Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mai, 2012

Halve Vestfold har åpenbart benyttet anledningen til å avspasere fredag, så da tok jeg liksågodt ballen opp og avspaserte halvparten som var igjen når jeg oppdaget det. Finnmarkingen i meg gråt en skvett av glede der vi trasket smånynnende hjem fra jobb i 12-tiden mens solen kittet oss i nakken og lagde smil. Etter vel gjennomført handling (der jeg kjøpte torsk til 259 kr kiloen samt en fullprisbok) danderte jeg meg selv og et glass appelsinjuice i solen og latet som om jeg aldri hadde gjort annet. For en fantastisk fredag!

Ellers la jeg merke til, når jeg logget meg på det eksterne skrivebordet når solen var borte, at kollegaen min fulgte mitt eksempel og gikk rett etter meg. Forskjellen er vel at jeg har rundt 20 timer (fra forrige uke alene) som kan avspaseres, mens hun ikke har jobbet en full dag siden hun kom tilbake for 3 uker siden. Jeg prøver alt jeg kan å ikke la det irritere meg, men det går ikke så bra. Late folk er like ille som sur lodde!!!

Om 3 timer kommer Gartneren hjem fra jobb og da skal vi råflotte oss med den sinnsvakt dyre torsken. Og så må vi skynde oss til sengs for han skal tidlig opp og på jobb igjen. Jeg derimot skal ha fri hele helgen! (Vel kanskje ikke helt fri, men det er likevel fri når jeg kan sitte ved mitt eget spisebord og jobbe.) Jeg skal saktelese fullprisboken. Jeg skal høre på radioen og faktisk høre etter hva de sier. Jeg skal rykke løvetannen opp med roten (mens jeg gråter litt inni meg fordi jeg syns uttrykket løvetannbarn er så trist og hver gang jeg fjerner ugress tenker jeg på de stakkars barna og blir trist langt inni sjelen). Jeg skal tenke ut en fabelaktig middag jeg kan servere til Gartneren i morgen når han er ferdig å sende blomster ut til dere. Og så skal jeg puste, med magen, og tenke at livet er helt okei i solen.

Og når jeg er ferdig med alt som du akkurat leste har det blitt mandag igjen og jeg kommer til å være kjempeklar for en ny uke! God som ny, bedre enn ny, faktisk helt enestående super! Garantert!

Advertisements

Read Full Post »

… her representert ved meg, eier ikke kjevle. Men evner likevel å bake:

Jeg tørr endatil å påstå at jeg kan bake flere enn mange andre, for jeg har spesialisert verktøyet:

En flaske til pizzabunn (lengst til venstre), en til ostekake (i midten) og en til de som har behov for rifling (til høyre). Hva vi hadde gjort uten whiskey går over min fatteevne. Ikke hadde jeg hatt gartner og ikke hadde jeg hatt ostekake til 17.mai! F

Ps: I dag fikk jeg blomster av den mest usannsynlige kunden noensinne: Hun skulle heve kontrakten. Når en kunde hever leiekontrakten er det sjelden god stemning og jeg gruet meg litt til utflytningsbefaringen. Når jeg møter henne starter hun med å takke for usedvanlig effektiv og god service før hun gir meg en stor bukett med 17.mai-blomster. Jeg er forbløffet! Og så legger hun til, litt sånn i forbifarten; men han sjefen din, han liker jeg ikke! Så da var i grunnen det avklart og møtet over. Som jeg nevnte i går ( i en epost, kom jeg på nå, men det gjelder uansett) Hver dag har nok med sin egen plage og med det takker jeg for i dag og legger meg selv og Henning Mankell på sofaen.

En riktig god 17.mai ønskes den ganske leserskare, familiemedlemmer, venner, eventuelle kunder og andre som får vimset seg inn hit!

Read Full Post »

I går var jeg ferdig på jobb i 7 tiden, så dro jeg rett hjem (jeg passerte endatil treningsenteret, men latet som om jeg ikke så det) og vasket heimen. Vaskedag på en tirsdag er så ureglementert at Gartneren mistet retningssansen når han kom hjem. Når ferdigvasket satte jeg i gang prosjekt skjortestryking og sølvpuss. Med nye sølvpusseremedier gikk det hele som en lek og jeg kommer til å se nesten ny ut i morgen!

