Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for juni 2012

FERIE FERDIG!!!

Vi har bestemt oss og landet etter en masse mas om Afrika i Mellom-Amerika. Jeg har bestilt spanskkurs og har seriøse planer om å briljere med flytende spansk idet vi lander på Costa Rica den 16.desember. (Dog mulig at det ender likt som arabisk-prosjektet mitt i fjor, der jeg hadde lært meg Palestina-arabisk som ingen i Egypt forstod. (Det kan også tenkes at de hadde forstått arabisken min dersom jeg hadde visst hvordan ordene faktisk ble uttalt og ikke bare sa de slik jeg antok at de skulle sies) Når jeg tenker meg om var jeg ikke helt heldig med gresken min heller, så mulig jeg ikke er så språkkyndig som jeg selv tror.)

I alle fall; vi reiser til Costa Rica-landet den 16.desember og tilbringer en natt i hovedstaden San Jose før vi skal fraktes til regnskogen ved hjelp av bil og så båt. Der skal vi være 3 dager på safari (beboende i meget enkle hytter) før vi så sendes til Arenal hvor vi skal kikke på en aktiv vulkan i 2 dager. (Det slår meg at når man får beskrevet av arrangøren at det er meget enkel standard er det nok MEGET enkel standard.) Vulkan-hotellet vårt er i 5-stjernes-klassen, så om ikke vi får dusjet i regnskogen vil jeg anta de klarer å få oss rene der. Gleder meg imidlertid mer til enkel standard der det bor apekatter og øgler i hytta enn til fancyschmancy-hotellet. Når vi er ferdig med å se på vulkanen, som i følge Lonely Planet har utbrudd hvert 20.minutt, skal vi reise videre til Stillehavet der vi skal snorkle og fiske i 6 dager. Når vi er ferdig med det skal vi være 4 dager i New York og feire nyttårsaften. Og det blir kjempestas! Gartneren er ansvarlig for å finne, og booke, bord på en trivelig restaurant på årets siste dag og jeg er bare ansvarlig for Costa Rica-delen av programmet.

(For tilbakevendende lesere synes det nå åpenbart at Gartneren har svak korttidshukommelse, for han gir meg stadig ansvaret for ekskursjoner, til tross for at ingen av de vi er på går helt som de skal. Jeg nevner; Jakten på Spinalonga, Falassarna-turen hvor både kort og mage stakk av, Matforgiftende blekksprutsalat, kveldstur i Kairo hvor jeg geleidet oss rett inn på Tahrirplassen, und so weiter. Stakkars menneske; han skulle bare visst at jeg har planlagt rafting og zipline-tur i regnskogen. Bittelitt høydeskrekk og liker ikke vann til tross er jeg sikker på at han vil elske det!)

Ellers skal vi jo ha en uke ferie i Vestfold nå i juli og brevandre oss opp Svartisen i august, så det står ikke på gøy her! Men, og dette må jeg altså innrømme til tross for at det er jeg som har planlagt Nordland-ferien, den sank litt i aktelse idet jeg så hva desember-ferien bringer. Stakkars Nordlandsferien, som hadde så høy kurs, og så ble den degradert som en følge av apekattene. (og raftingen. Og øglene. Og den aktive vulkanen. Og frihetsgudinnen. Og… Og … Og…)

Øppdeit: Snakket akkurat med reiseklinikken som kan informere om at vi må fylle på Hepatitt A`en og ha med oss Malaria-medisin. Jeg tror ikke jeg skal fortelle min mor om dette. (Spesielt ikke siden hun var mot at vi skulle overnatte i telt på Svartisen, siden det var så mye kyr der.) Malariamedisin kombinert med apekatter og Hepatitt vil antagelig sende henne i bane rundt jorden.

Read Full Post »

Det er fullstendig kaos og jeg forsøker å blogge meg ned til et blodtrykk som ikke lager neseblod. Det er ikke så lett som man skulle trodd. (Og ikke kan jeg tenke meg at doktoren anbefaler blogging for å få ned trykket heller.) Herrejesus for en dag!!! Alle ringer, det bobler eposter opp av innboksen og jeg har signert inn 7 enheter i løpet av tiden der jeg burde spist lunsj! Jeg spiste isteden 2 agurkskiver og en halv tomat 3 timer senere. Jeg er likevel ikke sulten, for dette med høyt blodtrykk er slankekur av de sjeldne. Jo mer stressa det er inni brystkassa jo mindre sulten er man. Jeg tror det er slik at blodtrykket tar all oppmerksomheten til hodet og da er det virkelig ikke noe igjen til tarmtottenes skrik og skrål. Tar meg en kaffe til, tror jeg…

Read Full Post »

Dagen er bare rot, og det til tross for at jeg var ferdig klokken 16.32. Hodet gjør vondt, skuldrene er stramme og jeg har drukket halvannen vaskepils uten så mye som å ha kløpet i et vaskefille. Jeg skuler bort på blomstene og vurderer å la andre halvdel av vaskepilsen være plantepils, men ærlig talt; burde ikke dette vært en jobb for Gartneren? Min eminente huskjæreste som faktisk er gartner har slengt fra seg 9 blomster på et bord og så skal de bare stå der? Eller er det faktisk meningen at jeg må foreta meg noe? Kan jeg prøve meg på setningen; jeg har fått en gartner som ikke virker…

