Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for oktober 2013

Reisesyyyyyk

Jeg er akutt reisesyk og det kiler i beina. Gartneren er i mot all reise utenfor Norge all den tid jeg er i uke 30 nå. Han vil ikke ha en baby med tunisisk statsborgerskap, bare fordi jeg ikke klarer å holde rumpa i ro. Han foreslo en reise nordover, men det er et innmari dårlig alternativ når det er varme og god mat som frister rastløsheten! Jeg har tenkt å høre på ham, jeg har det, men det forhindrer ikke at jeg kan la rastløsheten leke med ferieplanlegging for mars neste år. Første ferie med Lilleruth og jeg undrer meg over hvor ferden skal gå. Foreløpig har jeg Jordan, Marokko og De forente arabiske emirater på listen, men kanskje noen av dere her har andre forslag? Azorene og Madeira kan også være aktuelt dersom Lilleruth viser seg å være en liten eventyrer som trives i sele og sjal. Vi har satt en maksgrense på flytur på 6 timer, slik at hele Amerikalandet og Asia utgår. Vi ønsker oss også varme, men det er ikke et must dersom det skulle dukke opp et perfekt reisemål med lunk eller for den saks skyld kulde. Forslag?

Mens jeg planlegger og drømmer lager jeg mental liste over hva som må ordnes for Ruth`en før hun er globetrotterklar:

– Europeisk helsekort

– Vaksiner

– Reiseforsikret er hun allerede, siden hovedforfallet mitt er en god måned før termin.

– Reiseseng

Vel det var vel i grunnen det. Kjøleskapet er med det første halvåret, og så lenge vi reise sørover vil jeg anta hun trenger mindre, og ikke mer klær.

Read Full Post »

Neeei… Jeg kjører ut sporfilmer for radon og har endel dødtid mellom hver avtale. Og nå har jeg for lite strøm. For dødtiden. Hva gjorde man før aifonen? Jeg kunne jo gått og sett på høstfargene, men det er ingen vits hvis jeg ikke kan legge det ut på Instagram. Og hvordan skal jeg få lest mine bekjentskaps uinteressante Facebook-oppdateringer nå? Og så kaller de det I-landsproblemer; dette er blodig alvor skal jeg si deg!

Read Full Post »

Nå hevet jeg akkurat stemmen i telefonen og erklærte ovenfor en godt voksen dame at slike utsagn syns jeg er utidig og hvis hun fortsetter i samme spor vil jeg anse hennes troverdighet som såpass svekket at jeg ikke kom til å ta tak i klagen hennes. Blodtrykket bruste i ørene og jeg ble rett og slett forbanna. Dette er forhistorien:

Det bor en familie i en enebolig. Denne familien har en del besøk og de besøkende må parkere på siden av veien da innkjørselen til denne eiendommen er såpass kort at det bare er plass til 2 biler. Ordinært sett ville ikke dette medført noen problemer i et nabolag, da veikanten er bred og fin. Problemet med disse parkerte bilene er at familien som disse bilene besøker er mørkere i huden enn den forbaskade toskedama som ringte inn for å klage på bilene. Hun lurte på om det var slik at det var startet en moskè, for det var, haha (Siv Jensen-latter. Les: Sneip-latter!) ikke tillatt. Og det var da jeg gikk i luften, riktignok bare inni hodet mitt, men det er ille nok. Ikke under noen omstendigheter ville våre naboer spurt om vi hadde startet frikirke dersom vi hadde hatt besøk. Ikke engang om vi hadde hatt mye besøk. Og jeg forstår ikke hvordan mennesker, i dag i 2013 (for faen!), kan tillate seg å være så dagligdagsrasist?? Er det virkelig ingen i deres nærhet som påpeker at de er idioter? Vel, hvis ingen andre gjør det tar jeg lett på meg rollen. Dere er idioter! Alle som en! Og jeg skjemmes over å tilhøre samme fargepalett som dere.

Og hadde dere sett inni hodet mitt hadde dere forstått at den stillferdige naboen deres ikke er noe å være redd for, men hun finnmarkingen derimot…

Read Full Post »

Dette tenkte jeg på mens jeg satt på do og hørte Celine Dion hyle I`m your lady. For det er akkurat det amerikanske filmer har lært oss; smørlagde ballader er romantisk, store blomsterbuketter er romantisk, dyre middager er romantisk og så videre. Men er det egentlig romantisk når du nærmest har fått beskjed om at det er dette du skal gjøre? Er blomsterbuketten du kjøpte den 14.februar, som er samlebåndslaget og forventet, virkelig så romantisk? Vel, jeg vet ikke hvordan resten av dere føler det, men for meg ville nok ikke dette skapt noen ekstra hjertebank. Jeg hadde syntes det var trivelig, bevares, men det er verken forventet eller spesielt etterlengtet.

