Let me entertain you

Det heter ikke permisjon, det heter underholdningssekretær. I natt var jeg på vakt hele natten, altså ikke såkalt sovende nattevakt som er det vi er vant til. Jeg blir tussete av lite søvn. Lilleruth er bare tussete. Jeg gikk for å tisse, og hun gikk amok, det var som om jeg hadde enveis billett til Madagaskar (noe jeg forsovidt ønsket jeg hadde utpå morgenkvisten). Pappaen var der, men det var IKKE pappa hun ville ha. 

Resultatet av at bebisen har sovet lite er at hun neste dag krever konstant underholdning for å ikke vræle. Jeg derimot tåler ikke vrælingen, så jeg underholder. Men jeg har ingen under meg jeg kan rope til. Sjefen min er en liten utålmodig sultan-frøken som roper hele tiden, og jeg er nederst på stigen. Det burde vært et foreldreombud. 

Jeg underholder henne med fjertelyder. Vi er på 4.timen med fjertelyder. Måtte hennes far snart komme hjem og ta stafettpinnen…

Read Full Post »

Fruktiviteter

Det er så varmt at til og med Gartneren er i ferd med å miste vettet. Men det er ikke lov å være inne når det er fint vær, så jeg og Lilleruth ligger ute i skyggen og svetter oppover. I går badet jeg hvert 15.minutt og det var så varmt i vannet at man ikke engang ble kald. Vel, Lilleruth svetter ikke, jo det gjør hun, men jeg har pudret hele ongen med potetmel, slik at hun ikke får utslett i tjukkvalkene. Mulig jeg selv burde hatt samme behandling.
Ellers hadde vi tidenes morgen idet Lilleruth satte seg for første gang på morgenen! Hurra!!! I tillegg var hun høflig nok til å bli sittende gjennom utrop, jakt på kamera samt fotografering! Jøje meg så gøy!!
Selv har jeg både fått ny jobb og avsagt den gamle, også en stor hurra, men jeg må altså innrømme at det falmer i skyggen av selvsittingen her. Jepp, jeg er en klisje!

Ja. Og så tittelen, baby spiser frukt, og vil ha kaffe (men det får hun ikke!) og det er også stas! Hun liker ikke dadler til tross for hardnakkede forsøk. Og så foretrekker hun pupp fremfor grøt. Jaja, hun begynner vel å spise menneskemat idet hun ser andre le av henne, sånn cirka i 2.klasse.

Read Full Post »

Viva Italia, Dylan og vårt lille menneske med raserianfall

Vi har vært i Italien og sett mitt vakre vennepar bli vel gift. Vi har også hatt Lilleruth i basseng, spist ufattelige mengder god mat, mistet bagasjen og kjørt taxi, tog, buss, båt og fly. Alt med et velsignet stille barn. I bryllupet var hun derimot ikke stille og etter et 2-timers raserianfall av de sjeldne tok vi til vettet i 10-tiden og trasket hjem. Etter en halvtime sovnet hun, men vi fortsatte hjem for å unngå at monsteret våknet igjen.

I dag skal vi ha barnevakt. Jeg lurer på om Gartnerens foreldre vet hva de har begitt seg ut på. De er snille mennesker som har oppdratt Gartneren og Gartnerens bror. Hele hurven er ganske konfliktsky og jeg har aldri hørt noen av dem heve stemmen. Lilleruth minner nok mer om min familie når hun blir misfornøyd, og dertil rasende. Heldigvis er hun ikke sint så ofte. Jaja, vi er ikke mer enn en time unna hvis i dag er dagen hvor hun skal vise sitt avskyelige seg til besteforeldrene.

Konsert. Med Bob Dylan. Jeg gleder meg sånn at jeg våknet med sommerfugler i magen FØR jeg faktisk tenkte på hva vi skulle. Det er ganske fint det. Hvis vi får det til. Uten raserianfall. Merker dere at innlegget er skrevet med kryssede fingre? Vel, det er det.

Klar for bryllup

Read Full Post »