20 minutter til overs eller til unders

Det er månedsskifte og jeg venter på første avtale, som til alt hell er 20 minutter forsinket, og med det var det gjort! Med mindre det skjer et mirakel vil disse 20 minuttene forplante seg gjennom dagen og skape både frustrasjon og irritasjon hos mine neste avtaler, ja antagelig helt frem til siste avtale kl 19.30 i kveld.
Jaja, sånn er det, og jeg får ikke gjort noe med det, så da smører jeg meg med en kopp te, for Gartneren har satt restriksjoner på kaffedrikkingen min, og later som om det får meg til å våkne.

Jeg kan for øvrig ikke lenger si fra når kollegaen min gjør feil, jeg må sende ham en epost, ellers blir han så stressa, for jeg maser så mye. Slutt å gjør feil da, repliserte jeg, så får du være i fred. Det er din feil at jeg gjør feil, for du stresser meg. Etter 3 dager med hans måte å gjøre det på er det fortsatt like mange feil. Jeg lar det bare skli og så sender jeg en samlemail på slutten av dagen. Det spiller i grunnen ingen rolle for meg for han jobber på provisjon og hvis han fortsetter som han stevner kommer han enten til å sulte ihjel eller slutte. Og noen ganger tillater jeg til og med meg selv å tenke at det spiller ingen rolle for jeg skal snart permisjonere meg! Men det vet vi jo ikke sikkert ennå. Så det kan jeg bare tenke litt.

Til sist lurer jeg på om jeg kjenner noen som helst som faktisk går i 1.mai-tog? Eller om alle isteden velger å ta det som båtpussedagen eller terrassepeisefrien?

Read Full Post »

Pusekatter kommer og går

Jordomseilingsfolkene kom hjem og pusen som vi har passet i 2 år dro sin vei. Halvannen uke senere ankommer pusen til noen som skal flytte til Sicilia. Hun er så tjukk at man må le når man ser henne. Hun spiser 80gram slankefor om dagen og er utrolig kosen. Vakkerpusen!

Jeg tar meg selv i å bli glad hver gang det kommer en kvalmebølge; puh, fortsatt gravid. Det er en rar følelse.

Read Full Post »

Rørepinner

Jeg blir veldig rørt, av alle disse bloggvennene mine, som jeg ikke engang har møtt, men som heier på meg når det går godt og trøster litt når det er galt. Og dere skal vite, hver og en av dere, at jeg heier på dere når det suser og sender gode tanker når det går galt.

Vi vet jo ikke om dette går bra, for vi har da vitterlig opplevd at det ikke gjør det, men jeg tror igjen og jeg tror hodet er innrettet slik at det ikke kan se for seg katastrofen før den er et faktum. Og godt er det, for hva skulle man nå gått rundt med dommedagsprofetier i hodet for! Jeg er videre godt trøstet av at Doktor Pompdidompilus skal sjekke om alt fortsatt er i orden om halvannen uke.

Og siden jeg føler at man alltid skal være litt morsom legger jeg nå ut et utdrag fra min kollegas samtale med et forsikringsselskap:

– Mäkleraffären, heter jeg.

– Nei, det kan jeg ikke gjøre for da blir jeg sittende med handa i saksa.

– Men da bestiller jeg bare en ny bolig til henne.

Og her lurer jeg på følgende: Hvor bestiller man boliger om ikke på nettopp Mäkleraffären? Og hva slags uttrykk er det der?

Til sist vil jeg legge til at jeg syns det er litt dumt at jeg ikke kan påvirke resultatet inne i magen. Jeg er vant til å ta kontroll og sørge for at ting blir gjort ordentlig og det eneste jeg kan gjøre her er å ikke drikke alkohol og sørge for å ta folsyren min. Det må da finnes noe annet jeg kan gjøre for å sikre suksess??? Jeg har forresten ingen venninner med små barn. Det nærmeste jeg kommer er min venninne med en tolvåring. Neste dame igjen har en sekstenåring og så er det en dame med en nittenåring. Jeg innbilder meg at de har glemt hvordan det var, men skal likevel forsøke å tvinge de til å huske!

Read Full Post »

Streker, tiss og dyre skalla menn

Det bor kanskje folk i magen, eller kanskje ikke. Vi var velsignet med 1 graviditetstest som ga oss 1 svak strek, 1 graviditetstest som var ødelagt og til sist 1 graviditetstest som viste svak strek. Kan man være bare bittelitt gravid? Jeg tror nok ikke det. Vi skulle jo snakke med en infertilitetsdoktor, timen var bestilt allerede og der kommer vi traskende inn til Doktor Pomidompilus med 3 graviditetstester og 1 glass med tiss. Antagelig ikke helt som han hadde tenkt, den godeste infertilitetsdoktoren. Han konkluderte med at det i alle tilfeller var såpass tidlig gravid at vi ikke kunne se det på ultralyd (og han ville ikke ha tisset mitt), så i tillegg til 12 glass med visjekkerhvaproblemeteventuelter fikk jeg også dratt ut 1 glass med hcg-nivå på mandag. I dag har jeg levert glass nummer 2 med hcg-nivå og så vil det vise seg i ettermiddag eller i morgen om jeg faktisk er litt mer enn svakt bittelitt gravid.

