Morgenstund er tull i grunn

Jeg stod opp, selv om kroppen vrælte at den ville dra seg, og dro på jobb. På jobben hadde ingen av epostene jeg sendte ut i går ettermiddag kommet i retur med svar. Så da sitter jeg her, og venter på at jeg kan dra til første uteavtale. Og så tenker jeg at jeg skal starte slankeblogg; for etter de siste 2 ukenes hardkjør har jeg dratt inn 3 cm på midjen og 4 cm på rumpa. Og jeg har ikke vist meg på treningssenteret i perioden. Jeg har heller ikke passet på hva jeg har spist, eller telt kalorier. Så da lurer jeg på om den gemene hop tror det er marked for fatcamp på Mäkleraffären? Og hva kan man i tilfelle ta betalt for å la mennesker løpe rundt i høye hæler mens de smiler til krampa tar dem?

Se det, det skal jeg tenke på i dag mens jeg maratonkjører Vestfold rundt for å si til folk at det ikke er godt nok vasket!

Uppdeit:

Første avtale – Godt nok vasket! Tjohei!!

Andre avtale – Godt nok vasket! Flott søndag!!
Tredje avtale – Møtte ikke opp, men jeg konstaterer at plenen er lang, så da er vel utvasket tilsvarende ivaretatt.
Fjerde avtale – Nesten godt nok vasket, noe som er et lite mirakel for jeg brakk meg sist jeg var der så møkkete var det! God søndag!!

Reklame

Read Full Post »

På denne herrens dag…

… har jeg fortalt en mann at han ikke hadde vasket godt nok. Han var selvsagt uenig. Jeg ble ikke sur, til tross for at det er månedskifte, så det er i grunnen bekymringsverdig. Videre mente han at nøkkelen han hadde knekt gikk under normal slitasje. Da bare lo jeg og sa nei. Han var antagelig ikke veldig fornøyd med det svaret heller. Men vi ble enige, mest sannsynlig fordi jeg ikke ble sur, men isteden bare svarte normalt, smilte og ikke nølte på noe.

… har jeg sett en helt fantastisk enebolig og en annen bolig med helt prima beliggenhet. Begge sett med eiere var veldig hyggelige og de serverte begge nydelig kaffe. Alt i alt to meget vellykkede befaringer.

… kom Gartneren innom kontoret med frokost og kaffe, slik at vi fikk en hyggelig 25 minutter sammen før jeg måtte løpe.

… kom en kamerat innom og spaserte sammen med meg til neste avtale og dermed fikk jeg oppdatering og bittelitt mindre dårlig samvittighet for at jeg ikke har tid til noen av mine venner.

… skal jeg bare sitte 2 timer til på jobb før jeg skal slenge mitt halvsyke legeme på sofaen og gjøre ingen verdens ting helt til jeg skal på jobb i morgen. Det gledes! Neste helg skal jeg ha fri! Basta!! (I hvert fall fri for kundemøter, jeg kan alltids jobbe litt hjemmefra, men jeg nekter å iføre meg jobbklær!) Basta bom!!

Read Full Post »

Hva skjedde med fjeset mitt???

Akkurat det tenkte jeg idet jeg så bildene lokalavisen hadde lagt ved artikkelen jeg var sitert i. De valgte liksågodt å bruke både meglerbildet, tatt i studio i 2007, og bildet de selv tok en stressende tirsdag denne uken, altså 2012. Jeg ser 10 år eldre ut, MINST!! Senere var lokalavisen kjekk nok til å fjerne 2012-bildet (for øvrig uten press fra min side). Jeg vil anta at årsaken var at den jevne leser ble usikker på hvem av disse to som hadde uttalt seg; den gamle røya eller hu freshe noenogtjueåringen.

Ut over min åpenbare frustrasjon over bildet var det en veldig bra artikkel om et viktig tema som jeg er over gjennomsnittet opptatt av. Derfor følger jeg nøye med i kommentarfeltet og ble overrasket over at en vilt fremmed mann hadde valgt å gå off-topic og komme med følgende utsagn; «Hun var mer alvorlig på det ene bildet, men finere på håret på det andre.» Se, midt oppi ellers alvorlig tema var det altså det han syntes var viktig. Jeg kan legge til, for de som er interessert i det, at jeg visstnok var finere på håret i 2007.

Enda godt ikke man får terningkast i slike artikler; jeg hadde nok strøket. Og så jeg som er så flinkis at jeg tok opp en eksamen jeg fikk C på fordi jeg syntes den var så dårlig.

I morgen skal jeg jobbe. På søndag skal jeg jobbe. Og mens jeg jobber teller jeg rynker og uker til ferie. Det er flere rynker enn uker, og så kan dere selv lage ligningen med to ukjente og finne svaret. (For i akkurat det faget har jeg faktisk en C jeg er fornøyd med!)

Read Full Post »

Jeg vet ikke hva man skal kalle nedenstående; samtaler fra kjöket?

Vi snakker om fordeling av svangerskapspermisjon, fødselspermisjon eller tidenmedkidenførbarnehagenovertar. Ikke fordi det er høyaktuelt, men fordi Gartneren er sammen med en dame med munndiaré og når verken hans eller min jobb har laget samtaleemne over middagen lager jeg rett og slett ett nytt ett ut fra intet. Gjennom middagen (som for øvrig var veldig god, servert i et hjem vasket av denne Gartneren) høres følgende utsagn i tilfeldig rekkefølge:
– Ja, men i en ideell verden kunne vel du født ungen og så reist på visning.
– Du får vel bare flytte opp til det gartneriet så får jeg hele året for meg selv nemlig.
– Så kan du få en mann med grevlingsveis og ring i øret som tar med ungen på Jungelby.
– Brystpumpe!
– 6 uker sa folk!!

