Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for the ‘En eiendomsmeglers liv og levnet’ Category

Jeg er forkjøla. Så helt innmari margen forkjøla. Og så sa en venninne til meg i går: Ja, det er jo slik at immunforsvaret blir dårligere når du er gravid. Og jeg tenkte: Hva??? Enda dårligere? Det er jo helt tåpelig, det er jo nå, nettopp nå, det burde seile til topps og være kjempebra, sånn av avleggeren har det fint. Hun må ha misforstått noe!

Og så vekte Gartneren meg i 4-tiden: Du, nå må du enten gå å snyte deg eller så må du legge deg på sofaen! Han ga opp, for jeg surklet og pep og snorklet og gispet. Jeg forstår at han er litt lei, jeg er lei sjøl!

Ellers forsøker jeg å gjøre en god jobb på den halvparten av tiden jeg er på jobb, men det er vanskelig å sile ut hva jeg skal og hva jeg ikke skal gjøre. Når jeg ba sjefen sette opp en plan sa han at han ikke hadde tid. Det resulterer i at jeg sitter og bestemmer selv. I går hadde jeg masse å gjøre, i dag har jeg ingenting. Jeg tror jeg går og kjøper meg noen nye bh`er. Hvis jeg bare demonstrerer ueffektiviteten litt ovenfor sjefen vil han antagelig forstå at han må sette meg i fornuftig arbeide. Men for all del, jeg kan fint sitte og blogge, lete etter barnevogner (for en jungel!!!) og puste med nesen i noen uker til jeg.

Read Full Post »

I går traff æ å Gartneren jordmora, å det e altså som om ho skulle vært laga tell akkurat mæ! Ho målte og blodtrøkka å blodprøva å så sa ho, mens ho skreiv på et papir: Du skal ha fri mandag og torsdag, for da skal du vanngymme og i fysioterapi. Æ, som kanskje ikke e den mest skolerte nav`ern på den her sia av polarsirkelen, tenkte for mæ sjøl: Ka i svarte skal æ si te sjefen? Æ kan jo ikke bare si at æ skal ha fri 2 daga i uka! Men etter hvert gikk det frem at det va ei sånn gradert sykemelding ho satt å skreiv på.

Sånne graderte sykemeldinger byr på litt av hvert av utfordringer, herunder nevnes:

– Når man e 50% sykemeldt å e eiendomsmegler (altså har en særlig selvstendig stilling som innebære litt mer tid på jobb enn de reglementerte 37,5 timan), skal man da jobbe 18,75 tima eller skal man jobbe 30 tima som e den reelle 50%. Jordmora bare skulte på mæ, så æ trur æ må hold mæ innafor 18,75.

– Videre slår jo Nav krøll på sæ idet dem får ei gradert sykemelding med provisjonslønn å du kan vær helt sikker på at den søknaden om sykepenga havne nederst i bunken på 4 forskjellige skrivebord å at den tidligst blir behandla rundt nyttår når alle har fått avvikla fellesferien sin å en eller anna faktisk vet ka provisjonslønn e.

– Til sist e det jo det lille problemet med de her kundan mine som e vant te å få svar på ting når det passe dem å ikke bare tirsdag, onsdag og halve fredag, og absolutt ingen helg, ettemiddag eller kveld. Det problemet skøyv æ elegant over til sjefen, så får han finn ei løsning Mäkleraffären kan leve med.

Ellers e æ faktisk ganske letta over hele greia, å det e litt godt at nån tar på sæ strengstemmen å sir at æ skal tillate mæ sjøl å vær litt svakelig. Det kan vel nevnes at jordmora e fra Øst-Finnmark å at ho således e både kompetent og kapabel tel å håndtere små eiendomsmeglera med dialekt.

Read Full Post »

Jeg hjemmekontorerte i går, noe som betyr at jeg gjorde alt jeg skulle, jeg bare gjorde det i longsen sittende ved mitt eget kjøkkenbord. Jeg fikk også klokket inn en god del klesvask samt en herlig 2 timers formiddagslur. Jeg tror jeg skal legge inn en dag hjemmekontor som standard hver uke. Skal tro hvordan jeg skal overbevise sjefen om at det er en god ide? Noterer meg bak øret at jeg kanskje ikke skal bruke formiddagsluren som hovedargument.