Skjønt han virker jo, for jeg teller ikke mindre enn 11 (+9) blomster i bakgården og jeg kan garantere deg at dette ikke er noe halvmøringen har investert i! Har du sett hva de forlanger for blomster eller???   Kom akkurat på at noe av grunnen til at jeg kunne bruke 4 timer på å planlegge en fabelaktig tur til Costa Rica i desember (med nyttårsfeiring i New York) er at noen faktisk kjøper disse jævli dyre nydelige blomstene som Gartneren bruker masse tid på å lage akkurat for dere. Har jeg nevnt at de fleste meglere lar seg prute hvis du bare smiler når du gjør det? Nei, hva ER det jeg sier? Jeg stryker den også, mens jeg minner om at jeg omtalte meg selv om indrefilet for bare noen uker siden og tok fullpris selv om kunden smilte.

P L A N T E blomster N Å! Slutte å skrive tull U M I D D E L B A R T!!! Ses idet jeg velger å prokastinere torsdagsvasken ytterligere.

Read Full Post »

Klokken er 15.55 og jeg er allerede bittelitt for sent ute til visningen som begynner klokken halv 5. Jeg rasker med meg prospektene og serverer en haaaaadet til mine kollegaer mens jeg leter etter bilnøklene i veska. Finner ikke bilnøklene; får lettere panikk. Kommer på at bilen er på verksted og at Bertil o Steen ikke har ringt meg for å si at den er ferdig; ergo er den heller ikke hentet på verkstedet, så faktum er at jeg mangler både nøkler og bil!!!! Æææææææ!!!!! Panikken tar meg og jeg kjenner at det allerede overarbeidede hjertet hopper over 4 slag! Hjernen forkaster raskt 4 potensielle løsninger (løpe dit; niks! Sykle dit; niks! Kan leietager ta visningen selv; niks, ikke norsktalende. Kan jeg stjele en bil; niks, kan ikke tjuvkoble.) Kollegaen min kommer meg til unnsetning og slenger nøklene sine til meg mens hun slår nummeret til moren sin for å bli hentet. Jeg takker, puster ut og løper. Idet jeg setter meg inn i bilen begynner jeg å blø neseblod, så da kjører jeg liksågodt hele veien til Tjøme med en våtserviett i det ene neseboret og en Shellserviett i det andre. Man taver det man haver, vet jeg.

Idet jeg drar fra visningen kommer jeg på at både bursdagsgaven til min nevø (som hadde fødselsdag for 2 dager siden) og treningsklærne ligger i bilen. Pokkers Bertil som holder både bil og bikkerier som gissel! Så begynner jeg å blø neseblod igjen. Inn med allerede en utblødd våtserviett og en ny serviett fra Statoil. Jeg puster så langsomt som jeg klarer mens jeg forteller meg selv at det er helt i orden å ikke trene i dag. Jeg forsøker videre å forklare (for meg selv) at nevøen på 5 (eller er det 4? Jeg er en forferdelig tante!!!) neppe kommer til å få varige mèn av at han får fødselsdagsgaven en uke for sent. Jeg burde dratt på butikken, men er redd for at litt rask gange gjennom butikken vil sørge for at neseblodet tiltar i styrke, så jeg drar isteden på jobb igjen og får unna litt mail.

Postboksen gjør meg ikke roligere, snarere tvert i mot, for det ligger 4 dritt-saker å venter på meg. Burde tatt tak i de, men orker ikke. Can`t we all just get aloooong???

Jeg skulle ønske jeg fikk trent. Og jeg skulle gjerne vært en sånn flink dame som makramerte (eller scrapbooket eller hva det nå heter) kort til sin vakre nevø en god uke før bursdagen og fikk sendt hele herligheten i tide. Jeg skulle laget en middag med schwung over til Gartneren og ikledd meg sexy undertøy mens jeg danset macarena og var den lykkeligste damen i verden. Og jeg skulle tatt tak i drittsakene i kveld, for da slapp jeg å grue meg til i morgen. Men isteden sitter jeg her og blogger mens jeg venter på at jeg kan fjerne utblødde (nye) servietter fra nesen slik at jeg kan dra på butikken å hente noe Toro halvfabrikata som jeg kan kaste sammen og servere Gartneren.  Denne dagen skal strykes! Den kan fjernes! Men grunnet forrige ukes forsett foreviggjør jeg den isteden her på bloggen. Så der dere trodde at jeg tilbragte ettermiddagen på visning, fresh og fin, før jeg så dro på treningssenteret og boppet meg gjennom programmet, for så å dra hjem å lage nydelig middag til min perfekte kjæreste kan jeg isteden presentere følgende bilde;

Myrsnipa

Kledelig antrukket i en genser som har dressing på høyre erme. Hun har også på seg en litt trang bukse og et par sko som for lengst har sett bedre dager. Stressrynken mellom øynene kan neppe kamufleres bak den litt for lange luggen på det alt for slitte håret. Hun har dandert 2 servietter i nesen. Og hun sitter alene på kontoret. Det dunker en mindre hodepine på høyre side av hodet, noe som gjør at det ene øyet er litt mer igjen enn det andre. Videre kommer ikke huskjæresten hjem før sene kvelden og den som da trodde det vil bli halvromantisk kan tro om igjen, for hvis ikke jeg er for sliten er garantert han det. Ellers ligger det en 11 cm høy bunke med papirer ved siden av meg, som burde vært sortert og fikset i dag, men som antagelig blir utsatt til i overmorgen. Til sist kan jeg nevne at katten er ute og at det styrtregner. Trivelig kattepasser du… Men i morgen er det en ny dag, og hvis jeg bare overlever handleturen kan det godt tenkes at morgendagen blir bittelitt bedre.

Read Full Post »

… kan jeg rapportere om en særdeles trivelig helg i Tigerstaden hvor Musikkfest Oslo ble nydt til fulle. Faktisk så til de grader til fulle at  jeg rundt klokken 12.30 på natten tok meg selv i å stå i do-kø og virkelig måtte jobbe for at jeg ikke skulle kaste opp på damen foran meg. Jeg kan ikke skylde på dårlig mat, jeg kan ikke skylde på dårlig lukt. Grunnen til at jeg stod som en annen hamster i trappen var at jeg hadde drukket  for mye øl. Så da står man der da, og skulle gjerne spurt de 3 foran om jeg kan få gå før dem, men jeg vet med meg selv at hvis jeg åpner munnen kommer det ikke et spørsmål ut, men isteden rundt 2 liter øl. Så jeg lar det være, og konsentrerer meg om å være anstendig i de 7 minuttene det tar før det er min tur.

Vel inne på toalettet oppdager jeg at jeg likevel ikke må kaste opp, så jeg tisser litt, tar en 2 minutters time-out og bestemmer meg for å dra hjem. Klokt valg, helt til jeg innså at jeg er alene midt i Oslo sentrum, uten min elskede pepperspray. Taxi, vræler jeg, og kaster meg inn i den reddende vogn, mens jeg holder nøklene fast mellom fingrene som et etterlengtet våpen. Taxien vet ikke hvor jeg skal, og jeg er ikke godt nok kjent på St.Hanshaugen til at jeg vet hvor jeg skal. Så etter en liten diskusjon tvinger jeg taximannen til å skru av taksameteret og så leter vi begge etter blindgaten hvor blokken som ligner på alle de andre ligger. Vi finner den, jeg betaler for meg og løper opp de 5 etasjene med nøklene fremfor meg i tilfelle noen skulle finne på å løpe etter. Ingen løp etter og jeg sovner på sofaen etter å ha spist et par brødskiver. 3 timer senere våkner jeg til at det er nachspiel i stua. Jeg er uhøflig mot en australier som vekte meg og lurte på om jeg ville ha vodka (Ser det ut som æ vil ha vodka, din idiot!?! Æ sover, e du blind???) og så går jeg og legger meg. Kan legge til at jeg var den sprekeste av alle morgenen etter, men selv om jeg er flink til dette er jeg fortsatt litt flau over at jeg som 31-åring holdt på å kaste opp på en uskyldig dame i do-køen.

Jeg dro heller ikke å trente på søndagen, som jeg skulle, jeg la meg på sofaen og spiste popcorn.  (Med 3 tonn dårlig samvittighet som følgesvenn.)

Read Full Post »

Jeg satt, helt utslitt, i bilen i går ettermiddag og ventet på en familie som skulle komme på privatvisning. Ikke vet jeg hvorfor jeg er så sliten tenkte jeg for meg selv, før jeg så kikket litt forbi den übertøffe fronten og innså at det vet jeg vel. For den siste måneden har det vært en del jobb. Og jeg har opprettholdt den slaviske vaskedagen. Samt trent 5 dager i uken. Og så er det selvsagt viktig at man setter av bittelitt tid til å være kjærester. Og da skal man værra fin, så det er bare å få groomet seg selv (og vips, så fløy det en time der også.) I etterpåklokskapens navn må jeg ikke være så flink. Det må heller ikke være så rent. Ei heller er jeg nødt til å trene 5 dager i uken, for den siste månedens storløping har vel i grunnen fått formene tilbake til der de var før røykeslutt og krykker. Og det med å være kjærester; Gartneren vet vel strengt tatt hvordan jeg egentlig ser ut! Det er hyggelig å pynte seg litt, men jeg tviler på at det er nødvendig for å opprettholde lykken. Det kan godt tenkes at han hadde vært vel så fornøyd om jeg hadde brukt den timen til å spille tøys på afrikagitaren. Toskete er man…

Vel-vel, i helgen skal jeg til Oslo og leke med Oslo-jentene. Det pleier å være god medisin for slitne meglerben.

Read Full Post »

« Newer Posts