Hvem bestemmer hva som er romantisk?

Dette tenkte jeg på mens jeg satt på do og hørte Celine Dion hyle I`m your lady. For det er akkurat det amerikanske filmer har lært oss; smørlagde ballader er romantisk, store blomsterbuketter er romantisk, dyre middager er romantisk og så videre. Men er det egentlig romantisk når du nærmest har fått beskjed om at det er dette du skal gjøre? Er blomsterbuketten du kjøpte den 14.februar, som er samlebåndslaget og forventet, virkelig så romantisk? Vel, jeg vet ikke hvordan resten av dere føler det, men for meg ville nok ikke dette skapt noen ekstra hjertebank. Jeg hadde syntes det var trivelig, bevares, men det er verken forventet eller spesielt etterlengtet.

Gartnerens mest romantiske øyeblikk er så langt (i tilfeldig rekkefølge og etter tilfeldig husk): radioprogrammet han lagde for å gi meg den første julegaven, hans vilje til å bli med å stå på skøyter (til tross for at han hater det), samt hele helgen vi hadde ved Arenal på Costa Rica. Radioprogrammet kostet ham ikke et øre, men jeg vil tro han brukte ganske lang tid på det. Skøytingen gnor ham i sjelen hver gang han må være med, men han gjør det likevel uten å klage. Arenalhelgen kostet det hvite i øyet og var et samarbeidsprosjekt, men det er fortsatt de tre mest romantiske dagene vi har hatt sammen. Jeg får jo stadig blomster, dog sjelden disse bukettene, men det er liksom litt å forvente når man kjæresterer med en gartner. Han lager mer middag til meg enn jeg lager til ham, og trives såpass godt med det at det ikke er noe grunn til å endre på arbeidsfordelingen.

Jeg hadde syntes det var rart hvis jeg kom hjem til en smørsyngende gartner. Jeg hadde blitt flau om han hadde presentert et offentlig frieri. Jeg hadde rett og slett ikke orket å leve opp til hysteriet, så jeg konkluderer med at jeg selv bestemmer hva som er romantisk.

Ps: Jeg syns også det er utrolig romantisk at han har gått inn med liv og lyst for å dekorere barnerommet til Lilleruth med glade pingviner.

Reklame

Read Full Post »

Men sånn ellers da?

Ja, nei, sånn ellers har mine gode venn, den kvinnefiendtlige kollega, fått beskjed fra sjefen over alle sjefer, direkte fra Spania, at hvis han ikke begynner å høre på det jeg har å si og oppfører seg deretter kan han isteden begynne å lete etter ny jobb. Så nå har jeg en spyttslikkende kvinnefiendtlig kollega isteden, usikker på om det er bedre.

Og så har den nye katten ervervet seg en byll i rumpa, slik at Gartneren var nødt til å bade henne (det gikk sånn tålelig bra) og dyrlegen måtte reparere henne (det gikk veldig bra). Byllen er på bedringens vei, og katten hadde gått ned 400gram på sine første 2 uker i vår heim. Antatt på grunn av manglende ostepop.

Ser jeg veldig frem til 4 fridager, som faktisk skal være fridager, for meg, ikke for Gartneren, for han må sende av gårde hundremillionerblomster. Og så skal jeg til osteopat/akupunktør i dag, for å se om han kan reparere skulderen. Jeg kan jo ikke spise noen tabletter, og når man ikke kan det merker man virkelig hvor vondt ting kan gjøre. Det kan faktisk gjøre så vondt at jeg velger å betale en osteopat (som hører ut som en jarlsberg-lager) til å ordne biffen.

Og så skal Gartneren pusse bunadsølvet og jeg skal stryke tøy, for vi skal til hovedstaden på 17.mai-ekskursjon. Bare sånn fordi jeg har lyst til å se slottet. Når det er pyntet med flagg og kongelige. Jeg tipper Gartneren har mest lyst til å se toppen av taket over sofaen etter å ha pakket hundremillionerblomster, men den mannen er et funn og han blir derfor med på alle mine pussige innfall.