Husker dere den første gangen dere brukte bunaden? Så innmari fin man var da? Jeg ønsker meg en husflid-dame som kan sitte i skapet og sørge for at bunaden min er lekker og parat på ethvert tenkelig tidspunkt! I går børstet jeg trådene på sjalet, slik at de ble fluffy og fine igjen ( og ikke som en sammenfiltret rusk). Jeg kan ikke forstå hvorfor jeg ikke har tenkt på det før? Børsten er jo rett ved siden av strykebrettet!

Nå sitter jeg og trøkker på jobb, mens jeg venter på at 2 kontraktsmøter skal komme. Vel, ikke kontraktsmøtene, men kundene, hvis du nå skal være så nøye på det. Etter kontraktsmøtet skal jeg å trene kettlebells med en venninne; gøy! (Jada jada jada, jeg er blitt heeelt hjernevasket!)

Og så synger vi alle sammen; 17.maaaaai vi eeeeer så glad iiiiii!

Read Full Post »

Gebursdagsdagen

På morgenen våkner man klokken 06.32 av at Gartneren serverer te og presenter. Det er helt greit å bli vekket så tidlig når det er sånn. Jeg fikk sovepose, en sånn ordentlig dyr og varm en som jeg aldri noensinne hadde kjøpt selv. Min løsning på problematikken med den kalde soveposen (som jeg kjøpte på Coop Obs for 10 år siden til kroner 199) var å kjøpe enda en billig sovepose, slik at jeg da hadde dobbel sovepose og antagelig fryser litt mindre. Det er godt at Gartneren har vett til å passe på meg. Pessfeil er ikke hyggelig og den dukker opp til tross for 4 lag med super- og ullundertøy!

Read Full Post »

Jeg blir enda litt større (ja, og enda litt mindre, hilsen Evo) om noen dager. Både jeg og Gartneren jobber 12-timersdager for tiden og da er det desto koseligere når man kommer hjem til nestenfeiring på en helt vanlig tirsdag. Og hvis du lurte; ja, champignongratinerte poteter med timian smaker lykke.

Read Full Post »

…gikk ikke å la meg som jeg lovet, isteden spiser jeg snurring til nattmat, til tross for at jeg har levd 11 år i søringkolonien. Så hørte jeg en smell utenfor kjøkkenvinduet og tenkte; hvem faen skyter opp raketter i mai?!? Og dette var altså førstetanken til utleiemegleren som (i snitt) mottar 2 drapstrusler i året og fortsatt (grunnet prokastinering) har hjemmeadressen registrert på internetten. (Jeg er bittelitt redd for å gå glipp av gaven fra en eventuell onkel i Amerika.)

JEG ER MER REDD FOR RAKETTER ENN FAKTISKE SKYTEVÅPEN! Dessuten har Frøken Hurramegrundt peppersprayen akkurat nå. (Ja, vi deler på en, for kundene våre er sjelden aktive på samme tid. Hun jobber med tvangssalg og jeg med utleie, det er åpenbart noe med sesong og pollen og slike ting.) Døra er låst, det smeller og nå går jeg og legger meg!) Bok i 2.etg, vet jeg.

Read Full Post »

