Akkurat sånn følte jeg meg idet jeg kom tidligere enn forventet fra jobb og fant huset befriende fritt for både avkom, hund og mann. Så jeg satte meg på terrassen med en øl, mens jeg hjemmekontorerte litt uten å høre trasshyl, uten å få pasta i håret og uten å måtte redde hunden fra trollet. Men så, idet jeg var halveis i ølen og ferdig med jobben, tok jeg meg selv i å stirre halvtomt ut i luften og lure på hva det lille monsteret mitt gjorde nå. Og så var det ingen mann å snakke med og ingen hund å gå tur med. Og da, akkurat da, innså jeg at selv om jeg savner stillheten bittelitt av og til, hadde jeg savnet alt det andre mye mer.
Og så hadde det jo ikke vært noen grunn til å være effektiv hvis det ikke var sånn at jeg skulle hjem for å kjuse på trollet!