Klikketiklikk

I dag eksploderte jeg! Fullstendig! Og så, etter noen timer, kom det etterskjelv idet jeg oppdaget flere feil. Sekretæren min har nå bare 3 oppgaver hun utfører feilfritt og 1 av dem er å koke sin egen kaffe. Det er månedsskifte og et innmari dårlig tidspunkt å hisse meg opp på.

Så hva gjør jeg nå? Fortsetter å gi henne oppgaver som hun slurver seg gjennom slik at jeg må rydde? Lar være å gi henne oppgaver og gjør alt selv med det samme? Hun er i ferd med å fjerne sin egen stilling og det er godt gjort!! Hvis hun nå bare trekker pulten sin inn på det møterommet vi ikke bruker så mye kan hun kanskje avansere til å bli han tyskern som hadde fått lønn i 20 år uten å gjøre det skapte grann!

Jajaja, vi har alle vårt, tenker jeg før jeg reiser tilbake på kontorer for å ordne opp i alt slurvet. Og sekretæren? Hun ligger hjemme på sofaen!

Reklame

Read Full Post »

Instagram forteller om søndag

Read Full Post »

2013; en komparativ sammenligning med fjoråret

Kjærlighet: Joda, jeg og Gartneren under den hvite bro og alt det der. Han er fortsatt veldig kjekk når han kler av seg om kvelden og veldig fin å våkne med på morgenen. På søndag skal vi ha fri og da skal vi gå tur, drikke kakao og være på kino. Det er omtrent som fjoråret, og minst like fint!!

Karriere: Jeg er sjef uten å være sjef, og jeg lærer opp folk uten å kunne det. Bortsett fra det har jeg en rekke fornøyde kunder og en håndfull misfornøyde. Det er greit.

Økonomi: Hittils i 2013 har jeg tjent like mye som de 3 første månedene i 2012. Jeg er redd for at det skal fortsette sånn, både fordi jeg da må ta en real gløtt på den skattelappen min, og fordi jeg ikke tror pumpa klarer det. Men å ha bestilt (og betalt!!) 2 ferier i den måneden hvor jeg egentlig skulle levd på krita etter den forrige ferien gjør at jeg på merkelig vis føler meg både vellykket og voksen. Hadde jeg likt shopping ville kontoen utvilsomt sett annerledes ut, men jeg tilbragte dagene i New York med å gå rundt å måpe og det eneste tilskuddet i kofferten var 2 ullstrømpebukser.

Altialt: Ved ettersyn er jeg fornøyd med året så langt. Jeg kan også legge til at jeg ikke lenger ser magen min når jeg kikker nedover. Dette kan skyldes to ting; enten har jeg blitt litt tynnere eller så har jeg lagt så mye på meg at puppene har blitt større enn magen. Jeg skiter i hvilken det er og nikker fornøyd med hodet.

Read Full Post »

Opplærer du?

Nja, ikke så bra som man skulle trodd gitt. Det er kaos hos Mäkleraffären og det føles som om jeg står midt inne i et slikt tornado-øye. Mens jeg står inni der og telefonen uler, mailen piper og tekstmeldingene hagler inn, drar jeg med meg den stakkars nyansatte mens jeg roper med ujevne mellomrom: Fikk du med deg hva jeg sa? Hvorfor sa jeg det? Hvilken paragraf? Hvaaaaaa? Vet du ikke engang hvilken lov? ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!

Stakkars menneske… (Ja, akkurat nå var det litt mer synd på han enn på meg, vi kommer til meg litt senere.) Han er et rolig menneske, et avbalansert menneske, som trenger litt tid på å ta inn nye inntrykk. Jeg tror hodet hans skrudde seg av på hans fjerde arbeidsdag og trengte helgen på å reboote. Han var bedre på mandag. Jeg er ikke et rolig og avbalansert menneske; jeg er i beste fall sinnsyk! Og jeg vræler, drar, tvinger ham til å løpe, og når han spiser lunsj peprer jeg ham med spørsmål om paragrafer. Ja, stakkars menneske.

I min verden er det kaos. Jeg sover ikke spesielt godt og jeg tror vel kanskje at blodtrykket er på vei nordover. Det er derfor jeg leter opp ferier. Jeg innbilder meg at hvis jeg bare lover kroppen at den skal få litt fritt snart vil den fortsette å samarbeide litt til.

Jeg lager meg også små egne belønninger og de er omtrent slike:

– Hvis du bare tar den ubehagelige telefonsamtalen kan du få ta en kopp kakao.

