Hæ…?

Jeg har hodet så langt oppi min egen livmor at jeg evner ikke lenger å verken tenke eller snakke om noe annet. Jeg hører på mine venninner fortelle om manneproblemer, jobbhistorier og ferieanekdoter og mens de snakker tenker jeg; Skulle jeg kanskje bare løpt innom Boots-apoteket og kjøpt den pumpen eller…? Og hvis jeg mot formodning skulle ramle over et emne som jeg faktisk syns er interessant, uten at det handler om svangerskap eller baby, kan du være helt sikker på at Lilleruth gir meg et spark, bare sånn for å holde fokus. Dette har resultert i at jeg er verdens kjedeligste menneske, og jeg forstår at om det fortsetter slik vil ingen leke med meg. Og det er greit, for hvis ikke jeg kan snakke om Lilleruth gidder ikke jeg heller. Og idet jeg tenkte denne tanken ferdig forstod jeg plutselig poenget med barselgruppene. For der jeg, i min uvitenhet, gikk rundt for et halvt år siden og tenkte at jeg ikke nødvendigvis hadde noe til felles med noen bare fordi man hadde født nogenlunde samtidig, må jeg nå spise i meg disse ordene og innse at jepp, jeg skal omgås mennesker ene og alene for å få dyrke min nye, og eneste, hobby. Navlebeskuelse får en helt ny mening. Og dette viser seg i alt! På stuebordet ligger svangerskapsmappen, babykrønikeboken samt svangerskapsboken, mens krimmen jeg har holdt på med i 3 uker nå ligger henslengt på en kommode i gangen. Jeg har 7 uleste bøker, hvorav minst 2 av dem garantert er bra, men jeg har ikke engang gløttet på dem. Når jeg var på bokhandelen i går var jeg kun i babyavdelingen og kikket ikke engang i billighaugen. Jeg er rasert, mentalt, og er redd for at jeg aldri vil bli meg selv igjen. Kanskje jeg for evig og alltid vil synes halsbrann er et tema man kan snakke i timesvis om. Herrejesus… Skjær meg løs fra meg selv!

Reklame

Read Full Post »

Hodet står på kok

Etter en 3 ukers tid med usedvanlig dårlig søvn gikk jeg til det skritt å bestille en slik ammepute for bekkeløsninger og andre problemer. Den fungerer! Men det er ikke det jeg skal fortelle om, for jeg skal fortelle at jeg etter å ha publisert et usedvanlig anbefalende innlegg på et slikt et mammaforum tok meg selv i å ha blitt en sånn en, en sånn halvrosa anbefaler! Og jeg vil ha meg frabedt å være en slik en! Til tross for at jeg våknet uthvilt og uten vondt kl halv åtte! Jeg klarte (antagelig på grunn av nok søvn) å la være å legge inn det anbefalende innlegget her, for tross alt; hvem av dere vil ha bruk for det? Meg bekjent er verken Sotengelen, Figen eller min far spesielt gravid. Så isteden kan jeg fortelle om et par andre oppdagelser:

– Når man har linfrø i brøddeigen får man rar ånde når man spiser brødskivene. Ikke dårlig, men heller ikke god, bare rar.

– Hvis ingen passer på kollegaen gjør han fortsatt like mange feil, det er bare ingen som oppdager dem før de begynner å koste penger. Har jeg nevnt at jeg sitter på eget kontor og jobber med radon-utsendelser mens jeg hører på Lønsj på P1 og ler? Ja, og mens jeg nevner det med radon, fra 01.01.2014 skal alle utleieboliger i Norges land være radonmålt. En måling foretas på vinteren (satt fra oktober til april) og sporfilmer skal registrere i 2 måneder før den sendes inn. Så hvis du bor i utleiebolig må du sparke utleieren i rumpa, for han gjør det neppe selv, med mindre han er en av mine utleiere, som jeg sparker i rumpa. Hvis rapporten sier at det er mer enn 100bQ per kubikk må det ordnes med tiltak. Radon er en av de fremste kildene til kreft. Dette er viktig! Og så tilbake til tant og fjas:

– Det er blitt så kaldt at vi fyrer i peisen. Her, i Vestfold-landet! Jeg syns det er koselig for stuen vår er finere når det er mørkt ute.

