremstillingen ille opp og til Gartneren (som muligens en gang er eks to be; jeg advarte deg!) Det er dårlig impulskontroll, og rotløshet (jeg velger her å skylde på mine foreldre som røsket opp hele sine liv for å lage bo i Finnmarka; sånt setter garantert spor i genene!) og et lite snev av at hele meg kjedes av nettopp meg.

Når man flytter blir man den kule nye ungen i klassen. Den ungen som har mulighet til å være akkurat hvem den vil i nøyaktig 3 uker før den faller tilbake til gamle og kjente vaner og blir seg selv. Når jeg flyttet i 2.klasse kunne jeg karate. Jeg kan det ikke nå heller, så ikke tro på meg hvis jeg sier det!

Når det er sagt vil ikke dette bli noen revolusjonerende blogg, like lite som de 6 forestående har blitt det. Men noen ganger er jeg morsom, andre ganger er jeg dust og et par ganger i året er jeg på gråten.

Jeg er Myrsnipa; født og oppvokst i ishavet på Finnmarka, overlever av et år i Bergen (hjelpe meg) og nå villfaren lemen i søringland. Det går greit, jeg har snart vært her i 10 år og er god på kamuflasje…

Read Full Post »