Om det å føle seg nyttig

I dag har jeg vært kjøpsmegler for et vennepar. Det vil si at jeg har vært sammen med dem og holdt de i hånden gjennom en budrunde. Nervepirrende for dem, veldig gøy for meg! Vi har snakket strategi, og jeg har forklart hva megler sier og hvorfor han sier det. Hvorfor vi skal svare det vi svarer, og hva megleren i ettertid formidler til selger. Vi er snart i mål, og de er i ferd med å kjøpe leiligheten til en pris som ligger 350 000 unna det de hadde valgt å legge seg på dersom jeg ikke hadde vært der. Det er veldig gøy å sitte på den andre siden av bordet, og det er utrolig deilig å føle seg nyttig!

Reklame

Read Full Post »

Syrommet

Jeg har ikke eget syrom, men nå som jeg er på nav er i grunnen hele 1.etasje syrom. I hvert fall så lenge resten av familien er på arbeidet sitt. De siste to ukene har jeg produsert lekehus til LilleRuth, og nå skal jeg skryte av resultatet:

Jeg kunne spart meg alt bryet med å lage dør, for LilleRuth tar konsekvent snarveien under, men bortsett fra det var det stor suksess!

Nå, siden jeg fortsatt har for mye tid men for dårlig fysikk til å gjøre noe ordentlig fornuftig, skal jeg i gang med å veve fillerye til gjestebadet. Første punkt på programmet er å klippe opp alle de lilla og turkise hånddukene. Innimellom vevingen leter jeg etter noe skikkelig fint lerretsstoff som jeg kan sy familiehengekøye av. (Type seil til hjørnet av terrassen.) Noen som vet av et sted med litt utvalg på lerret? Kanskje jeg skal koste på meg en tur til Ikea? Da burde jeg jo klare å slå ihjel en dag. Bare 67 dager igjen. Blah.

Read Full Post »

To slags bokanmeldelser

Jeg beskuer navlen, fordi det er enkelt der den er det første man ser når jeg kommer rundt hjørnet og fordi jeg er sykemeldt og ikke har så mye annet å finne på. Navlebeskuelsen består i å lese mamma-litteratur. Fort. Fortere enn man burde lese veldig tynne bøker som de tar seg uforskammet godt betalt for. Jeg har lest Helena Brodtkorbs «Mammasjokket» på nytt. Det er en fantastisk bok, og nå som jeg har lest den 3 ganger og lånt den bort til to personer begynner den å bli normalpriset i hodet mitt selv om jeg kjøpte den på fullpris idet den kom ut. Og siden jeg syntes den var så bra, og jeg lo så mye til og med på runde 3, gikk jeg sporenstraks inn på ark.no og søkte opp mammabøker. Jeg krøp til korset og kjøpte Johanna Grønneberg Mesas «Etter fødselen; det alle glemte å si» for alt for mange penger. Jeg har tittet på denne boken en rekke ganger, men konkludert med at jeg syns det var for mye penger for usle 90 sider. Men så har Brodtkorb fått meg helt over styr med sin superbok, og så kjøper jeg de 90 sidene og leser boken på nullkommatre. Og den er en fattig erstatning for Brodtkorbs snert. Tidvis dukker det opp ett og annet poeng, som faktisk fungerer, men absolutt alt som er bra med boken slås fullstendig ihjel i løpet av de 7 siste sidene der Mesa ramser opp alt hun har klart i løpet av permisjonen sin – «Se på meeeeeeg, jeg er supermaaaaaaamma, men later i all ydmykhet som at jeg ikke er klar over det selv.»

Grønneberg, denne lukter litt for mye Hollywood, som du selv ville sagt. Og jeg er sur fordi jeg har brukt 250 kroner på 90 sider, som jeg ikke kommer til å lese igjen, og som jeg heller ikke kan låne bort fordi den rett og slett ikke er bra nok til å anbefales. Og til de som får googlet seg innom her – ikke kjøp den, send meg en epost hvis vanviddet rammer deg så kan du låne e-boken hos meg, og så får du lest den og jeg får litt bedre avkastning på kroner 2,78 per side.

