Skitnovember og dustevåtevinter

Ja, Bitre-Birgit har slått seg sammen med Sutre-Siri og jeg er sur som en sneip. Jeg gidder ikke smile til kundene og når jeg kommer hjem er jeg alene, så da er det heller ingen grunn til å være blid. På treningsenteret flekker jeg tenner og på natten drømmer jeg om ferie og skitne komfyrer. Jeg vet faktisk ikke hvorfor akkurat denne høsten har blitt så innmari lang, men med 19 dager igjen til ferie føles det faktisk forferdelig lenge til jeg skal være glad igjen. Det er ingen verdens ting på gledesegkalenderen før om 19 dager og det er ikke kommet snø. Mørkt, trist og veldig vått utenfor og vonde bedritne ledd inne. Visninger hver eneste ettermiddag helt til kvelden, fordi jeg har altfor mye eiendom ute og det er ingen gode leietagere i sikte. Visningene snegler seg av gårde med den ene kandidaten verre enn en den andre og jeg gidder ikke engang å slå av en vits til kollegaene mine, for jeg liker dem ikke. Jeg gjør  daglig en helhjertet innsats for å unngå lunsjen, for det er så trasig å spise med dem. Som regel tar jeg knekkebrødet mitt ved pulten mens jeg unnskylder meg med at jeg har så mye å gjøre. Det er forresten ljug for jeg har ikke mye å gjøre. Likevel er jeg på jobb hver dag kl 8, selv om jeg kunne drøyd til 9. Men når jeg likevel er våken kan jeg liksågodt sitte her som noen andre steder. Skjønner du eller? Jeg tror jeg er i ferd med å råtne i hodet, og jeg kommer ikke på en eneste måte som jeg kan bli glad på. Skitnovember og dustevåtevinter!!!