Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for oktober, 2013

Og vips…

… så er man en familie på fem! Hils på Chalmmo, verdens vakreste australske same. Han er tidligere reingjeter som de siste årene har jobbet som freelance trekkhund. Til jul går han av med pensjon og flytter i den forbindelse til varmere strøk for å bli gartnerihund med trimming av post-gravide som hobby. Han forstår bare samisk, slik at jeg og Gartneren må på språkkurs som snarest før han kommer. Oi, som det gledes!!

20131031-121602.jpg

Advertisements

Read Full Post »

Jeg registrerer…

… at man blir mye flinkere til å ha en god holdning når noen sparker deg i ribbeina så snart du ikke har det. Lilleruth er streng…

Read Full Post »

Det er jo ikke til å skyve under en stol at dagene kan bli lange når de ikke skal fylles med kunder og kaos. Jeg ser heller ikke på tv, og jeg har rundet hele det gravide internett 2 ganger allerede. For å forhindre at jeg blir gal, eller forferdelig lat, må det legges en plan. Jeg har derfor laget meg en boks med oppgave-lapper på, og etter frokost og nettaviser på morningen (ja, nevnte jeg at jeg er a-menneske og derfor våkner senest i 8-tiden uansett hva jeg gjør?) trekker jeg meg en lapp. Lappene bærer nok preg av at det er en viss reiring på gang, men ikke desto mindre må jeg jo gjøre noe her i den sykemeldte boblen. I dag vanker …………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………………….. pusse vinduer. Åh, det blir morsomt… Neida, da slår jeg ihjel en 3-4 timer. (Gammelt hus med store og mange vinduer!!

I tillegg må jeg spasere til en bilutstyrbutikk å kjøpe gummioppheng til eksosanlegg samt ta enda en runde på lønnsutbetaling med jobben min, siden de nok en gang ikke har betalt lønn til tiden. Jeg må si at det er deilig å tenke på at dette er siste gang på minst ett år hvor jeg må ta denne runden, for jeg er så lei… I går besvarte jeg telefonen med følgende: «Hei, du er ikke kommet til Mäkleraffären!» og det føltes fantastisk!

Read Full Post »

Jeg må legge til, sånn i balansens navn, at på den lyse siden har Nav sendt meg brev der de faktisk etterlyser min søknad om foreldrepenger. Og det er jo ganske utrolig i seg selv; Nav vil gjerne at jeg sender de papirer på at jeg skal ha penger fra dem. Jeg må si at jeg har fått fornyet tillit til hele institusjonen her de virkelig går ut av sin vei for å sørge for at kontoen min ikke er tom. Det er i sannhet imponerende. Jeg kan også betrygge dem med at søknaden er sendt, og at den bare har krysset deres etterlysning. Søknaden skal tross alt sendes per post til et kontor i Oslo der det sitter små kontorister og scanner denne til Tønsberg slik at de kan stemple den og sende den til et annet kontor i Oslo, og dette tar jo som kjent noe tid. Likevel skal jeg på ingen måte skylde på Nav, for grunnen til at denne ikke ble sendt som tiltenkt den 14. var at vi glemte å spørre etter en terminbekreftelse når vi besøkte Doktor Pompidompilus og måtte be om å få denne etterpå.

Kjære Nav!

Dere gjør en utmerket jobb! Fortsett sånn!

Med vennlig hilsen

(bittelitt deprimert, men likevel i stand til å se lyspunkter) Myrsnipa

Read Full Post »

Identitet

Jeg er sykemeldt på fulltid. Antagelig helt frem til jeg går ut i permisjon og altså får «lov» til å være hjemmeværende. Graviditet er ikke en sykdom skriker det til meg fra hele internett og alle bøker.

Alle gode forsetter til tross; jeg kan ikke jobbe mer akkurat nå. Det går faktisk ikke, til tross for at graviditet ikke er en sykdom. Og idet jordmora sa at jeg ikke skulle jobbe mer traff lettelsen meg midt mellom skulderbladene. En halvtime senere traff sorgen meg midt i pannen. Og så kom ettertanken sigende. For jeg vet ikke hvem jeg er hvis jeg ikke er hun som jobber hele tiden.

Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre hvis jeg ikke skal jobbe. For ja, jeg er syk, men nei, jeg er ikke invalid. Jeg klarer å gjøre ting, jeg klarer bare ikke å gjøre ting i høyt nok tempo og til faste tider.

Og jeg vet ikke hva folk kommer til å si. Jeg er redd for å være hun late gravide. Frem til nå har jeg skjult den halve sykemeldingen min så effektivt jeg har klart for alle andre enn den helt innerste kretsen. Jeg har gått omveier når jeg skal på tjukkastrening, slik at ikke andre meglere eller kunder skulle se at jeg jeg driver dank på dagtid. Jeg har unnlatt å nevne sykemeldingen så langt det har latt seg gjøre. Og til alle mine nære har jeg spøkt med at jeg nå får valuta for skattepengene. Men det er ikke noen spøk for jeg vet ikke hvem jeg er når jeg ikke er arbeidsnarkoman.

Read Full Post »

Jeg har jo vært hos ernæringsfysiolog siden vekten raketterte i været i takt med ukene i graviditeten. Etter visitten ble jeg utstyrt med 2 ekstra måltider og jeg har i de neste 6 ukene bare gått opp 2 kilo. Bare, ser jeg du tenker, men ja, det er altså bare for Lilleruth er jo et eget menneske med egen vekt og tilbehør. Jeg bøyer meg i støvet for ernæringsdama, for hun visste åpenbart hva hun snakket om. Jeg er aldri sulten nå, for jeg spiser hver andre eller tredje time. Maten er heller aldri ordentlig god, så jeg spiser lite til hvert måltid. Det var nok det som var den hemmelige planen til ernæringsdama.
Nå sitter jeg atter en gang som en fjott og venter på folk som ikke dukker opp. Cash holder meg med selskap, så det er ikke så ille. Men jeg blir likevel frustrert av at folk ikke dukker opp slik at jeg må bruke ny tid på å lage ny avtale. Møkkafolk!!

Read Full Post »

Er dere klar over…

… hvor rart det er å kjenne at det sitter et menneske inni magen og hopper?

Read Full Post »

Older Posts »