– I dag skal jeg på tjukkastrening, men først skal jeg møte en venninne på kafe og der skal jeg spise sjokoladekake! Jeg har gledet meg i 3 dager!!

– Gartneren kikker på stellebord. I fleng. Det vi skulle ha er gått ut av produksjon, og nå ender vi opp med et fancy ett. Faens, der var jeg i gang igjen. Jeg beklager altså, men hodet står på kok. Her for litt siden begynte jeg å se på et unge mødre-program fra Storbritania på nett-tv. Jeg tok meg i det og fikk slått av, men jeg slo det altså på og det er ille nok. Hjelpe seg, hvordan skal dette gå? Jeg kommer til å bli en sånn. Det er eneste mulige utfall hvis ikke noen kommer og gir meg en kakk, og puffer meg inn i et annet spor. Litt sånn som på toget Thomas. Neeeeei!

Read Full Post »

Oisann sveisann

Jeg har skulket tjukkastreningen. For å være hjemme å vaske huset. Og henge opp Venezia-maskene. Halveis i vaskingen tar jeg meg en kaffepause, alene. Det går trått, absolutt alt går trått. I følge fysioterapauten skal jeg bøye meg i knærne når jeg skal hente noe på gulvet. Leddgikten protesterer høylydt, og dette ender som regel med at jeg må ta meg en liten pause når jeg først er der nede før jeg tar sats og kravler meg opp i stående stilling. Jeg tillater meg selv å sutre litt, til tross for at jeg faktisk er en ganske så frisk gravidus. Leddene hadde vært dårlige uansett og da gjenstår bare en skranglete hofte-rumpe-rygg ting samt et ørlite fordøyelsesproblem som jeg iherdig forsøker å løse med svisker. Uhumsk smak, men tidligere vist god effekt. Visste dere forresten at butikkene fortsatt selger sviskekompott? Men hvis vi ser bort fra at jeg trenger en god del mer pauser enn før, og at jeg tidvis velger å krabbe istedenfor å gå, ja da er jeg i kanonform! Og i kanonform kan man godt beskrive resten også, for jeg har lagt på meg 10 kilo. Av de totalt 15 jeg er tillatt av Internett, jordmor og mannen til fotballfrue. Tatt i betraktning at Lillerutt skal bli et par tre kilo tyngre er jeg egentlig ferdig med å legge på meg nå. Og det sier seg vel selv at når jeg har 14 uker igjen til pops vil planen sprekke. Så i dag var jeg hos ernæringsmenneske. Hun konkluderte med at jeg spiste for lite. Jeg har fått en lapp med antall måltider i løpet av en dag og beskjed om å holde kontakten hvis det blir vanskelig. For lite, skvatt jeg, her jeg har gått hele ferien og trodd at hun skulle ta fra meg et måltid. Vi får nå se, sa jeg i en belærende tone, før jeg tok meg selv i det og innså at damen faktisk har gått skole for å lære seg dette og jeg kan ingenting om temaet. Så da spiser jeg mer. Hører du, Lillerutt, det er bare å ta for seg! Og så skal jeg spise magnesium, men jeg har glemt hvorfor. Kanskje det hadde noe med husken å gjøre? For mitt tidligere så lysende hode har en tendens til å pause seg noen ganger. Mange ganger. Ofte faktisk, og jeg er ikke lenger en dame man kan regne med at husker ting. Kanskje Lillerutt har tatt egenskapen? Det er i tilfelle greit, fin egenskap å rekvirere inni der. Hvis hun nå bare lar et par av de dårlige ligge blir dette finfint. Det er tomt for kaffe. Noe som antagelig betyr at kaffepausen er over. Kan man ta en kaffehvil? Nei, man kan vel ikke det.

