Du vet…

… Når man har sendt hunden med Gartneren på jobb for at man skal vaske rundt badet. Da gjør man ikke det, man sitter isteden i sofaen og prokastinerer fortsatt når klokken nærmer seg lunsj. Jeg skal vaske badet. Jeg må vaske badet! Det er lettere å prokastinere når man har en kosen og turglad hund som selskap.
… Når man er blitt så gravid at livmoren bedriver utstrakt trimming så snart pulsen overstiger 80, da er det veldig lett å slenge seg i sofaen for at den skal slutte med det. Dette er en dum løsning når baby har bestemt seg for å komme ut på vranga for da trenger livmoren all den trim den kan få før kraftanstengelsen.
… Når man er sykemeldt i 7.uke og man innser at det ikke var, eller er, så ille som fryktet. Jeg har bare satt ned tempoet, og så går brakketimene av seg selv. Noen ganger kommer det en venninne og sosialiserer meg, men mesteparten av tiden snakker jeg med radioen. P1 faktisk, det er som jeg øver på å bli pensjonist. Jeg har fortsatt ikke, bank i bordet, skrudd på tv’en og med det anser jeg at i hvert fall en del av mitt mentale selv er på plass.
… Når man har så rare drømmer at man blir redd for at man har blitt gal, og at alle rundt deg glemt å si fra. I natt drømte jeg at jeg svømte rundt med kameraten til Gartneren på et undervannstivoli. Jeg tror vi var blitt kjærester. Av og til så jeg Gartneren og siden jeg fikk dårlig samvittighet svømte jeg bort. Fortsatt sammen med kameraten. Som jeg ikke liker. Men som var veldig morsom under vann. Hjelpes! Det sunne fornuft avgikk ved døden i natt.

Reklame

Read Full Post »

Skranglete biler med tilhørende gartnere

Den samlede bilparken vår består som kjent av 2 halvgamle pysjå`er som stort sett kjører som de skal, dog noen ganger trenger hjelp av doktoren. Den siste måneden har begge vært doktorert og jeg føler at vi er ansvarlige for at bildoktorens barn får pakkekalender også i år. Jeg er likevel takknemlig for at min gartner nøyer seg med å kjøre en skranglete gammel bil, for slik går det tydeligvis om man er fasadebesatt gartner: http://www.budstikka.no/økonomi-bolig/kjeresten-til-tone-damli-i-konkurs-1.8167068

Når det er sagt så får man vel anta at han som styremedlem, og ikke direkte involvert i driften, antagelig ikke kunne gjøre all verdens for å unngå konkursen. I tillegg har han vel en bil eller to han kan selge hvis det viser seg at baby-utstyret blir dyrere enn budsjettert. 

Når min venninne leverte hunden til oss renoverte hun også gjøremålskassen min. (Nav-kassen, eller hjemmeværende-boksen, eller hva vi nå skal kalle den.) Det er mange morsomme lapper i den nå, og dagens fangst er intet mindre enn luksus, se bilde ovenfor. Så nå skal jeg og den australske samen snøre våre sko og legge ut på langferd. (Dog ikke spesielt kjapp ferd.) På veien skal jeg spise et par klementiner og feire at jeg er høygravid! Om en 40 dagers tid vil vi være foreldre, og det er så rart å tenke på atte hjelp! Men vi er ved godt mot og det er åpenbart også Lilleruth der hun sitter på rumpa og hopper hodet inn i ribbeina mine. Lurer på hva som er hardest; hennes hode eller mitt ribbein? 

Read Full Post »

Rampen på rumpa

Tror du ikke rampen har satt seg på rumpa? Og så nå, bare 2 dager før jeg er høygravid? Makan til unge! Hun har imidlertid fortsatt tid til å snu seg, og jeg tror Gartneren tok dette hardere enn jeg gjorde. På helgens svangerskapskurs fikk han jo klare instrukser på at det var han som var min ultimate hjelper under fødsel, og hva han skulle gjøre rundt dette. Han er jo både veloppdragen og instruksinnstilt, og det ble derfor litt kaos i hodet idet han fikk nye instrukser om vannavgang og ambulanse og keisersnitt og setefødsler. Jeg selv tar det hele med forbausende ro, for vi bor tross alt bare 600 meter fra sykehuset; de kunne trillet meg opp bakken i handlevogn uten at det hadde tatt særlig lengre tid enn om de sender ambulanse. Vel fremme på sykehuset er det velutdannede mennesker som hjelper meg å ordne dette, og som om ikke det var nok har jeg kjøpt meg ut av den offentlige svangerskapsoppfølgingen og får derfor råd fra mennesker som overhodet ikke tenker verken økonomi eller kapasitet. Kommer til å gå finfint! Og så får vi ta det som et tegn på at lillejenta har rekvirert viljestyrke og egne meninger inni der. 

Ps: På svangerskapskurset fortalte de at 70% av de fødende kvinnene i Bærum benytter seg av epidural, mens statistikken i Finnmark ligger på 20%. Jeg kroet meg over å tilhøre den tøffe delen av landet og tenkte irrasjonelt nok at det er fordi vi er hardbarka av nordavinden! 