Og du da? Sånn ellers?

Read Full Post »

Naboklage # 2

I går fikk jeg klage fra naboen igjen. Jeg har visst lagt litt hageavfall i bioavfallsboksen og det ble endret i fjor, så det skal i restavfall!!! Hun hadde med seg brosjyren fra søppelfirmaet og pekte i vei, og forsøkte å få meg til å føle meg dum som ikke hadde lest denne fra perm til perm.

Kjære søte nabo, som ikke arbeider og som kan bruke en uke på å studere søppelbrosjyren: Jeg tar det til etterretning og lover på tro og ære at jeg aldri skal kaste så mye som en mosedott i bioavfallet. Og videre vil jeg, på basis av dette løftet, be om at du finner deg en hobby, en hvilken som helst hobby, slik at du slutter å ringe på døren min for alle mulige slags idiotiske bagateller, for jeg hæler virkelig ikke å snakke med deg! Du har for mye fritid og for lite venner, og jeg er motsatt!

Read Full Post »

Jeg leser denne artikkelen:

http://tb.no/nyheter/jobben-vinner-barna-taper-1.7076226 og tillater meg for andre gang i dag å rase fra meg!

Ja, det er leit at barna har lange dager i barnehagen, det er jeg enig i. Selv syntes jeg noen dager i barnehagen var helt greie, mens andre var pyton. (I grunnen mye likt dagene i arbeid i dag.) Men ikke desto mindre hadde ikke mine foreldre økonomi til at min mor tilbragte dagene som hjemmearbeidende mor. Jeg liker uttrykket hjemmearbeidende mor veldig godt! Men jeg legger kanskje litt mer i det enn damene som er sitert i artikkelen, for jeg tenker på dem som er i full jobb og likevel klarer å ta hånd om sine barn, sitt hjem og ikke minst sitt eget liv. Det er disse damene jeg er imponert av!

Jeg sender også en liten tanke til disse damene som er hjemmearbeidende. Hva skjer hvis deres utearbeidende mann bestemmer seg for at han vil skilles når dere er 55 år? Hvordan vil ditt pensjonsliv se ut? Jeg ville kanskje foreslått at dere vurderte en løsning der dere jobber 50% hver eller en annen fornuftig fordeling, slik at dere er mer likeverdige. Dette ville medført en jevnere fordeling i samfunnet, mindre press på andre familier her vi vandrer rundt og søker aksept for vår livsstil samt antagelig et mer likeverdig forhold der du ikke er prisgitt din mann for all fremtid. Men for all del; det er bare en tanke.

Til sist vil jeg be om at man kanskje sender en vennlig tanke til de familiene som ikke har økonomi til å følge med på denne vellykket-revolusjonen. Hvor små skal de være nødt til å føle seg fordi damer som har funnet en mann med sterk økonomi kan velge å møte Tønsberg Blad på kafè? Jeg vil også sende en stor og god tanke til alenemødrene som heller ikke har mulighet til å velge å være kun hjemmearbeidende. Til sist vil jeg nevne at det er ikke alle forunt å kunne gå på kafe ukentlig å drikke cappucino til 40 kroner koppen, men det er ikke dermed sagt at de er dårlige foreldre av den grunn.  Jeg mistenker at barna i den familien der begge jobber lærer opptil flere viktige lekser, herunder blant annet:

Penger vokser ikke på trær.

Man skal gjøre så godt man kan.

Sett tæring etter næring.

Og til sist; Tiden strekker til for den som bruker den.

Read Full Post »

Disse facebook-parene altså

Hva er det med disse facebook-parene? Disse menneskene som insisterer på å kalle hverandre verdens beste i annenhver status? Du vet garantert hvem jeg snakker om for vi har alle våre venner som insisterer på at superlativene er til for å deles. Jeg vet ikke om jeg er komfortabel med å bli prakket på ethvert lykkelig øyeblikk disse menneskene klarer å finne på. For ja, jeg er videre overbevist om at en del av disse lykkeligst i verden-menneskene lager seg lykken. Og for all den, gjør gjerne det, men hold den nå for deg selv.

Selv anser jeg meg selv for 30-70 lykkelig, hvorav den største parten er lykke (sånn i tilfelle du ikke forstod det). Likevel kan jeg ikke en eneste gang, på hele den lange tidslinjen min, se å ha ytret ordene verdens vakreste kjæreste. Ikke når det har boblet i magen, ikke når vi har vært så lykkelige at vi er rent kvalme og ikke når vi har kjærestet oss i sydenland eller på andre ferier. Jeg erklærte ikke for all verden at jeg skulle bli samboer med verdens beste mann og jeg forteller ikke hvor fint det er å spise middag sammen hver eneste dag. Når Gartneren er flink og passer på meg, i min goddamn hour of need, føler jeg ikke noe overveldende behov for å fortelle alle mine 275 venner om det, men passer på å fortelle det til ham med jevne mellomrom.

Det er nettopp det som jeg stusser på; alle disse menneskene som bor sammen med verdens vakreste, beste, fineste, flinkeste og godeste; sier de også dette til mennesket det gjelder eller er det en ren skryterunde? Uten at jeg på noen slags måte kan vise til noen empirisk forskning vet jeg at minst 4 av de virkelig kjempelykkelige-over-alt-på-denne-jord gikk fra hverandre ca 4 måneder etter at statusene som var tapetsert med hjerter begynte å hagle. Jeg har sluttet å se på dem som lykkelige statuser og anser dem isteden som begynnelsen på slutten. Og med det lover jeg meg selv, og mine 275 venner, på tro og ære at jeg aldri skal tapetsere med hjerter om det står aldri så dårlig til!

Takk for oppmerksomheten ❤ ❤ ❤

Read Full Post »

Dum – dum – dum

Nei, jeg nynner ikke, jeg okker inni meg av sjef, kunder, ledd og vær! For en forferdelig drittdag dette viste seg å bli! Hadde jeg visst at den skulle være sånn når ringeklokken ringte på morgenen skulle jeg jammen meg tatt telefonen og ringt inn og sagt jeg var syk. Uten at det hadde løst et eneste problem, for det hadde bare blitt en enda større drittdag i morgen. Dagen er snart ferdig, skjønt dagen og dagen, arbeidsdagen er snart ferdig og så venter vaskedag. Faen! 2 dager til Egypt og jeg gidder ikke engang å smile! Dritt!

Read Full Post »

Hæls å vin

Neida, ikke noe vin, er da tross alt mandag. Det er også, åpenbart, halloween. Jeg liker ikke halloween, jeg liker julebukk. Julebukk er mer min stil og jeg skal love deg at så godt som store som små julebukker skal få akkurat det de vil i glasset/posen hvis de så mye som nynner en liten juletrall. Halloween-ungene har jeg ikke ofret en halv tanke, så de første som kom på døren fikk tilbud om blomkål, som de for øvrig takket nei til. Gjeng 2 fikk tilbud om Grappa mens gjeng tre ble tilbudt litt av Gartnerens løssnus. Ingenting falt i smak.
Siden kvelden (skjønt kveld og kveld, kvelden er vel egentlig nå, men det føltes om kveld i 5-tiden når det ble mørkt før middagen var tatt av bordet) ble tilbragt i bakgården hvor jeg med ljomende radio og hodelykt raket løv som en helt trakk det jo grupper av mer eller mindre vellykket utkledde barn innom i jevn strøm. Det ga seg ikke før jeg, fortsatt med hodelykt, vasket hengekøye ved hjelp av grønnsåpe, piasavakost og hageslange. De kom inn, erklærte knask eller knep, hvorpå jeg repliserte at det er dumt å true en dame med velfungerende hageslange med knep. Så gikk de sin vei, uten blomkål.
Søpleskikk som ikke gagner annet enn butikkene! Dette får ikke mine fremtidige unger være med på, gitt, men jeg skal love deg at julebukken skal frem fra glemselen!

Read Full Post »