Jeg ser på tv, og det gjorde jeg også i hele går. Hodet er i ferd med å råtne på rot. Nå, for eksempel, er det Ungkaren som underholder meg og dette må vel være noe av det absolutt dummeste produsert av Amerikalandet. Midt oppi pillerusen tar jeg meg selv i å ønske meg akkurat det; en mann som løfter deg opp hele tiden, safari i Afrika, elefanter og kos. Men så, i et øyeblikks klarsinn, slår det meg at det er ikke er mannen som har ordnet dette, det er produsentene. Og at det er temmelig enkelt å være galant når du har et budsjett på noen millioner. Videre at det er sånn det alltid er; man er på sitt absolutt beste de første 10 ukene av et forhold.
Jeg forstår at like mye som forskerne og sexologene påstår at menn får et urealistisk forhold til sex ved å se på pornofilmer kan du være helt sikker på at damer får et like ille (eller verre) forhold til kjærestier ved å se på denne gjennomførte søpla! Stakkars menn som må prøve å leve opp til forventningene den blonde amerikanske mannen har satt. Til og med Gartneren hadde kommet til kort, og ham anser jeg tross alt for å være en av de absolutt beste eksemplarene produsert.
Jeg savner jobben min og gleder meg til jeg klarer å ha foten nede i lengre enn 5 minutter, for da forlater jeg sofaen umiddelbart.
Update: Det er 3 damer igjen, blond amerika-mann har vært på date med alle tre og kalte samtlige av dem for en amazing woman. Jeg hadde ikke følt meg utpreget spesiell, gitt. Dette er nesten verre enn når jeg leser Amalie Skram og blir utpreget og halvgal feminist.
Myrsnipa gjør sitt ytterste for oppd(r)agelsen 