Kjempedyre lamper med host fra Jamaica

Jeg har jo vært, og er, på internettavvenning. Vel, privat internettavvenning, på jobb og i jobb får jeg fortsatt lov til å internette. Men altså, min private internettavvenningen har nå tatt en skikkelig u-sving og fungerer faktisk! Dette skyldes ene og alene at jeg har fjernet facebook og instagram fra mobilen og slettet nettsidehistorikken. Når det ikke lenger er noe jeg kan dra frem automatisk i tom-tiden gjør jeg faktisk heller noe i tom-tiden og således er den ikke lenger tom. Men derimot fylt av jobb, eller LilleRuth eller samen eller mindfullness. Jeg kan ikke si at jeg egentlig har lest meg opp dette mindfullness-greiene og mest sannsynlig vil jeg synes det er jåss hvis jeg gjør det, men nå som jeg ikke helt vet hva det er og dermed kan anta så antar jeg at det betyr at man skal være tilstede i øyeblikket og det syns jeg høres veldig fornuftig ut! Så det forsøker jeg å være. Og lykkes stadig bedre må jeg si.

Gartneren forsøkte også seg på mindfulling, men fikk det ikke helt til siden jeg har bedrevet aktiv hosting til alle døgnets tiden den siste måneden. I går fikk jeg valget mellom å gå til legen eller å bli uteligger. Til tross for fine temperaturer her i søringland valgte jeg doktoren, som kunne fortelle at jeg har lungebetennelse. Jeg merker i grunnen ikke så mye til betennelsen, men registrerer selvsagt all hostingen. Så nå er jeg full av antibiotika og cosylan og sier meg umiddelbart enig i apotekerererern som sa at jeg ikke kunne kjøre bil nå for det er i grunnen så vidt jeg kan traktere tastaturet, og jeg snøvler litt i telefonen. Men det er det ingen som merker for det forsvinner i hosten.

Og så fant jeg plutselig ut at jeg har lyst til å reise til Jamaica på vinterferie. Men det vil ikke Gartneren, så da gikk hele piffen ut av meg igjen. Kanskje vi rett og slett skal la være å dra på ferie. Og heller kjøpe en kjempedyr lampe!

Reklame

Read Full Post »

Siden sist eplebit

Jeg vet egentlig ikke helt når sist var, men det var vel sånn cirka når den babyen datt ut av meg. Siden det har det i grunnen gått slag i slag, med en syk pappa, mye jobb og flytting.

Pappaen min har vært så syk at han nesten døde. 2 ganger, tror jeg. Og jeg har fått kjørt meg innen det nordnorske helsevesenets labyrint. Etter denne runden er jeg villig til å tvangsflytte begge mine foreldre sørover. De har til over sommeren for å flytte frivillig, men så snart multebærene er modne logger jeg meg inn i folkeregisteret og evakuerer dem. Søringer er sjokkert over det faktum at min far hadde en 8-timers flytur med mellomlanding før han endelig landet på riktig sykehus. Og jeg er helt matt av å mase, kjefte, godsnakke, rope, gråte og smiske for å få de til å faktisk gjøre jobben sin og ta vare på pappaen min. Jeg forstår at alle de ansatte (vel, i hvert fall de fleste av dem!) bare gjør jobben sin så godt de kan, men jeg forstår IKKE at min fars liv skal henge i en fylkesøkonomisk vurdering.

Vi har jo også flyttet til et lite rødt hus med jernbanen som nærmeste nabo. Jeg hører ikke toget. Ikke i det hele tatt. Men så er jeg også så sliten at jeg spontant sovner med mat i munnen hvis det ikke skjer nok rundt meg. Huset er fint, dog med litt lite stikkkontakter. Ja, og så har vi tatt ned en hekk som viste seg å romme rundt regnet 9 tilhengerlass med buskas. Det var furubusker på 4 meter, thuja på 3 og en halv (som falt ned i hagen til naboen og knuste rhododendronen hennes når jeg ikke klarte å holde den igjen) samt ufatterlige mengder med berberis. Jeg vet ikke om alle kjenner til berberis, men kan altså fortelle at dette er en veldig pen variant av stor piggtråd. Jeg tipper noen har vurdert å lage fengsel av huset vårt og så plantet denne hekken. Det er direkte utrivelig og vi har fått bort en fjerdedel av denne. Resten får stå, for jeg orker ikke å sloss med den mer. Berberis liksom. Jeg falt inn i en slik hekk når jeg var gravid med Lilleruth, på befaring, og det var en av de få gangene jeg har bannet ordentlig foran en kunde!

Ellers har jeg solgt nok hus til at vi har smør på brødskiva i noen uker til. Og det er jo hyggelig det også. Sånn at man klarer det innimellom alt det andre mener jeg. Nå venter sommeren, som vi ikke skal ha noe fri i før vi skal vandre i Huldreheimen i august. Og vi har ikke bestilt ferie, for jeg ville ha den tilgode i tilfelle min far trengte mer tilsyn. Og nå har halve året gått og jeg har fortsatt 6 uker ferie igjen. Jeg skal ha 2 dager fri om et par uker. Og 2 dager fri i forbindelse med vandringen. Og så kan det vel tenkes at Gartneren får overtalt meg (ja, du leste helt riktig!!) til å faktisk bestille den vinterferien vår. Jeg er rett og slett uengasjert i det hele. Og det bekymrer meg. Ja, og så har jeg visst fått kikhoste igjen. Det er stas! Kanskje mest for Gartneren som kan nyte hosten, for jeg sover jo som en stein. Med host.

Lilleruth har det fint, og gleder seg til å begynne i barnehagen. Vi også gleder oss til barnehagestart! Hun kaller både meg og Gartneren for pappa, og mamma betyr mat. Ellers heter Chalmmo Kæ og når hun vil si ja rister hun på hodet og sier Ehh! Vi hart lurt litt på om hun faktisk kan snakke, bare koreansk, men har egentlig ikke mulighet til å få sjekket det ut. Videre tviler jeg på at vi har krav på tolk, så hun får nesten lære seg norsk.

Read Full Post »