Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘leppespalte’

… er det meget mulig jeg hadde oppført meg som et normalt menneske blitt oppfattet som et normalt menneske. Jeg trenger å sove og jeg trenger å drikke meg full. Fortrinnsvis i den rekkefølgen, men det er vel mye mulig det blir motsatt. I morgen skal jeg prøve ut 4 nye gooogletriks for å få i den ungen melk fra plastikkpupp.

Halve evigheten har gått siden sist jeg var innom, og i løpet av all denne tiden har følgende ting foregått:

img_5361

Behold – verdens styggeste leke og en av verdens søteste barn!

  • Mitt lille spaltebarn har fått lukket spalten sin og med det mistet 2 cm av smilet. En lang stund var han veldig ukjent, men nå føler jeg kanskje at han ser ut som han egentlig skal. Det var rart, fælt og vanskelig å gjennomgå operasjonen, men vi følte oss svært ivaretatt på Rikshospitalet. Topp folk! Jeg kan legge til at når man er i en slik krisesituasjon og må oppholde seg sammen med andre mennesker i krisesituasjon blir man forferdelig sliten. Mye mer sliten enn jeg hadde trodd. Det var som å løpe emosjonelt maraton hver dag i en uke. Stakkars mennesker som oppholder seg på sykehus over lengre perioder!

 

  • LilleRuth har ridd på en hest og jeg var tilstede og alt! (Det var en ponni, men de er jo enda skumlere enn store hester, så ikke sitt der å le!) Årsaken til dette var vår aversjon mot å gi bort kinesisk plastikk i gave. Når man ikke skal gi bort plastikk må man være ekstra kreativ, og med det endte vi opp på en hestefarm i Slagendalen. Det var hyggelig – veldig hyggelig – når vi først kom dit, men jeg må si at jeg er fristet til å begynne og sponse kinesisk plastindustri igjen, for det forsvinner ganske mange dager når man gir bort opplevelser i øst og vest. Nå gjenstår det bare 2 kinobesøk som vi må få klemt inn før vi reiser på ferie, for når vi er vel hjemme er det jul igjen og da starter vi på ny frisk med fullt dansekort og opplevelser i hytt og pine. Hvis noen har forslag til en måte å samle alle disse opplevelsene på er jeg lutter øre. (Lytter øre…? Lutt øre? Ørelutt?)

 

  • Jeg har arvet en bøtte med penger. Jeg kan ikke fordra disse pengene. Jeg blir sur av å se de på kontoen min og jeg har ikke lyst til å gjøre noe gøy med dem. Så snart de brukes til noe morsomt føler jeg at jeg på en måte er glad for at pappaen min er borte. Han hadde sagt at jeg oppførte meg som en fjott og at den tieren der ikke kunne skilles fra den tieren her, og derfor var det bare å behandle alle pengene likt. Men han tar feil for det er dustepenger og jeg har ikke lyst til å bruke dem. Men så kan de ikke bare stå der heller for renten er tåpelig lav, og all den tid min far har jobbet veldig hardt for dem burde de fortsette å jobbe. (Pengene altså.) Så jeg har kompromisset med meg selv og skal kjøpe eiendom for dem. Så kan jeg leie ut, investere leieinntektene i mer eiendom, og sånn sett kanskje førtidspensjonene meg en gang. (Forutsatt at jeg da klarer å bruke disse pengene på ting som er gøy, og det er jammen meg ikke en selvfølge!) Dustepenger!!

 

  • img_5493Vi har hatt hageentreprenørfølk i hagen og de har spadd opp tomta og halve gata og lagt inn rør og kummer og gud vet hva. Nå venter vi på regningen. Det er veldig fint her og jeg håper vi fortsatt syns det når vi har betalt for herligheten. Huset er imidlertid fortsatt rødt. Men nå tror jeg vi har funnet en farge vi begge liker. Kanskje. Gartneren må bare ringe på hos noen for å få fargekoden. Ikke sikkert det kommer til å skje gitt. Ja, og så har vi kranglet om hagemøbler, så derfor er han utnevnt til hagemøbelansvarlig. Det betyr at jeg kan mase og mase på hvor det blir av hagemøblene neste sesong, og han er eneansvarlig for å få disse på plass. Jeg er muligens bittelitt irrasjonell på grunn av søvnmangel.

 

  • Det ble ikke Sri Lanka, for de (Sri Lankerne) hadde ikke ett eneste hotell. (Som passet våre kriterier. Det er i grunnen utrolig hvor kravstor jeg har blitt nå som jeg er fire personer hvorav alle har et par kryss på listen, og 9 av de er ufravikelige. Før, i gamle dager, dro jeg på tur med truse, tannbørst og solkrem. Nå måtte vi la hunden være igjen hjemme for det var ikke plass til ham i bilen når vi skulle på en ukes ferie. Herrejesus. Sa hun som atter en gang har planlagt navnefest for barnet sitt, til stor oms og møye for den kristne biten av familien. Min mor kommer, og jeg antar det kommer til å bli en scene. Trøster meg med at den ikke vil synes på bilder, så når jeg blir dement kommer jeg til å tenke at det der så ut som en hyggelig fest. Og midt inni reiseparenten virret jeg meg inn på ville veier ser jeg og for å få den til å henge sammen med resten av avsnittet informerer jeg om at jeg kommer tilbake til navnefesten på et senere tidspunkt og at resten av innlegget vil handle om ferie.) Så nå reiser vi til Thailand. Men først skal jeg og Ingolf en tur til Roma. Bare fordi jeg har så lyst på pasta med gresskar. Og et glass vin.