Read Full Post »

Avferiert

Vi har ankommet Charles de Gaulle, og venter på at SAS skal frakte oss hjem. Det er på tide, for jeg er grådig lei av både croisanter, restaurantmiddag og ikke minst koffertpakking. Jeg liker som kjent ikke å pakke kofferten, og det er dermed ekstremt urutinert å legge ut på en ferie som innebærer at denne skal pakkes nesten daglig. Bortsett fra det har ferien vært knall, ja, og dustete Cannes! Flyplassen til Charles er imidlertid en skuffelse, for her vi punktlige har innfunnet oss i nærheten av gaten viser det seg at flyplassen disker opp med en kiosk, en taxfree (som er mindre enn den i Kirkenes) samt toaletter. Man skulle trodd at Paris ville by på mer, men de antar vel at vi har brukt opp alle pengene våre i sentrum. Det har vi selvsagt ikke, for samlet shoppingresultat er som følger; 2 dresser til Lillerutt, 1 bukse til meg (tom for rene bukser og det var billigere å kjøpe enn å rense), 1 par sko (som var skamdyre!!), 1 magekrem fra L’loccitane (som lukter lykke og nyforelsket) samt 1 karikaturtegning. Vi er fornøyd vi! Ja, det var altså Paris-shoppingen, vi har også med oss 4 masker fra Venezia, 4 by-magneter (vi glemte Wien!!!!) samt ufattelige mengder med hotell-såper og ett par badesko.
Ellers kan vi rapportere om at jeg liker Italia best mens Gartneren foretrekker Frankland, noe som er like greit, for jeg klarer ikke å si au revoir, det blir bare en slags aurevojr. Arrividørkji derimot, se den er det sving over. Jeg tror imidlertid ikke Gartneren foretrekker det franske kjøkkenet, for vi har spist mer italiensk enn fransk på siste del av ferien.
Vi har ledd mye, Lillerutt har herjet i magen og sparket til en massøse så hun skvatt bakover, spist masse god mat, noe dårlig mat, og gått og gått og gått. Rumpa mi er sightseeing-stram og jeg skal snarest anbefale dette inn som ny disiplin til Sats. Massøsen fant vi forresten på en Hammam jeg dro med meg Gartneren til. Særlig lengre unna hans komfortsone kommer man nok ikke og jeg lo meg nesten ihjel i det en stram tyrkisk matrone røsket tak i min spinkle mann og skrubbet av ham øverste hudlag med en iver som Hitler ville misunt! Hammam var forresten knall, så det blir nok en gjenganger på senere reiser. Det finnes ikke slik i Tønsberg, men kanskje i Oslo?
Et knippe bilder fra Franklandseventyret følger, og neste innlegg vil dermed gå direkte tilbake til groingen av Lillerutt.

Read Full Post »

Hustled

Vi har landet i Cannes. På et 4-stjerners hotell. Skjønt de fire stjernene synes kun på prisen, for standarden er en-stjernes og servicen holder til en knapp toer. Cannes har alt i alt gjort et så dårlig inntrykk at vi setter oss på 1.tog til Marseille. Neida, nå løy jeg litt for dramatikkens skyld, for vi setter oss på dagens 3.tog, etter å ha spist mer enn jeg egentlig har plass til i magen siden vi betalte 160 spenn for frokosten. Dette er feriens 6.hotell og det første vi er misfornøyd med. Og jeg kan legge til at jeg ikke anser oss som misfornøyd med den polske sovekupeen hvor vi sov i 10-minutters intervaller. Der stod prisen tross alt i stil med produktet. Ut over det kan jeg rapportere at Gardasjøen var fantastisk!!! Helt fantastisk!! Og siden vi kunne konstantere at verken charterturister eller russere hadde funnet den er det hit våre sol-og badeferier legges fra nå av.
Vedlagt et knippe bilder igjen. Her ser vi bad i Gardasjøen, udelt glede over gratis stæsj på tog samt surmuling over lang dag på møkkete italienske tog. Måtte bare franskmennene ha en annen hygienestandard! Når 1.klasse oser tiss er man udelt glad for at man slipper å oppholde seg på 2.

Read Full Post »

Jeg er på eventyr!!

Et knippe bilder, for spesielt interesserte, herunder pappa.

Her ses Krakow, Wien, Venezia, diverse transportetapper samt dvergrommet vi har fått tildelt i Sirmione. Vi har det topp!!

Read Full Post »