Read Full Post »

Hva later du?

Jeg later meg selv. Bekkenet skrangler verre enn toget, og dagens gjøremål består av ukeshandling, tannlegen og lapskauslaging. That`s it! Innimellom disse tre tingene skal jeg sitteligge i sofaen og vente på bedre dager. Når jeg leste litt tilbake så jeg at for et par innlegg siden var det 83 dager igjen, og nå – vips! – er det bare 75 dager. Dette går jo så det gviner. Not!

Jeg har vasket klærne til Ingolf, bare sånn i tilfelle han skulle få det for seg at han vil komme litt før. Og jeg har vasket vognen og bilsetet og alt annet jeg kom på at han kanskje skal bruke. Jeg finner imidlertid ikke lammeskinnet. Skal tro hvor det har blitt av? Når jeg tenker meg om, og det gjorde jeg jo akkurat nå, er det vel kanskje logisk at jeg har lagt det inne i friluftsboden sammen med liggeunderlag og andre teltting. Eller? Det hadde vært mer logisk om den lå med vognposen, men jeg ser vel at logikken kan ha sviktet meg i entusiasmen over å ha en egen turbod.

Naboen min later også, men helt hva vet jeg ikke. Som oppvakte sjeler kanskje husker maltrakterte jeg rhododendronen hennes når jeg fjernet skoghekken som omkranset det nye (for oss) huset. Etter dette virker det som at hun bare ga opp hele hagen, alt! For nå flyter det med søppel etter vinterens takbytte, som for øvrig ikke er ferdigstilt, og det flagrer en presenning på 3.uken, og til jul tok hun seg bryet med henge opp julelys, men plukket ikke opp søppel først, så det ser nå ut som om det skal være fest på dynga. Og for all del, folk kan jo ha det som de vil hos seg selv, men nå er det jo sånn at jeg er hjemme og uvirksom og med prima utsikt ned til henne. Kanskje jeg må gå å rydde litt? Eller kanskje jeg bare skal bli på sofaen? Helst det vel. I 75 dager til…

Read Full Post »

Ambisjonsnivå

Ambisjonsnivået er latterlig lavt. Gartneren sa ved frokosten i dag at vi nå går inn i de ti absolutt verste ukene. Frustrasjonen over min manglende funksjon er til å ta og føle på. I går gjorde jeg for mye, og for mye bestod av en 45 minutters saktegående spasertur med samen. Resten av dagen var vond og trasig. I dag har jeg isteden vært en tur hos fysioen på morgenen før jeg ikke gjorde noenting en lang stund, etterfulgt av halvannen time formiddagslur. Nå har jeg våknet og føler meg som et nytt menneske. Det er på dette tidspunktet jeg vanligvis finner ut at nå går jeg en tur med hunden, for nå føler jeg meg så bra! Og så er gårsdagen tilbake før vi vet ordet av det. Derfor – tadaaaa – tar jeg isteden og lager verdens lateste middag, risengrynsgrøt, og moller meg med mac`en en time før jeg skal hente monsteret i barnehagen. Og så kanskje, bare kanskje, får vi alle en hyggelig ettermiddag sammen.

Det burde vært kurs i å være på nav, brevkurs som sådan, der man lærte hvordan man fordeler en brøkdel av ordinære oppgaver ut over en hel uke. Og mediterer bort enhver form for entusiasme og engasjement. Eller kanskje de bare kan gipse meg fra livet og ned, sånn at jeg ikke får sabotert noe mer for meg selv.

Som en ps kan jeg nevne at jeg har en helt latterlig crush på Sivert Høyem, som er en utseendemessig blanding av Gartneren og Fittsniken. Personligheten er heldigvis all gartner, men jeg syns likevel det er pinlig. Det kan legges til at jeg også har en sånn kvinnecrush på hans kone, Helena Brodtkorb, fordi hun er så innmari ærlig og tøff. Bra folk!

Read Full Post »