Read Full Post »

Her er han, det lille spaltebarnet vårt

IMG_3446IMG_3393

Read Full Post »

Jeg har født, naturlig som sådan, og kan informere hele internettet at denne voldsomme oppstandelsen rundt naturlig fødsel er fullstendig oppskrytt. Ja, det er vakkert, men ikke før babyen faktisk ligger på brystkassa og er nydelig, og da har man jobbet seg gjennom 30 timer med rier der alle følelsene som finnes i kroppen sentrifugeres i et forrykende tempo mens hele kroppen vrenger seg av smerte. Men de har rett når de sier at følelsen og opplevelsen forsvinner litt for litt, og jeg kan også se for meg at jeg om et års tid sier at naturlig fødsel ikke er noe problem. Og hvis jeg gjør det – IKKE TRO PÅ MEG!!! Det er jug, og naturlig fødsel er forferdelig! Forferdelig!!!

Men så fikk vi jo dette fantastiske lille mennesket ut av det – og han er virkelig et lite vidunder. Vårt lille vindunder. En fantastisk liten mann, med sin egen personlighet og sitt eget vesen. Han er så nydelig at det er uforståelig at vi har laget ham, grodd ham i magen og født ham. Og han har en liten leppespalte. Som nå er en så viktig del av hans ansikt at det er rart å tenke på at den skal opereres bort.

Og så disse anleggsgartnerne da. Herrejesus, sa hedningen! Vi har fått tilbud av to stykker. To av fem. Den ene av disse to ringte meg en rekke ganger under fødselen. (Ja, man rekker å ringe ganske mange ganger på 30 timer.) Til slutt måtte jeg sende ham en melding om at jeg var i fødsel og at jeg ville ringe ham når kontortiden min ble tatt opp igjen. (Det var greit.) Dette er for øvrig ham som ga oss tilbud på knappe 300 000,-. Han andre ga oss tilbud på 120 000,-. For samme jobben. Hvem er gal? Jeg? Det kan legges til at han på 300` ikke hadde tatt med kostnaden for 24 meter eføy, men det hadde han andre. Forstå det den som kan.

Men det blir nok hage og eføygjerde og kloakk og alt. Etterhvert. Jeg skal bare lukte på hodet til Ingolf først. Masse. Lille vakre mennesket.

Ps: Jeg skulle gjerne lagt inn bilde av den lille nydelige verdensborgeren, men telefonen min ligger på soverommet og lader, mens bebisen ligger i hengevogga og lader, og jeg sitter i sofaen og trykker stille stille stille på pc`en for at mennesket (og telefonen) skal få et par etterlengtede timer søvn etter en natt som bar preg av at puppen spiste risengrynsgrøt til middag. Dumt – dumt – dumt, jeg er blitt så andregangsmamma at jeg ikke engang har gløttet på listen over godkjent amme-mat. Men den skal jeg love dere at vi googlet i natt gitt!

Read Full Post »

I Maryan Keyes bok En stjerne i natten leser vi at sjelene flyr gjennom luften og kikker inn i hus før de bestemmer seg hvor de vil bli født. Jeg liker denne tanken og jeg kan se for meg Lilleruth leende over hodene våre der Gartneren vaser rundt med tupeen, og like engasjert som oss i planleggingen av feriene. Jeg tror at midt mellom latteren og opplevelsene bestemte hun seg for at det var akkurat hit hun skulle flytte.

Lillebror har også svevet rundt og lett etter det riktige stedet å bli født. Han så oss, Lilleruth, Gartneren og meg, sammen og reisende. Han så Lilleruth med skinnen og at hun likevel var med på alt (og enda litt). Han så at enhver utfordring ble taklet av familien sammen og at livet ikke er verken skinnen eller hoftene, men tvertimot alt rundt. Og så bestemte han seg at det var akkurat her han som har leppespalte skulle vokse opp.

Kjære elskede lillebror, du har valgt helt riktig. Vi skal aldri gi deg fordeler, eller ulemper, på grunn av dette, derimot skal vi gi deg selvtillit til å møte verden med spalte. Du skal få gjøre og oppleve alt du trenger for å bli et godt menneske, og for å få utnyttet ditt fulle potensiale. Vi gleder oss sånn til å treffe deg, og til å fortsette livene våre sammen med deg.

Ps: Hvor vil du reise på din første tur? Madagaskar? Si Madagaskar, hilsen mamma!

IMG_2945-1 kopi

Read Full Post »