Og så er det fortsatt slik at man ikke må gjennomgå en slags prøve for å få barn!! Forstå den som kan.

Ps: Vi har lyst på barn og jeg vil anta at når puddingen er ankommet vil vi begge være hjemme hele tiden.

Pps: Vi snakket litt om henting i barnehagen etterpå og da kom følgende utsagn over bordet:
– Vi må ha faste dager, så får vi heller bytte internt.
– Vi KAN ikke krangle om dette.
– Det löser sej.

Over og ut fra det meglergartnerske hjem!

Read Full Post »

Og reven rasker over isen

Ja, det er jo slik at man preges av sine omgivelser vet jeg. Og dette materialiserer seg gjennom at jeg i dag, på en særs dyster og regnfull dag i slutten av september, faktisk hadde så julestemning at jeg sang julesang til katten. Mine år på det sentrale østlandet har blitt for mange. Enda godt jeg setter fart til varmere strøk denne julen. (Uten at det nødvendigvis reparerer regnfull julestemning på ukurante tidspunkt! Herrejesus, de har jo ikke engang fått ut marsipanen!)

Jeg kan også legge til, som en parentes, at jeg hele natten har drømt om en indianer (som også var norsk militær) som jeg var på fjellet sammen med. Jeg var så hodestups forelsket i denne grønne indianeren min at jeg ikke fikk fortalt Gartneren om drømmen når jeg våknet. Jeg er takknemlig for at jeg sjelden treffer på militant urbefolkning, for det skulle åpenbart ikke så mye til før jeg kastet både Gartneren og lykken dit pepperen gror og stakk til fjells for å skape meg. Hjelpes!

Read Full Post »

Jasså, ferie sier De?

Idet jeg raste avgårde for å rekke visningen slo det meg at det antagelig er høstferie i det ganske land, for telefonen har ikke mandagskimt og jeg har rukket å arkivere halvparten av 70-mappersbunken min! God mandag til meg!
Det var heller ikke mandagskø og jeg er derfor 15 minutter for tidlig ute til visningen. Jeg kunne spart meg råkjøringen ser jeg, men det er jo fint med en liten pustepause.
Pausen skal jeg bruke til å meditere. Hæhæ, nei det skal jeg selvsagt ikke! Jeg skal bruke den på alle tidstyvene på aifonen, herunder blog-appen.

Read Full Post »

Meg og disse mennene

Jeg har i en perioden på nesten 15 år vandret rundt som manskitmagnet. Ikke visste jeg vel da at det var det jeg var, men litt sånn i retrospekt synes det pinlig klart, Og det verste av alt var at jeg ikke lærte av det, men derimot bare gikk inn i verre og verre tilfeller. For en uke siden spurte min venninne Webtussa om hvordan jeg klarte å bryte ut av denne (u)vanen og jeg svarte at jeg aner ikke. Og siden har jeg gått og tenkt på nettopp det; i bilen, ved pc`en, i dusjen og når jeg skulle sove. 

Det jeg har kommet frem til ved min punkttenking er at jeg selv endret meg. Jeg endret ønskene for partner, litt mer ubevisst enn bevisst, men ikke desto mindre en markant endring. Jeg vet at jeg tidligere gikk etter store menner som kunne passe på meg. En eller annen plass på veien gjennom 2008-2009 oppdaget jeg at jeg i aller høyeste grad var i stand til å passe på meg selv. Det viste seg at jeg faktisk var flinkere til å passe på meg selv enn mennene jeg tidligere hadde engasjert for å gjøre nettopp dette. Og med det forsvant det krysset på sjekklisten.

Jeg vet også at jeg var usedvanlig (og også dette litt pinlig) svak for smiger. Med jobben som megler treffer man usedvanlig mange mennesker. Og man treffer dem gjerne i litt pussige livssituasjoner. Jeg treffer veldig mange nyskilte midtlivskrise-menn. De smigrer, flørter og famler seg ut på tynnisen og bruker ofte megleren sin for å tørrtrene litt før de skipper både seg selv og den halvdesperate eimen sin ut på byen. Smiger får jeg plenty av på jobb og dermed ble også dette punktet krysset av på sjekklisten. 

Dernest synes det også som at jeg ble tiltrukket av menn som av en eller annen grunn hadde problemer med familien sin. Ikke forstår jeg hvorfor, for ikke er jeg spesielt glad i floker og ei heller er jeg begeistret for familier. Dog effektivt immunisert mot også dette punktet ved hjelp av nest siste flamme, all den tid det var problemer som selv dr.Phil hadde gitt seg ende over. Orker ikke mer, hæler ikke! Vennligst overbring en mann som ikke trenger psykoterapi for verken seg selv eller øvrig blodslekt.

Så hva gjenstod da på listen min? Fint lite i grunnen og det var befriende å ikke være på jakt. Og med dette utgangspunktet dukket Gartneren opp. Helt forutsetningsløst og fullstendig planløst smøg han seg inn som en mann som ikke trengte å sjekkes ut av en liste. Han trengte heller ikke å gjøre noen innsats, for mitt eneste objektiv med ham var å ha det gøy. Senere viste det seg at dersom jeg hadde hatt en liste ville følgende punkter vært der: Arbeidsom, tillitsvekkende og tillitsbeholdende, smilende, syngende, omtenksom og glad. Nå er jeg usikker på listen er skapt på grunn av Gartneren eller om Gartneren er skapt på grunn av listen, men det spiller heller ingen rolle for jeg er fornøyd, lykkelig og stort sett leende. Men det var ikke ham som brøt uvanen, det var jeg gjennom et bevisst valg om at dersom det slik det skal være å leve sammen med noen lever jeg heller alene; ellers takk! 

Read Full Post »