Mitt lille vakre barn…

Den siste uken har vesle veikja nektet å sove. Plent! Jeg har mistenkt tenner, men årsaken er forsåvidt irrelevant, det kan liksågodt bare være et nykke. Men hun er ikke en grinende våken baby, bare en våken baby. Som smiler veldig mye. Nabokonen har forbarmet seg over oss og kommer hver ettermiddag kl 6 slik at jeg får foret hunder, geiter  og rein. Først kom hun for å være snill, nå tror jeg hun kommer fordi hun har blitt glad i min lille smilende baby. Hennes yngste barn er konfirmant om 2 uker, og da er det sikkert fint å få luktet og lekt med liten glad baby.

Det lille mennesket som vi har laget er i ferd med å bli seg selv, dag for dag. Hun snur seg fra rygg til mage og blir illsint for hun vil ikke ligge på magen. Hun klarer unntaksvis å snu seg selv tilbake til rygg, men mesteparten av tiden vræler hun bare til hun blir snudd. I dag tok jeg henne i å ule, og det skulle bestemor ha sett, da hadde det blitt baluba…

For halvannen uke siden begynte hun å le, og hun har like smittende latter som min bror. Jeg elsker latteren og gjør mitt ytterste for å lokke den frem hvert våkne minutt. Samme dag som hun begynte å snu seg rundt fant hun tærne sine, og jeg ler av stellegymnastikken. Hun forsøker å fange verden, forstå alt rundt seg og nå, akkurat nå, ser jeg at jeg vil følge henne hele veien til hun går avgårde på egen hånd. Jeg fanger verden gjennom hennes øyne og nyter all gleden.

Mitt lille vakre menneske som skal lære seg livet, ved hjelp av oss, men likevel på egen hånd. Vår lille datter som skal lære seg å tåle livet. Den lille nydelige piken som skal bli stor. En gang. Men ikke i dag.

 

 

Reklame

Read Full Post »

Alle tings iboende ….

Husker dere at jeg sa det gikk fint? Vel, i dag har det ikke gått så fint. Det begynte elegant med at Lilleruth ikke ville sove. Ikke tale om. Hele dagen. Men så sovnet hun, hurra! Og sov akkurat lenge nok til at jeg fikk gått ut, og foret kanskje 11 hunder. Og så begynte hun å gråte og jeg måtte inn igjen. Huskyer forstår ikke at de skal få mat litt senere. Når de ser at naboen har fått mat, og så ser at materen går, ja, da går de fra konseptene og uler. Mye! Så etter halvannen time krøp jeg til korset og ringte hyggelig nabokone som kom for å passe det meget våkne og meget blide barnet mitt. Nuh, går det veien, tenkte jeg, og hyret på meg for å fore videre. Det første som møter meg når jeg kommer ut er en haug med løse valper. Stemmer, de er løse ja. Jaja, da har de i hvert fall spist! Og så kommer det en voksen husky. Hvem er du, tenker jeg, før jeg snartenkt løfter henne opp og plasserer henne i lastebilen i påvente av en åpenbaring på hvorvidt hun hører til her eller noe annet sted kanskje. Jeg trasker opp for å lete etter et tomt hus, og på veien opp hopper reinen Mats over skigarden. Og struper nesten seg selv. Før han får panikk av alle de løse valpene som svermer rundt beina på han. Jeg tenker men i svarte sa…. helv… fa…. Og ringer til samen som lovte å hjelpe meg hvis det var noe med reinsdyrene. Kona til samen svarer og er svært lite villig til å hjelpe til. Noe som gjør meg så sint at jeg faktisk får løsnet på båndet til Mats, og flyttet ham rundt til der han skal stå på egen hånd. Stakkars reinen torte vel ikke annet enn å følge med. Sånn, da hadde det gått enda en halvtime uten at de stakkars huskyene hadde fått mat, og støyen kan antagelig høres til Tromsø. Jeg freser gjennom foring, får inn alle valpene i valpegården, forer de stakkars geitene som ikke klarer å lage nok lyd til at de er prioritert i foringskøen, før jeg til slutt forer reinene som ikke lager lyd i det hele tatt. Jeg er gjennomsvett! Når jeg kommer inn treffer jeg på verdens blideste unge og den herlige nabokona. Jeg tror jeg elsker henne! Nabokona, altså. Ja, og ungen min. Herrejesus for en kveld! Jeg er garantert straks tilbake på før-gravid vekt, og hvis det er noen andre post-gravide som trenger å gå av seg noen kilo kan jeg på det sterkeste anbefale Bardu Huskylodge!

Jeg legger til at jeg koser meg. Det er fantastisk her. Men bedre enn dette når ungen sovner og reinene holder seg der de skal være. Og ja, jeg har flyttet den villfarne hunden tilbake på plass. Hun hørte til her og i følge kartet er det Foxy som hadde tatt seg en tur.

Read Full Post »

59 hunder, 2 geiter og 4 reinsdyr

Jeg og Lilleruth er barnevakter for 59 hunder, 2 geiter og 4 reinsdyr. Det går så det gviner! I dag bestemte Lilleruth seg for at hun ikke skulle sove i løpet av dagen, og hun var i et aldeles fortreffelig humør når det nærmet seg leggetid. Selv begynte jeg å bli skikkelig engstelig for at alle disse firfotingene skulle måtte gå sultne til sengs. (Skjønt de 59 går nok ikke til sengs, de holder støykalas til naboene kommer bort og lurer på hva i svarte jeg driver med!)

 

Reinsdyrene er fredelige vesener og 3 av 4 spiser nå av hånden min. Kasper er sta og engstelig, mens Jesper, Jonatan og Mats er glad for litt kos. Magnus ble spist av en gaupe i fjor. Jeg liker reinsdyr. 

Gråhild, den ene av 2 gjenstående geiter, prøvde seg på en kjapp en første kvelden jeg var her. Litt sånn, du er ny, skal tro om jeg kan bestemme over deg.Jeg var imidlertid forberedt på dette og ga henne en kjapp rapp over ryggen med raka og vips så var vi venner! Ellers leker jeg med de 6 valpene, og koser med den pensjonerte innehunden Mille. Dagene flyr avgårde og vi er stort sett godt inne i rutinene. Jeg må si at det overrasker meg at dette går bra, for det var med skrekkblandet fryd jeg satte meg på flyet nordover. Nå innser jeg at det er dette jeg har savnet. Litt mening, og litt tungt arbeid å spe ut dagene med. Lilleruth har en gladere mamma, og jeg har dermed også en gladere baby.

 

I går lo hun for første gang. Hun satt på fanget mitt og hoppet opp og ned mens vi hørte nyhetene på radioen og jeg verset reglen stakkars Petter Northug. Det trillet babylatter og jeg lo med. Ikke desto mindre syns jeg denne latteren sammenholdt med at hun kronisk sov seg gjennom samtlige disipliner Northug gikk i OL vitner om at hun rett og slett ikke liker den morsomme trønderen. Makan!

Her i nord bruker våren mer enn 2 dager på å ankomme, og for hver dag som går ser vi mer av skigarden. Det er deilig å oppleve lang vår med kuldegrader på natten og nydelig vær på dagen. Jeg har savnet det. Til helgen kommer kanskje Gartneren på halvannet døgns visitt. Forutsatt at det søringske skitværet fortsetter og at folk har vett til å ikke kjøpe blomster. Vi krysser alle fingrene for babylatter, badstu og bursdagsmiddag. 

Read Full Post »