Gartnerens mest romantiske øyeblikk er så langt (i tilfeldig rekkefølge og etter tilfeldig husk): radioprogrammet han lagde for å gi meg den første julegaven, hans vilje til å bli med å stå på skøyter (til tross for at han hater det), samt hele helgen vi hadde ved Arenal på Costa Rica. Radioprogrammet kostet ham ikke et øre, men jeg vil tro han brukte ganske lang tid på det. Skøytingen gnor ham i sjelen hver gang han må være med, men han gjør det likevel uten å klage. Arenalhelgen kostet det hvite i øyet og var et samarbeidsprosjekt, men det er fortsatt de tre mest romantiske dagene vi har hatt sammen. Jeg får jo stadig blomster, dog sjelden disse bukettene, men det er liksom litt å forvente når man kjæresterer med en gartner. Han lager mer middag til meg enn jeg lager til ham, og trives såpass godt med det at det ikke er noe grunn til å endre på arbeidsfordelingen.

Jeg hadde syntes det var rart hvis jeg kom hjem til en smørsyngende gartner. Jeg hadde blitt flau om han hadde presentert et offentlig frieri. Jeg hadde rett og slett ikke orket å leve opp til hysteriet, så jeg konkluderer med at jeg selv bestemmer hva som er romantisk.

Ps: Jeg syns også det er utrolig romantisk at han har gått inn med liv og lyst for å dekorere barnerommet til Lilleruth med glade pingviner.

20131002-092644.jpg

Read Full Post »

Det nærmer seg 2 måneder til jeg skal slenge de hovne beina på bordet for godt. (Vel, for godt og for godt, hvert fall for en periode på enten 7 eller 8 måneder, litt avhengig av om Lilleruth bestemmer seg for å være 2013- eller 2014-moden og om de blå vil slippe opp på rigide regler eller ikke.) Jeg har printet ut søknad om foreldrepenger for både meg og Gartneren og satt regnskapsdamen her på saken med å skrive ut hvor mye jeg tjener. Så må jeg og Gartneren sette oss ned sammen og fylle ut herligheten. Jeg er usikker på om jeg forstår det, men skal på tro og ære for konge og fedreland gjøre så godt jeg kan for at dette skal gå smertefritt for både Nav og meg. Spesielt meg.

Jeg tenkte meg litt om og kom frem til at det må være lengre enn 7/8 måneder jeg skal slenge hjemme med puppen. Så hvis vi alle regner litt sammen her; vi har fått tildelt 59 uker fra staten. Av disse 59 ukene går tre uker bort før Lilleruth ankommer (selvsagt forutsatt at hun er like punktlig som sine foreldre), og vi regner da at vi har 56 uker fra årskiftet. 56 uker gir oss ett år og 4 uker, altså skal vi ikke begynne å arbeide før 1.februar 2015 (jøss, som tiden flyr!) og siden jeg jobber for andre mens Gartneren gartnererer for seg selv skal jeg ha så mye av permisjonstiden som mulig. Hvis vi for enkelhets skyld sier at Gartneren tar siste del av perioden med sine 14 uker vil det si at han skal begynne på sin permisjon:…………………………. Skal vi se…………………… ehhhhh…………… (Jeg har økonomiutdannelse, men jeg teller på fingrene likevel)……………………… 15.oktober. Tjuefjorten der altså! Dermed skal jeg slenge pupp i:………………… (teller fortsatt på fingrene, godt jeg har alle 10 i behold!)…………………………… 10 måneder. Forutsatt at det ikke blir blå valgfrihet med tilhørende nyttårsfødsel. Og med det har jeg vel egentlig fylt ut søknad om foreldrepenger. Kan jeg bare klippe ut dette innlegget og sende det til staten? Vil Nav være enig med meg?

I dag skal jeg også vandre apotekrunden, og få kjøpt den der pumpen fra Boots, sånn at jeg ikke sitter og tenker på den mens jeg egentlig skal høre på hva andre mennesker sier. I morgen kommer jentene på middag, og det ville vært en fordel om jeg hadde oppmerksomheten rundt bordet og ikke sentrert i puppeavdelingen til Boots.

Read Full Post »

« Newer Posts