Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for april, 2014

Lilleruth har fått sin førstevaksine; 2 sprøyter, 1 i hvert lår og det sinteste ansiktet vi har sett! Nå vil hun bare kosesove. Siden Gartneren har en etterlengtet fridag tok han med seg hund og barn ut på trilletur sånn at jeg kunne få en time på sofaen med bok. Idet jeg var ferdig å rydde etter frkosten, bake brød, rydde bort klær, stable ved og sette på enda en maskin fikk jeg 10 minutter før de var hjemme igjen. Så tømte Gartneren en halv liter vann bak sofaen, sånn at vi fikk vasket der for første gang på et halvt års tid og så sovnet de begge i bestefarstolen. Selv gjør jeg nytt forsøk på bok. Jeg er nede i 1 bok i måneden og er svært billig i drift!

20140417-114746.jpg

Reklamer

Read Full Post »

En tilfeldig sms

«Æ blei muttesen, her på tampen av dagen. Ongen e søt, men vanskelig å legg. Æ har kanskje klart det nu, men sett likevel på alerten på Ruthrommet. Æ vil ha marsipan i belønning. Du kan kjøp marsipan te dæ sjøl åsså, som belønning for at du e så flink gartner. »

Sånn går dagene. Leddene er dritt, men det er sol og da går minus bort i pluss. Jeg må sprette opp halvparten av lappeteppet jeg har sydd, men det kan jeg gjøre en helt annen dag. I morgen er det vaskedag. Det blir fint. Gartneren jobber mye, så nå gleder jeg og barnet oss bare til vi skal reise avgårde for å passe 80 (+/-) huskyer, 2 geiter (den tredje er henrettet grunnet dårlige manerer) og 1 rein.

Read Full Post »

Hormoner på tur

Jeg opplevde ikke så mye hormoner når jeg gikk gravid, men nå når jeg er i ammeland har jeg flust av dem! Og de gjør meg uvanlig nærtagende og ganske irrasjonell. Min bror kritiserer reisingen min og mener det er usunt for babyen. Vanlige meg ville sagt haha, du er sjalu. Hormon-snipa går fullstendig i forsvar, blir skikkelig lei seg, bruker masse energi på å fortelle seg selv at hun ER en god mor, må få dette bekreftet av Gartneren og bruker likevel enda mer energi på å være trist. Jeg ser at Lilleruth har det bra. Og hvis jeg skulle nedlatt meg på hans nivå kunne vi sikkert diskutert graden av lykke hos våre respektive barn. Diskusjonen er imidlertid helt unødvendig for faktum er at vi begge gjør det beste for våre barn ut fra oss selv og våre forutsetninger. Jeg må dra hjem nå. Jeg orker ikke høre på dette mer. 1 dag igjen. Jeg savner Gartneren. Og livet på det sentrale østlandet. Jeg passer ikke inn her. Jeg forstår ikke hva folk snakker om, og jeg vet ikke hvem de sladrer om. Sladderen hadde vært uinteressant til og med om jeg hadde visst det. 1 uke er for lenge. Neste gang booker jeg 5 dager, det burde gå bra, det gikk bra i 5. Hvis jeg hadde villet det kunne jeg slått min bror i bakken med forhold der han er en dårlig forelder, jeg gjør det ikke. Jeg er glad i ham, men 1 uke er for lenge.

Og så fikk vi ikke barnehageplass. Så nå skal jeg bruke et halvt år på å trylle frem en løsning. Det kommer til å gå fint. Gartneren skal trylle sammen med meg.

Read Full Post »

Jeg er hjemme. I ishavet. På godt og vondt. Jeg får brynet tålmodigheten ved å bo i selsamme hus som mine foreldre. Denne gangen mer enn ellers siden mitt reisefølge legger seg kl 7, og krever at puppen deretter holder seg hjemme. Tidligere har jeg kunnet stikke nesen ut for luft, men nå trykker jeg innendørs helt til det er leggetid også for de store pikene. På den lyse siden ser jeg at min mor koser seg med Lilleruths nærvær og selv blir jeg glad av å se at min far gløtter opp i vogga når babyen ligger der for en liten lur. Min brors holdninger og andre spesialiteter er tyngre å tygge når leddene er på vranga og på vranga er de virkelig her halve Finnmarka er stengt i stormen. Jeg har ikke vært utenfor døra på 2 dager, men i morgen må jeg ha luft så nå er det bare å få gannet vinden ned i kuling! Min bror tok nyheten om at Lilleruth ikke skal for presten (før hun eventuelt går dit på egne bein) dårligere enn min mor. Begge deler er overraskende, min mor burde blitt sintere enn hun ble og min bror er ikke kristen nok til å bli så sint. Jeg forsøkte meg på en jegleggermegikkeidinoppdragelse, dog uten hell. Så der er jeg plutselig glad for innetiden, så slipper jeg ekstraforestillinger på temaet. Krisen ville vært total om de to nå fikk snakket om den forestående navnefest og således fikk blod på tann. Kjære noen. Kan de værsåsnill værsværsåsnill ikke snakke om det før jeg har reist??? Det spiller ingen rolle for utfallet, navnefest er bestemt, men det blir så innmari masete refreng. Jeg ler likevel litt av at min brors meninger om mitt liv gir seg uttrykk i hans barns utsagn. Han har garantert glemt at små gryter har ører, og jeg er stemplet som turist. (Dokker fær jo bare rundt som turista!!) Når verdens skjønneste niese så lurte på hvordan vi har råd til det valgte jeg den særs usympatiske sparkefoten; «Vi røyke ikke, å dermed kan vi bruke den delen av budsjettet på å reise. «Tenker det er et stykk barn som nå kommenterer at noen svir av sommerferien hennes. Hvis ett menneske til kommenterer at babyer ikke bør reise utenlands må jeg gi de en vinge. Det er ikke utenlands som er problemet, det er innenlands! På veien hit var det som å reise med en 60cm lang fyllik, som sovnet og hikket, gråt og lo, samt spiste og drakk uten måte. Hun ble reisesyk av turbulensen på det store flyet og kastet opp over hele meg, og idet vi fikk plantet rumpa ned på det lille presterte hun å servere hele todagersbæsjen i bleia. For de av dere som ikke reiser så mye nordafor folkeskikken føler jeg for å forklare at det ikke lar seg gjøre å skifte bleie på Widerøeflyet som frakter oss den siste lille skvetten til ishavet. Så der satt vi da; jeg helt utspydd og ungen full av bæsj, og så sovnet hun! Og snorket! Det er enda godt hun er så pen. Og snill. Og min. Man kommer langt med blodsbånd. I morgen er det en ny dag, og min mor kommer utvilsomt til å gå ut av sin vei for å lage god mat til oss alle. Dette gjør hun ene og alene fordi hun er glad i oss. Min bror og hele bøtteballetten kommer til å komme innom fordi de ønsker å være sammen med oss. Min far kommer til å være i huset og stikke nesen innom rommet fordi han syns det er koselig å snakke med oss. Det er når de driver meg mest til vanvidd at jeg best husker hvor glad jeg er i dem. Man kommer langt med blodsbånd!

Read Full Post »