Vi fant en dagmamma, etter det fatale møtet der hele familien måtte dusjes, og var så såre fornøyde! Og så mistet vi dagmammaen fordi hun bestemte seg for å jobbe isteden. Pokker. Ut på jakt igjen; En haug med useriøse og rare dagmammaer. Den ene damen hadde et nakenbilde som profilbilde på facebook; nuff said og hun skulle ikke passe Lilleruth. Og så fant vi en dagmamma. En bra en! Men så skulle hun bare være svart dagmamma. Pokker. Vi klarte etter mye møye å overtale henne til å bli hvit isteden. Hurra!
Nå har hun fått brev fra Nav om at hun ikke kan jobbe det første året hun er uføretrygdet. Og vi har igjen mistet dagmammaen.
Helgelandstyttebærfrø!!!!!
Og så har jeg tilbragt hele formiddagen med å lese folketrygdloven, og endringsloven til denne, mens Annika passet seg selv og spiste litt hundemat. (Jeg trøster meg med at det ikke er salt i den, og at vi tross alt driver med babystyrt mattilvenning, så da er det vel greit.) Så vidt jeg kan lese forsvinner karanteneparagrafen idet endringsloven trår i kraft 1.januar 2015, noe som burde bety at dagmammaen likevel kan passe Lilleruth. Jeg må bare få tak i et vettugt menneske på Nav som kan bekrefte dette. Mens jeg sitter i telefonkø og venter forsyner Lilleruth seg av bokhyllen og endevender den ene kjøkkenskuffen hun klarer å åpne. Kanskje hun rett og slett kan passe seg selv?
Rotehue kan du være sjæl!
Myrsnipa gjør sitt ytterste for oppd(r)agelsen 