– Hvis du leier ut mer enn tre denne uken kan du få kjøpe deg en bok.

– Hvis du slår tidligere års januarer kan du få bestille deg en ferie.

Og siden jeg har slått tidligere januarers resultater med det tredobbelte bestilte jeg meg liksågodt 2 ferier. Så er det sagt, sånn i tilfelle dere følte at jeg råflottet meg litt, da har jeg altså forsvart både valg og fravær.

Read Full Post »

Hei ja!

Stakk bare innom som snarest for å fortelle at jeg stikker til Bardu på hundekjøring fra i slutten av februar. (Se nå er det ferier med hår på brøstet som gjelder.) Gleder meg stort til å hilse på alle hundene, min venninne fra ishavet, hennes forlorne tyske mann samt selvsagt de to reinsdyrene. Den ene er oppkalt etter Gartneren, for den er så glad i blomster, og det er koselig det! Gledesegkalenderen har plutselig fått en hederlig oppvåkning og det er viktig for det trette ansiktet som starter hver dag foran den. Voppsidei, kor æ glede mæ!!!

Og siden jeg er nærmest autistisk i form og farge legger jeg også her ut et knippe bilder som beskriver herligheten:

 

Disse bildene har jeg lånt herfra uten tillatelse: http://www.hundesledeturer.no/de/ Jeg er sikker på at jeg blir tilgitt hvis jeg bare forteller alle mine 11 lesere at dette er stedet å reise hvis du vil ha en annerledes ferie! Bestill neste års eventyr hos min vakre venninne og hennes kokkelerende mann.

Read Full Post »

Feeeeerie

Joda, jeg skal feriere meg selv igjen, men ikke før om 10 uker. Denne gangen skal jeg utforske Madeira (Nei, ikke vinen.) (Jo, forresten, kanskje litt den også.) i forbindelse med en 8-dagers vandretur over den ene halvparten av den lille portugisiske øya. Siden Gartneren er skrekkelig opptatt skal jeg vandre på egen hånd.

Turen er hensiktsmessig lagt opp slik at jeg selv går fra pensjonat til pensjonat, men siden jeg er en halvlat eiendomsmegler kommer en søt liten portugiser til å frakte trusene mine i bilen sin. På veien skal jeg visst få se både blomster og bier, vanningskanaler, høye fjell og frodige daler!

I følge Tripadvisor (min kilde til evig visdom og veggedyr) er pensjonatene rene, enkle og hyggelige. Omtrent som meg selv med andre ord, så dette kommer til å passe finfint!

Gartneren kommenterte halvtørt at det kanskje ikke var den mest hensiktsmessige turen jeg har bestilt all den tid jeg får utdelt kart og pensjonatblanketter ved ankomst på flyplassen og selv skal buksere meg riktig vei. Han har rett; jeg har ikke retningssans og kan ikke lese kart. Men jeg tenker som så at hvis det bor 250 000 mennesker på en øy som er 6 mil lang på det lengste bør det vel finnes et hode eller to jeg kan spørre om veien hvis jeg nå blir usikker. Right? Jeg må bare få lært meg følgende fraser på portugisisk:

– Jeg skal hit, hvilken vei er det?

– Jeg vet ikke hvor jeg er, men jeg burde vært der, hvilken vei er det?

– Kan du kjøre meg dit for en hundrings?

Takk!

Jeg innbilder meg at portugusisk ikke er helt likt verken spansk, italiensk eller arabisk, som er feriespråkene jeg så langt behersker. Og så må jeg lære meg å bestille øl til middagen!

Her er et knippe bilder fra øya (hederlig stjålet fra ymse steder på internetten):

Her skal jeg bo den første natten!

«Alle» (de fem, bortsett fra Gartneren, som jeg har sagt det til) reagerer med følgende utrop:

SKAL DU REISE ALENE???? Ja, jeg skal reise alene, jeg har gjort det før og jeg kommer til å gjøre det senere. Jeg er stor pike og ganske flink til å passe på meg selv. (Det de burde vært engstelig for er min evne til å lese kart og jordretninger himmelretning (heter det)!), men det er det visst ingen som tenker på.)

Read Full Post »

Jeg er her…

…jeg har bare litt mye å gjøre. Og når jeg ikke har mye å gjøre, eller når jeg venter, planlegger jeg 8 dagers vandretur på Madeira i april. Alene. Det blir luksus!!

Read Full Post »