Gartneren er redd for at jeg hever forventningene og at hodet skal fly av gårde. Jeg kan garantere at det ikke gjør det, i hvert fall ikke mer enn man kan forvente. Jeg vet jo at problemet er ikke å bli gravid, men derimot å få arveklumpen til å fortsette å vokse og leve. Og så er Gartneren redd for at jeg har innbilt svangerskap. Jeg tror ikke jeg har det, men man kan jo aldri vite, så jeg har bedt ham om å følge med på om jeg begynner å bære rundt på en potet.

Doktor Pompilampidus forklarte meg også at det er forhøyet risiko for spontanabort når man har leddgikt. Jeg lurer på hvorfor ikke verken fastlege eller spesialist har tenkt på å nevne dette all den tid de faktisk sitter på fullstendig historikk på meg. Men som Gartneren (det sindige og normale alibiet i dette forholdet) sier; Det hadde ikke endret noe om du hadde vært informert om dette og det vet du. Jajaja, han har helt rett. Men jeg forbeholder meg retten til å være litt sint likevel!

Doktor Pomidamplus tar seg uforskammet godt betalt, men etter en time på hans kontor betalte jeg faktisk med glede. Og hvis det viser seg at jeg ikke har verken innbilt eller på annen måte tøysete graviditet på gang skal han også få godt betalt i det han følger meg opp. Jeg føler meg privilegert som har muligheten til å kjøpe meg ut av det norske helsevesenet og maner til mer privatisering innen helsevesenet! Nuh! (Husk å stemme blått, folkens!) Den godeste doktoren kunne legge til at jeg hadde en utmerket livmor og veldig fine blodårer, så da kroer jeg meg litt for det. Hvem skulle trodd at denne ellers så ruskete kroppen disket opp med en så bra livmor? Ikke jeg i hvert fall!

Jo, som så vidt nevnt tidligere har jeg mitt fulle hyre med å ikke hisse meg selv opp og tro at vi er gravide. Jeg forsøker isteden å se på meg selv som ikkeistandtilådrikkealkohol samt uteavstandtilåspisesushi istedenfor kanskje bittelitt svakt gravid. Det fungerer ganske greit. Det som er verre er å ikke google alle mulige varianter av gravid, hcg-test og ultralyd. Det fungerer sånn middels kan du si, altså slik at jeg googler, skummer 2 sider og dernest resolutt legger ned nettsiden idet hodet ser hva jeg holder på med. Jeg trenger ikke å lese det, og jeg har forferdelig god tid på meg både om jeg er gravid og om jeg ikke er det.

Så da er det bare å jobbe på mens man gløtter ned på klokken og lurer på om Doktor Pampilompilus faktisk holder det han lover og ringer etter kontortid med resultatet. Hvis han gjør det skal han få en muss på det skalla hodet sitt neste gang vi møtes!

Read Full Post »

Naboklage # 2

I går fikk jeg klage fra naboen igjen. Jeg har visst lagt litt hageavfall i bioavfallsboksen og det ble endret i fjor, så det skal i restavfall!!! Hun hadde med seg brosjyren fra søppelfirmaet og pekte i vei, og forsøkte å få meg til å føle meg dum som ikke hadde lest denne fra perm til perm.

Kjære søte nabo, som ikke arbeider og som kan bruke en uke på å studere søppelbrosjyren: Jeg tar det til etterretning og lover på tro og ære at jeg aldri skal kaste så mye som en mosedott i bioavfallet. Og videre vil jeg, på basis av dette løftet, be om at du finner deg en hobby, en hvilken som helst hobby, slik at du slutter å ringe på døren min for alle mulige slags idiotiske bagateller, for jeg hæler virkelig ikke å snakke med deg! Du har for mye fritid og for lite venner, og jeg er motsatt!

Read Full Post »

Middlevacationblues

Sånn midtveis i enhver ferie får jeg dårlig samvittighet for at jeg er borte fra jobb og så også nå. Midt på stranda, med boken foran meg og tærne i sanden, dukket den opp. Jeg forsøker å riste den av mens jeg kontorerer litt på mailen. Tar en slurk av ølen. Niks, fortsatt der gitt! Jeg lurer på om andre mennesker har det slik og jeg lurer på hva som får meg til å tro at jeg er så innmari uunnværlig, for det er jeg jo ikke. Mäklaraffären hadde tikket videre uten meg og kundene hadde ikke tatt sin død av det hvis jeg mønstret på en piratbåt og ble igjen her nede. Jeg kunne blitt en god pirat tror jeg. Kanskje det bare er det at leddene er friskmeldte som gjør at jeg føler det slik? Jeg skal forsøke å lunsje følelsen bort. Kanskje det funker?

Read Full Post »

Om å bli borte

Men jeg ble jo ikke borte, jeg visste bare ikke helt hvor jeg var, eller for den sakens skyld hvor jeg skulle. Det er meget tydelig at jeg gikk opp og ned, for så å ombestemme meg igjen og gå ned, og ja, sånn går nu dagan.

I går kjøpte jeg en flaske rødvin fra en mann i en garasje. Han var til og med så elskverdig at han trakk den opp. Han forstod ikke det skapte grann engelsk, men vi ble da enige, han på portugisisk og jeg på skjærende finnmarksk. Man kommer langt med et smil og et par euro!

Read Full Post »