Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Posts Tagged ‘anleggsgartnere’

Jeg har født, naturlig som sådan, og kan informere hele internettet at denne voldsomme oppstandelsen rundt naturlig fødsel er fullstendig oppskrytt. Ja, det er vakkert, men ikke før babyen faktisk ligger på brystkassa og er nydelig, og da har man jobbet seg gjennom 30 timer med rier der alle følelsene som finnes i kroppen sentrifugeres i et forrykende tempo mens hele kroppen vrenger seg av smerte. Men de har rett når de sier at følelsen og opplevelsen forsvinner litt for litt, og jeg kan også se for meg at jeg om et års tid sier at naturlig fødsel ikke er noe problem. Og hvis jeg gjør det – IKKE TRO PÅ MEG!!! Det er jug, og naturlig fødsel er forferdelig! Forferdelig!!!

Men så fikk vi jo dette fantastiske lille mennesket ut av det – og han er virkelig et lite vidunder. Vårt lille vindunder. En fantastisk liten mann, med sin egen personlighet og sitt eget vesen. Han er så nydelig at det er uforståelig at vi har laget ham, grodd ham i magen og født ham. Og han har en liten leppespalte. Som nå er en så viktig del av hans ansikt at det er rart å tenke på at den skal opereres bort.

Og så disse anleggsgartnerne da. Herrejesus, sa hedningen! Vi har fått tilbud av to stykker. To av fem. Den ene av disse to ringte meg en rekke ganger under fødselen. (Ja, man rekker å ringe ganske mange ganger på 30 timer.) Til slutt måtte jeg sende ham en melding om at jeg var i fødsel og at jeg ville ringe ham når kontortiden min ble tatt opp igjen. (Det var greit.) Dette er for øvrig ham som ga oss tilbud på knappe 300 000,-. Han andre ga oss tilbud på 120 000,-. For samme jobben. Hvem er gal? Jeg? Det kan legges til at han på 300` ikke hadde tatt med kostnaden for 24 meter eføy, men det hadde han andre. Forstå det den som kan.

Men det blir nok hage og eføygjerde og kloakk og alt. Etterhvert. Jeg skal bare lukte på hodet til Ingolf først. Masse. Lille vakre mennesket.

Ps: Jeg skulle gjerne lagt inn bilde av den lille nydelige verdensborgeren, men telefonen min ligger på soverommet og lader, mens bebisen ligger i hengevogga og lader, og jeg sitter i sofaen og trykker stille stille stille på pc`en for at mennesket (og telefonen) skal få et par etterlengtede timer søvn etter en natt som bar preg av at puppen spiste risengrynsgrøt til middag. Dumt – dumt – dumt, jeg er blitt så andregangsmamma at jeg ikke engang har gløttet på listen over godkjent amme-mat. Men den skal jeg love dere at vi googlet i natt gitt!

Read Full Post »

Det virker som at hele håndverkeradelen leser bloggen min, og videre at trusler om dårlig karma fungerer finfint på flokken. I dag har jeg hatt to entreprenører inne (nei, ute!), og på onsdag venter jeg de to siste. Han første kjenner vi fra før, og han ga selvfølgelig et meget godt inntrykk. Han andre var litt mer hårete kan du si, men vi skal ikke skue ham på det, for han var såpass nøye at han til og med tok seg bryet med å snakke med den psykiatriske naboen vår. Skjønt jeg vet egentlig ikke om hun er psykiatrisk, jeg bare antar det. VI har ikke engang tatt oss bryet med å involvere den psykiatriske naboen, og jeg ble naturlig nok ganske nyskjerrig på hva de snakket om. Jeg forstår hennes interesse i det hele, for vi skal jo lage en ganske høy mur som går hele langsiden av eiendommen hennes. Jeg har i grunnen satset alle pengene på at hun ikke har vett til å protestere. Og uansett blir det jo finere og tryggere enn det rakleverket som er der i dag. Skjønner dere? Jeg later rett og slett som at hun ikke har noe hun skulle sagt, og satser på at hun ikke har vett til å vite at hun har det. Og med det bør vi få både mur, avløp, eføygjerde og nytt vanninntak for en saftig sum penger. Den andre naboen vår (som for øvrig har kreft og nysgjerrighet som diagnoser, og ikke noe merkbar psykiatri for øvrig) ble så forstyrret av at vi hadde folk på befaring at hun ikke fikk reist i stallen, men bare summet rundt i egen hage og latet som hun ryddet for å få med seg mest mulig av samtalen. Jeg prøvde å være grei med henne når entreprenøren hadde reist, og gikk på terrassen og stablet ved i sakte tempo, slik at hun kunne komme å fritte meg ut, men hun var nok på do og ikke ved vindusposten og misset således den sjansen. Jaja, ny sjanse på onsdag hvis været er bra! (Hun gjør sitt ytterste for å ikke være påtrengende nabo, og ringer derfor ikke på for å snakke, hun bare lager seg ærender ut hvis hun ser vi er der.) Fin dame!

Ps: Den hårete anleggsgartneren ville komme tilbake med rørlegger. Jeg sa at han bare skulle komme, men at jeg antagelig var opptatt med fødsel og sånt om en tre ukers tid, så det var lurt om han kom før det. Og da ble han så brydd at han begynte å fnise. Noe som overrasket meg, for det er i grunnen ikke mulig å unngå å se at jeg er i ferd med å eksplodere.

Read Full Post »