Videre har jeg i dag lange diskusjoner om en tier som mangler her og 80 kroner som mangler der. Mine undersåtter (Ja, det er lov å være stormannsgal på en fredag!) mener at det ikke er så farlig, mens jeg mener at å stjele en tier her og 80 kroner der blir fort mange penger. Og hvor tenker de at grensen egentlig går? På 100 kroner? på 1000 kroner? Eller kommer det an på hvem du stjeler fra? Kan vi bare slutte å være så j… unøyaktig??? For f…!!

Men jeg er ikke så sint, ikke egentlig, for nå er det bare 2 uker til jeg kan flytte pulten min og hele meg selv inn på eget kontor og da slipper jeg å forholde meg til både dumheter, unøyaktigheter og offingen deres. Det skal bli himmelsk! Jeg skal lage mitt eget lille morsomme univers, og det må bli mitt eget for kontoret er så lite at det ikke er plass til besøkende. Men det går også fint, for hvis vi får besøk kan jeg geleide de inn på møterommet ved siden av og der blir vi heller ikke forstyrret av alt tullet som verserer her på Mäkleraffären! Jada, nå er det virkelig i ferd med å flaske seg her.

I følge appelappen burde vi nå sett at livmoren har trått seg ut av bekkenet, men det gjør vi ikke. Det kan tenkes at jeg er bittelitt for tjukk og at fettet effektivt skjuler livmoren litt til. Det er helt greit. Her om dagen strøk en venninne meg over magen og sa at jeg var pent gravid. Men jeg er ikke synlig gravid, bare synlig tjukkere, så egentlig koste hun med flesket. Det er for øvrig også greit, jeg er litt uthungret på kos, hvilkensomhelst kos. Og dessuten er venninnen min så søt.

Read Full Post »

Det er månedsskifte og jeg venter på første avtale, som til alt hell er 20 minutter forsinket, og med det var det gjort! Med mindre det skjer et mirakel vil disse 20 minuttene forplante seg gjennom dagen og skape både frustrasjon og irritasjon hos mine neste avtaler, ja antagelig helt frem til siste avtale kl 19.30 i kveld.
Jaja, sånn er det, og jeg får ikke gjort noe med det, så da smører jeg meg med en kopp te, for Gartneren har satt restriksjoner på kaffedrikkingen min, og later som om det får meg til å våkne.

Jeg kan for øvrig ikke lenger si fra når kollegaen min gjør feil, jeg må sende ham en epost, ellers blir han så stressa, for jeg maser så mye. Slutt å gjør feil da, repliserte jeg, så får du være i fred. Det er din feil at jeg gjør feil, for du stresser meg. Etter 3 dager med hans måte å gjøre det på er det fortsatt like mange feil. Jeg lar det bare skli og så sender jeg en samlemail på slutten av dagen. Det spiller i grunnen ingen rolle for meg for han jobber på provisjon og hvis han fortsetter som han stevner kommer han enten til å sulte ihjel eller slutte. Og noen ganger tillater jeg til og med meg selv å tenke at det spiller ingen rolle for jeg skal snart permisjonere meg! Men det vet vi jo ikke sikkert ennå. Så det kan jeg bare tenke litt.

Til sist lurer jeg på om jeg kjenner noen som helst som faktisk går i 1.mai-tog? Eller om alle isteden velger å ta det som båtpussedagen eller terrassepeisefrien?

Read Full Post »

Ja, jeg vet, det er forferdelig mye jobb her inne for tiden. Jeg har heller ikke tenkt å gjøre noe med det. Jeg stakk bare innom for å si at jeg jobber med Egon Olsen! Stadig vekk er det altså noe som er gennialt der borte på hjørnet og jeg fniser like mye hver gang. (Inni meg, selvsagt, man kan da ikke tillate seg å le høyt av sekretæren!)