Lørdag, ja

Ja, det er da virkelig fortsatt lørdag. Gartneren har forlatt meg etter å ha servert oppvarmede kjøttkaker. Jeg har servert meg selv et glass rødvin. Nå skulle jeg egentlig ha lest bok. Men boken ligger i 2.etasje,  jeg og de maltrakterte leggmusklene befinner oss i 1.etasje. Det synes som en uoverkommelig utfordring, så foreløpig surfer jeg og leggen formålsløst rundt på internetten. Pussig hvor fort internett er tomt når man heller ville gjort noe annet. Jeg er ferdig med hjemmekontorering og har logget meg av. Skulle/kunne/burde også lagt ut en eiendom. Kanskje jeg gjør nettopp det siden internetten er her og boken er oppi der. Næsj… Orker ikke… Joda, kom igjen… Neeeei, jeg kan gjøre det i morgen. Javel, men last i det minste opp bildene, så slipper du det i morgen. Hva tror du kunden blir mest fornøyd av? Lørdags kveld eller søndags morgen? Definitivt søndag, han vet jo allerede at du jobber på lørdag. Okeida, godt poeng. Jeg tar det over morgenkaffen og så laster jeg bare opp bildene nå. (Trives du oppi hodet mitt? Nå er det i grunnen fredelig her, du skulle sett oss rundt lunsjtider på mandag.)

Jeg har sukkererter og småtomater i vinduskarmen. De er mitt prosjekt og Gartneren har bare lov til å se på dem. Til tross for at jeg har insistert på å ikke følge ett eneste av hans råd (slik at ingen kan si at de gartnerinfluerte) vokser de seg til og jeg tror det blir gode salater i sommer. De skulle vært flyttet ut, men i natt snødde det og da har jeg ikke hjerte til å sende dem ut. De er jo bortskjemte med kjøkkenkarm og hadde ikke overlevd et sekund i bakgården.

Har jeg forresten nevnt at vi har pinnsvin boende i bakgården? Nei, det har jeg vel ikke, for den ble sendt på facebook, men det har vi altså. Kjærestepinnsvin. (og nei, de musser ikke, de bare går rundt og grynter sammen.) Det er veldig koselig. Katta liker dem ikke og later som at hun ikke ser at de spiser maten hennes. Men jeg liker dem. Jeg liker dem så godt at jeg må ta meg sammen for å ikke ta hundrevis av bilder og mase på dem til de velger å flytte. De kan godt bli, så derfor holder det med ett bilde i uken. (Dere får heldigvis 2 på rappen.)

 

 

 

 

Om 76 dager skal jeg ha 3 dager ferie. Disse tre dagene er årets første ferie. Det slår meg at jeg må dra på med en saftig ferierende høst hvis jeg skal klare å ta unna mine vel fortjente 5 uker. I slutten av august skal vi til Nordland på slektshurra (min slekt!), brevandring og havkajakkpadling. 5 dager der altså. Det gir meg vel ca 3 og en halv uke som skal fordeles en gang etter september. Jeg har lyst til å legge hele resten inn på Costa Rica og New York i desember. Jeg må bare få Gartneren med på denne fantastiske planen. Det gikk an å ha 2 uker sammenhengende ferie i Egypt siden jeg fikk reist land og strand rundt og latet som jeg snakket arabisk. Det betyr at det også bør gå fint å reise 3 uker til Costa Rica, så lenge man legger opp til et relativt hardt program.

Når vi snakker om ferie; jeg har lurt litt på dette med avspasering. Hvordan fungerer det i andre yrker som praktiserer denne flotte løsningen? Når avspaserer dere og hvordan avspaserer dere? Ja, hvordan som i Hvem gjør unna jobben mens dere er borte? For litt av poenget med at man har noe å avspasere i det hele tatt er vel at det er for mye å gjøre…? Eller? Jeg jobber rundt 45 timer i uka i lavsesong og ca 70 timer i uka i høysesong. Jeg avspaserte i fjor 2 hele dager. I følge mine regneferdigheter (som for øvrig ikke er noe å skryte av) burde jeg ha litt til gode. I min arbeidskontrakt står det følgende; Noe overtid må påregnes, dette kan avspaseres ved egnet tidspunkt. Og heri ligger kjernen; når faen er det egnet tidspunkt? Jeg er oppgitt. (Ja, akkurat nå er jeg oppgitt, på mandag er jeg mest sannsynlig fornøyd igjen, for da har jeg har hatt fri i over 24 timer (hvis man ser bort fra at jeg skal legge ut en eiendom og svare på telefoner.)

