… variasjoner av temaet babybæsj? Der jeg tidligere var et relativt oppegående menneske som kunne snakke med mennesker om dagsaktuelle temaer er jeg nå redusert til et vrak som kun er opptatt av to ting – søvn og bæsj. Vi har prøvd å kutte nattpuppen i en uke. I natt kapitulerte jeg. Fullstendig. Jeg orker ikke å høre på at han gråter og han har derfor fri tilgang til puppen igjen. Søvn og bæsj. Han sover bedre når han ikke må rase over manglende nattmat og jeg er faktisk hakket mer uthvilt når jeg har tilbragt 3 sovende timer i stolen. Og så satser vi hele Google på at nattpuppen fikser bleiene og at jeg snart slipper å lese mer om grønn bæsj. Orker ikke mer grønn bæsj. Ny teori er at han slutter å våkne på natta når vi flytter han på eget rom. Ja?
PS: Hvis man ikke blir skilt i løpet av babyens første leveår kan man overleve alt! Her en morgen stod jeg i dusjen og tenkte at hvis jeg går fra gartneren kommer jeg til å få sove annenhver uke. Ja, sånn har det blitt, jeg har blitt gal.
Antagelig ikke det du har lyst å høre, men å kombinere samsoving med liggende amming gjorde underverker for nattesøvnen min. Ungen slapp å hyle av sult om natta, og jeg slapp å stå opp av senga.
Kan ikke amme sovende – feil på puppen… Jeg er begynt å sovne når jeg dagammer. Mens jeg sitter i sofaen. Selv om det sitter andre mennesker her og snakker til meg… Herrejesus.
Da vil jeg foreslå å rett og slett ta en lur samtidig med babyen på dagtid (hvis du ikke allerede gjør det). Det øker muligvis ikke produktiviteten, men den blir visst uansett ikke nevneverdig bedre før ungen nærmer seg konfirmasjonsalderen, så det er like greit å venne seg til å være ineffektiv først som sist.
Høres strevsomt ut, men brått er det slutt og hodet fylles med helt andre ting. Du har nok rett i den skilsmisseteorien din, altså..!
Hjelpes som jeg gleder meg til det er slutt!