Både møte 1 og møte 2 gikk bedre enn forventet. (Noen ganger er det utrolig godt å ha dommedagsforutanelser for det meste, for det blir liksom aldri så ille som jeg tror på forhånd.) Siden møte 2 hadde tenkt å møte meg nedlatende gikk jeg like godt inn i møtet som meget underdanig, noe som resulterte i at han var hyggelig og ved enden av møtet ba meg ut på middag. Jeg takket pent nei (mens jeg brakk meg litt på innsiden) og tenker at hvis jeg skulle sagt ja hadde han fått sjokk i det han traff den virkelige meg og ikke den varianten som var klistret på for anledningen. Jeg hadde uansett ikke klart å utholde dette særlig lengre enn et times møte, så det var greit at vi avsluttet når vi gjorde det.

Snart er det vaskedag, en vaskedag der både jeg og Gartneren kommer hjem etter bare 9 timers dag. Det er helt utrolig! Hva skal vi gjøre med all denne ekstra tiden? Snakke sammen likzom? Zærlig… Zaklig… Deilig!

Read Full Post »

… sukket hun som om hun var et 80 års gammel dame. Men det er jeg jo ikke. Jeg er en noenogtrettiårs gammel dame, med to dustemøter foran meg. Klokken 12.00 er jeg ferdig med hele dusteriet, men det forhindrer ikke at jeg sitter med en saftig klump i magen. Det er ikke min feil, men det er åpenbart mitt problem. Kvart over 11-møtet har begynt pent med at den aldrende herremannen jeg skal møte har kalt meg lille venn på telefonen. Jeg er usikker på hvordan jeg skal håndtere denne hersketeknikken, men tenker at dersom jeg setter meg på fanget hans når han kommer inn bør jeg klare å slå ham såpass ut at vi klarer å ha et fornuftig møte uten all denne kjønnstøyen. For det er masete, å måtte forholde seg til sånt tull, når man egentlig bare vil snakke, avklare, avtale og bli ferdig!

10-møtet mitt kommer til å begynne å grine. Det er det absolutt verste med jobben min. Jeg vet hun kommer til å være lei seg og jeg kan ikke si noe for å få henne glad. Jeg kan heller ikke si noe for å gjøre det lettere. Hun har satt seg i denne situasjonen selv og jeg kan ikke bryte stillingsinstruksen min. Vel, jeg kan jo faktisk det, men da har jeg ikke lenger jobb og hvis jeg skal velge mellom om hun skal ha det kjipt eller om jeg skal ha det, ja, da velger jeg henne.

Se, det hjalp som bare det å skrive det ut.

Read Full Post »

En av dem gjør feil og jeg blir sint. Så gjør den andre feil og jeg blir enda sintere. Og når en av dem så gjør en ny feil uten at jeg har fått vært hjemme og sovet i mellomtiden, ja da er det psykiatriske tilfellet et faktum. Jeg kikker innom bilder av Madeira, som en pause, før jeg går i luften. Jeg innbilder meg at anfallet blir bittelitt mindre da. I dag ga jeg til og med min mannlige kollega en helt finfin unnskyldning for aldri å måtte høre på meg igjen. ”Hvis det er slik at du er uenig i min måte å gjøre dette på er det bare å gi beskjed så skal jeg umiddelbart slutte å mase og så kan du heller bruke ditt eget system.” Nei, svarte han, og jeg må derfor fortsette å kna på det samme om igjen og om igjen. For det er altså som om han har drypp mellom hver dag som går og at mesteparten av informasjonen jeg trykket inn dagen før mirakuløst har forsvunnet. Det måtte meg vært deilig om hver dag var en ny dag, hvor alle gårsdagens gjøremål hadde smeltet som troll i sola.

Venstre skulder har likt som fjoråret bestemt seg for å ikke virke. Det går for så vidt fint, for det var verre for 2 år siden når det var høyre som var ute i generalstreik. Skulderen har tatt med seg håndleddet, tommelen og deler av nakken i streiken og jeg skriver nå touch med kun høyre. Dette sammen med et relativt jevnt inntak av smertestillende sørger for at mine eposter må gjennomgås før sending. Blogginnlegg likeledes. Skulle tro en av disse medarbeiderne mine hadde hatt vett til å utnytte denne sårbare situasjonen og gå til mytteri. Men nei, det orker de ikke. Og dessuten har de ikke tid, for de går tidlig varje dag. Moses og lav, for noen mennesker!

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »