Som tida flyr

… sier folk til meg. Jeg tillater meg å være særs uenig. Endelig er jeg offisielt i permisjon, og ikke bare sykemeldt på grunn av ymse gravideplager. Nå er det liksom lov å gå å legge seg igjen når Gartneren og Lilleruth har forlatt åstedet. Så det gjør jeg. Bortsett fra i morgen, for da skal jeg på jobb og spise kake til frokost. Det gledes!

Jeg er så inderlig lei av å være gravid. Den siste tiden kulminerer i så mange små plager at jeg er kronisk sutrende og sur. Jeg tar på meg joggebuksa tidligere og tidligere for hver dag som går. Tiden mellom naken i senga og joggebukse-tid på ettermiddagen er nå så kort at jeg snart kan gå direkte til joggebukse. Men da er også nederlaget komplett. På den andre siden vet jeg ikke helt hvem jeg trasser meg inn i vanlige klær for. Det er jo bare meg og bebisen her. Og han er jo inni magen, og foretrekker selv joggebuksene.

Nav har forresten godkjent puppetiden min. Det tok 14 dager, nøyaktig. Gartneren har også fått brev fra dem der de minner ham på at han skal bli far, og at han må foreta seg noe i så henseende. Hvis det på noen slags måte skulle gått ham hus forbi mener jeg.

LilleRuth er lyspunktet i hele gravidekatastrofen, og det til tross for at hun trasser som en liten ekspert. Mamsen tillater seg å bli helt monstermamma av stolthet idet det fantastiske barnet 2 ettermiddager på rad har bæsjet på potta, etter selv å ha informert om at hun skal dit. (Hun må ha assistanse med avkledning, så helt i mål er vi ikke ennå.) Og i går pakket vi opp en løpesykkel, og hoppet bukk over hele trehjulssykkelen. Hun er, som sine foreldres datter, akkurat litt for stutt i beina, men det satser jeg på at skosålen akkurat klarer å kompensere inn. Foreløpig har vi bare testet sykkelen på stuegulvet. Det lukter skrubbsår av ettermiddagen. (Noe som minner meg på at jeg må legge inn en liten lur, slik at jeg faktisk klarer å løpe frem og tilbake i gata.)

Ja, og så har jeg, til Gartnerens store fortvilelse, begynt å lete etter ferie for LilleRuths hofter er godkjente, og med bare 1 barn som skal opereres i 2016 lukter det tur! Gibraltar, Island, Marokko og Sri Lanka ligger i posen, og jeg klarer å lokke frem smilet mens jeg leter etter den riktige ekspedisjonen. HUrra!

Reklame

Read Full Post »

Reiselengsel…

De siste 5 netterne har jeg vært på Madeira. Og det kitter i foten hver gang jeg ser reklame for et reisemål, og det ser jeg jo titt og ofte all den tid mye av min surfing er reisesurf. Jeg får litt pustebesvær av tanken på at vi ikke skal reise på ett helt år. Jeg tror vi må reise selv om barna skal opereres litt her og litt der. Gartneren må overbevises om at familiens (mammaens) mentale helse står på spill. Men først må sistemann komme ut, jeg tror det blir lettere for Gartneren å se for seg livet når han er her, og ikke ligger i magen min og lager all verdens gravideplager. Når bare jeg blir normal igjen, og holder vanlig fart, vil han helt sikkert se at det går fint å farte litt. Sant ja! Jeg drømmer om Italia, og har laget en liste over et knippe hoteller rundt Verona. Men så kom jeg til å tenke på småbyene rundt Venezia, og nå tror jeg kanskje det er dit vi skal. Og så vet jeg jo at Gartneren har Huskylengsel, så en tur til Bones-land bør også la seg gjøre litt sånn utpå sensommeren kanskje. Det blir tur, jeg kjenner det på meg. Puh…

Read Full Post »

Reisesyyyyyk

Jeg er akutt reisesyk og det kiler i beina. Gartneren er i mot all reise utenfor Norge all den tid jeg er i uke 30 nå. Han vil ikke ha en baby med tunisisk statsborgerskap, bare fordi jeg ikke klarer å holde rumpa i ro. Han foreslo en reise nordover, men det er et innmari dårlig alternativ når det er varme og god mat som frister rastløsheten! Jeg har tenkt å høre på ham, jeg har det, men det forhindrer ikke at jeg kan la rastløsheten leke med ferieplanlegging for mars neste år. Første ferie med Lilleruth og jeg undrer meg over hvor ferden skal gå. Foreløpig har jeg Jordan, Marokko og De forente arabiske emirater på listen, men kanskje noen av dere her har andre forslag? Azorene og Madeira kan også være aktuelt dersom Lilleruth viser seg å være en liten eventyrer som trives i sele og sjal. Vi har satt en maksgrense på flytur på 6 timer, slik at hele Amerikalandet og Asia utgår. Vi ønsker oss også varme, men det er ikke et must dersom det skulle dukke opp et perfekt reisemål med lunk eller for den saks skyld kulde. Forslag?