Read Full Post »

3 dager unna status høygravid

Lilleruth har kilt hodet sitt godt ned i bekkenet og jeg er, som ved et mirakel, blitt helt fin i traskeverket. Det er som om den manglende biten i urverket er tilbake på plass, og hvis man ser bort fra at jeg har lagt på meg 15 kilo føler jeg meg helt som meg selv igjen. Ja, bortsett fra at Lilleruth forsøker å knekke nederste ribbein på høyre side innenfra. Om 3 dager er jeg offisielt høygravid og i dag har vi vært på 4 timers skogstur i det fantastiske høstværet! Nå har vi alle dandert oss foran peisen der vi spiser opp resten av nisten mens samen knasker i seg et velfortjent bein. Han er eksemplarisk å så snart jeg lærer meg å si hopp (njuike) med korrekt trykk på k’en skal du se at han hopper inn i bilen uten å se på meg som om jeg er tilbakestående også. Og så; bilder til de av dere som befinner dere i nærheten av Hilde og som derfor kan misunne det fabelaktige været vårt!

Read Full Post »

Blodtrykk

Jeg stryker atter en gang på blodtrykket og siden jordmora er på ferie vet vi ikke helt hvordan det står til med øvrige prøver. Onsdag blir en merkedag, idet hun returnerer og jeg får vite om hele kroppen er i kollaps eller bare deler av den. Du må hvile sier alle! Jajaja, jeg gjør da ikke annet enn å hvile, så kanskje det ikke er oppskriften?!? I dag kommer samen og om alt annet skulle slå feil er jeg likevel sikker på at hund er en suksessoppskrift! Midt i all avslapningen har jeg ordnet både kattevakt og hundepass til fødselen. Men det er ikke dermed sagt at vi er helt klare ennå, for jeg har fortsatt ikke kjøpt den herskens pumpa, og vi trenger visstnok diverse andre remedier fra apoteket også. Ja, og så venter jeg på den siste pakken med gratis bleier. Når alt kommer til alt er det vel slik at det eneste barnet trenger er varme, mat og kjærlighet, men siden vi har muligheten har vi kjøpt et par småting. Og med et par småting mener jeg, fyttehelsikke så mye penger man kan bruke på ting man egentlig ikke vet om man trenger!! Og enda har vi ikke kjøpt verken kjole eller leker til henne. Som de dårlige foreldrene vi er. Men hun har fått veldig mye ull og en body med Rolling Stones-logo. Så da er det vel greit eller?

Read Full Post »

Alt man skal tenke på

Jordmora skremte vannet av Gartneren idet hun sa at jeg antagelig ikke var i særlig form til shopping i desember, og han sendte meg derfor på julegavetokt denne uken. Vi har som arbeidsfordeling at jeg ordner til mine og han til sine, og han så nok mørkt på å overta min liste i tillegg til sin egen. Samme kan det være, for jeg har vært effektiv og er ferdig med alle bortsett fra nettopp Gartneren. Man kan ikke kjøpe ting som potensielt skal byttes for tidlig, og jeg mistenker at store hjerner tenker likt og at vi muligens gir hverandre det samme.

Formen er fortsatt under enhver kritikk, men nå plager det ingen andre enn meg selv. Lilleruth har det finfint, og er nå blitt så lang at hun kan sparke meg i ribbeina uansett hvor god holdning jeg har. Og det gjør hun. Til det kjedsommelige. Hvordan får man festet gnagsårplaster på innsiden av ribbeina?

Samen fikk gå av med førtidspensjon og kommer allerede til uken. Jeg gleder meg innmari, men må innrømme at jeg gruer litt til å fortelle min mor om familieforøkelsen. Hun er ikke noe utpreget dyremenneske og forstår derfor ikke hvorfor jeg omgir meg med forlorne katter, hunder og andre arter. Det kommer til å bli et ramaskrik, men det verste skrålet har forhåpentligvis lagt seg innen hun skal besøke oss på nyåret. Nå må jeg bare vente med å slippe bomben til hun har reist på hytta slik at min far også får sikkerhetsavstand til skrålet.

Dagene tutler avgårde og jeg tar meg selv i å synes at det er ekstremt viktig at absolutt alt av babyting er vasket, brettet og plassert til enhver tid. Reiring much? Jeg gleder meg til hunden kommer, sånn at vi kan gå på einejakt istedenfor å brette babyklær. Og sånn på tampen; jeg forstår at dersom jeg finner einebusker et sted her på det sentrale østlandet er det noen som eier disse, men så lenge de står i utmark, og ikke i hagen til noen, er det vel ikke ansett for veldig alvorlig tjuveri hva? Jeg skal ikke ta alt, bare litt, og jeg kan betale for meg hvis det er ønskelig. Det enkleste hadde vært om jeg fikk ta fra skogen til gartnerne, men Gartneren er i mot hele prosjektet. Akk, alt man nå skal plages med!

Read Full Post »