Mens jeg planlegger og drømmer lager jeg mental liste over hva som må ordnes for Ruth`en før hun er globetrotterklar:

– Europeisk helsekort

– Vaksiner

– Reiseforsikret er hun allerede, siden hovedforfallet mitt er en god måned før termin.

– Reiseseng

Vel det var vel i grunnen det. Kjøleskapet er med det første halvåret, og så lenge vi reise sørover vil jeg anta hun trenger mindre, og ikke mer klær.

Read Full Post »

Avferiert

Vi har ankommet Charles de Gaulle, og venter på at SAS skal frakte oss hjem. Det er på tide, for jeg er grådig lei av både croisanter, restaurantmiddag og ikke minst koffertpakking. Jeg liker som kjent ikke å pakke kofferten, og det er dermed ekstremt urutinert å legge ut på en ferie som innebærer at denne skal pakkes nesten daglig. Bortsett fra det har ferien vært knall, ja, og dustete Cannes! Flyplassen til Charles er imidlertid en skuffelse, for her vi punktlige har innfunnet oss i nærheten av gaten viser det seg at flyplassen disker opp med en kiosk, en taxfree (som er mindre enn den i Kirkenes) samt toaletter. Man skulle trodd at Paris ville by på mer, men de antar vel at vi har brukt opp alle pengene våre i sentrum. Det har vi selvsagt ikke, for samlet shoppingresultat er som følger; 2 dresser til Lillerutt, 1 bukse til meg (tom for rene bukser og det var billigere å kjøpe enn å rense), 1 par sko (som var skamdyre!!), 1 magekrem fra L’loccitane (som lukter lykke og nyforelsket) samt 1 karikaturtegning. Vi er fornøyd vi! Ja, det var altså Paris-shoppingen, vi har også med oss 4 masker fra Venezia, 4 by-magneter (vi glemte Wien!!!!) samt ufattelige mengder med hotell-såper og ett par badesko.
Ellers kan vi rapportere om at jeg liker Italia best mens Gartneren foretrekker Frankland, noe som er like greit, for jeg klarer ikke å si au revoir, det blir bare en slags aurevojr. Arrividørkji derimot, se den er det sving over. Jeg tror imidlertid ikke Gartneren foretrekker det franske kjøkkenet, for vi har spist mer italiensk enn fransk på siste del av ferien.
Vi har ledd mye, Lillerutt har herjet i magen og sparket til en massøse så hun skvatt bakover, spist masse god mat, noe dårlig mat, og gått og gått og gått. Rumpa mi er sightseeing-stram og jeg skal snarest anbefale dette inn som ny disiplin til Sats. Massøsen fant vi forresten på en Hammam jeg dro med meg Gartneren til. Særlig lengre unna hans komfortsone kommer man nok ikke og jeg lo meg nesten ihjel i det en stram tyrkisk matrone røsket tak i min spinkle mann og skrubbet av ham øverste hudlag med en iver som Hitler ville misunt! Hammam var forresten knall, så det blir nok en gjenganger på senere reiser. Det finnes ikke slik i Tønsberg, men kanskje i Oslo?
Et knippe bilder fra Franklandseventyret følger, og neste innlegg vil dermed gå direkte tilbake til groingen av Lillerutt.

Read Full Post »

Hustled

Vi har landet i Cannes. På et 4-stjerners hotell. Skjønt de fire stjernene synes kun på prisen, for standarden er en-stjernes og servicen holder til en knapp toer. Cannes har alt i alt gjort et så dårlig inntrykk at vi setter oss på 1.tog til Marseille. Neida, nå løy jeg litt for dramatikkens skyld, for vi setter oss på dagens 3.tog, etter å ha spist mer enn jeg egentlig har plass til i magen siden vi betalte 160 spenn for frokosten. Dette er feriens 6.hotell og det første vi er misfornøyd med. Og jeg kan legge til at jeg ikke anser oss som misfornøyd med den polske sovekupeen hvor vi sov i 10-minutters intervaller. Der stod prisen tross alt i stil med produktet. Ut over det kan jeg rapportere at Gardasjøen var fantastisk!!! Helt fantastisk!! Og siden vi kunne konstantere at verken charterturister eller russere hadde funnet den er det hit våre sol-og badeferier legges fra nå av.
Vedlagt et knippe bilder igjen. Her ser vi bad i Gardasjøen, udelt glede over gratis stæsj på tog samt surmuling over lang dag på møkkete italienske tog. Måtte bare franskmennene ha en annen hygienestandard! Når 1.klasse oser tiss er man udelt glad for at man slipper å oppholde seg på 2.

Read Full Post »

Ferien!

Hohoi, nå begynner det å falle på plass og planen ser foreløpig slik ut:

Vi ankommer Krakow tidlig mandags morgen, og setter av dagen til sightseeing. Tirsdag skal vi se Auschwitz og jeg gledegruer meg. På kvelden kaster vi oss inn i nattkupeen til Wien og satser på å våkne raske og uthvilte i superbyen hvor vi sightser oss gjennom dagen. Kvelden skal tilbringes på restaurant, vi klarer bare ikke for vårt bare liv å velge hvilken! Så mye god maaaaaat! Torsdag blir fredelig bytrasking før nattkupeen igjen venter, denne gang for å frakte oss til Venezia. Oioi, som jeg gleder meg til å våkne i Venezia! Dog blir det bare en natt her, for hotellprisene er helt avsindige! Jeg har funnet frem en liten liste over ønskede hoteller i alle byer, men jeg tviler på at Gartneren blir imponert. Han nevnte her en kveld at han ville bo på ordentlige hotell i ferien, min liste er utelukkende bestående av bittesmå rare hoteller. Jaja, han orker vel ikke å begynne storleting idet vi har sjekket inn, og han får ikke (!) se listen før vi reiser. Nå kunne vi jo spart oss for både trasking og fullbookede hoteller dersom vi bare bestilte før avreise, men da mister vi fleksibiliteten som jeg har ønsket meg i denne ferien. Det finnes vel alltids et herberge for den gravide damen!

Når vi er ferdige med å gondolere tar vi første og beste transportmiddel bort fra turistfella og legger i vei mot Gardasjøen hvor vi skal møte min fabelaktige venninne fra ishavet. Hun er godt og vel bereist i Italia fra før og skal lede oss gjennom de beste stedene langs innsjøen de neste 2-3 dagene. Det lukter båttur og små landsbyer og jeg gleder meg! Siden Gardasjøen kom på banen, og Paris fortsatt er høyaktuelt er jeg redd vi må skjære bort enten Marseille eller Cannes. Og når vi må skjære tar vi bort byen som har billige flyreiser fra Torp og drar derfor direkte til Marseille fra Milano etter endt Gardaeventyr. Marseille blir antagelig en kjapp affære, jeg skal bare se øya hvor de holdt greven av Monte Cristo samt spise is i havnen og så kan vi sette oss på høyhastighetstoget til Paris. Gartneren har hatt fransk på skolen og kan presentere seg, jeg skal lære meg takk og god dag på polsk, østerisk, italiensk og fransk og så regner jeg med at vi er all set. Pakkingen kommer for øvrig til å gå som en lek, for magen er nå blitt så stor at jeg passer 1/5 av klesskapet, og hele denne femtedelen får plass i kofferten! Det er altså trikset for pakke-prokastinerere, bare bli tjukk!

Read Full Post »

Middlevacationblues

Sånn midtveis i enhver ferie får jeg dårlig samvittighet for at jeg er borte fra jobb og så også nå. Midt på stranda, med boken foran meg og tærne i sanden, dukket den opp. Jeg forsøker å riste den av mens jeg kontorerer litt på mailen. Tar en slurk av ølen. Niks, fortsatt der gitt! Jeg lurer på om andre mennesker har det slik og jeg lurer på hva som får meg til å tro at jeg er så innmari uunnværlig, for det er jeg jo ikke. Mäklaraffären hadde tikket videre uten meg og kundene hadde ikke tatt sin død av det hvis jeg mønstret på en piratbåt og ble igjen her nede. Jeg kunne blitt en god pirat tror jeg. Kanskje det bare er det at leddene er friskmeldte som gjør at jeg føler det slik? Jeg skal forsøke å lunsje følelsen bort. Kanskje det funker?

Read Full Post »