Nå må jeg tisse. Pokker, enten ned en trapp (og da må jeg nødvendigvis opp en trapp etterpå) eller opp en trapp (og da må jeg jo ned igjen etterpå.) The choices are driving me mad!! Opp, ned, opp, ned, nei vent, ut? Bare tre trinn hver vei! Men å tisse foran våre litauske naboer og de stakkars pinnsvinene? Njet, jeg velger ikke alternativ 3 gitt.

Nå kom pusen og ga meg en kos. Hun er så fin der hun kommer tuslende og trøkker panna inn mot første og beste kroppsdel hun finner. Jeg så henne komme, så da ble det nesa mi. Fine pusen. Eierne kommer hjem igjen fra jordomseiling om 14 måneder,så da blir hun borte. Ja, har jeg forresten fortalt om pusen? Hun er på omplassering hos oss i 2 år fordi eierne er på jordomseiling. Jeg har leid ut huset til eierne og vi håpet å finne leietagere som også ville ha katten (for det har jeg jo klart før), men leietagerne var allergiske. Så fulgte grin og tenners gnissel før jeg erklærte at jeg kunne passe katten deres i 2 år. Jeg tror jeg kan skryte på meg god service, men faktum er at katten er herlig og det er vi som er de heldige i denne handelen. Fine godpusen min (jajaja, i hvert fall i 14 måneder til).

Jeg var i 2.etasje og tisset, men glemte å ta med boken, så derfor fortsetter jeg bare å skrive til solen er gått ned og jeg kan gå å legge meg. Dere er i dag så heldige at dere får servert alle tankene som vanligvis ville blitt Gartneren til del. Han er borte, wordpress er her. Godt med selskap på lørdagen. Hørtes det ut som jeg var bitter? Vel, det er jeg ikke, for jeg var da vitterlig invitert med. Men med tjukkeleggene og de ikke-eksisterende armene samt tunghodet valgte jeg å bli hjemme. Det er et klokt valg. Nå sprang akkurat katten ned trappen. hun gjør det noen ganger. Akkurat som om hun har sett noe skummelt. Jeg ser ingenting. Kanskje vi har skrømt i heimen? Men hvis vi hadde hatt skrømt i heimen ville jeg antatt at min mor hadde kommentert det. Hun er litt var for disse daudingene. Jeg skiter i dem, så lenge de lar kaffen i fred. Ja, og så kunne de latt være så skremme katten, for det er bare slemt!

Når man har huskjæreste er det sjelden man får slike fredelige øyeblikk med sitt eget hode. Derfor er de desto mer verdifulle, på samme måte som solen og finværet betyr mer på finnmarka enn det gjør sørpå. Jeg holder på å lære meg at man ikke MÅ ut idet solen titter frem. Jeg er ikke utlært ennå, og den dårlige samvittigheten gnager litt når jeg er inne ved sol, men ikke så ille som før. Jeg har jo en jobb å gjøre å kan ikke løpe ut hver gang solen finner det for godt å titte frem. Jeg bor jo på solkysten og alt.

En av mine meglervitser (en vits man forteller for å bryte isen hos kunden, slik at man får en god gemyttlig tone og de signerer og man får smør på brødskiva og så videre) er at jeg ikke kan stave ordet terrasse. (Noe som er sant, det er antagelig en hjerneskade, for jeg må alltid dobbeltsjekke med stavekontrollen at det er riktig, noe det for øvrig sjelden er.) Et helvette å megle på solkysten når man ikke kan stave ordet TERRASSE;  aaaahahahha, så ler vi alle sammen. Bortsett fra den ene autist-eieren min. Han så på meg som om jeg var tilbakestående, så det ble litt mer a…ha…eh..ehm.)

Jeg prokastinerer litt her. For oppvaskmaskinen blinker at den er ferdig. Og dette er noe jeg udmerket godt kunne gjort selv om det verker i leggene. Det er 4 skritt frem og 4 tilbake (og noen småskritt mens man flytter ting dit de skal). Ellers verken opp eller ned. Men jeg lar det være, for like mye som jeg kan legge ut eiendommen over morgenkaffen i morgen kan jeg tømme maskinen mens kaffen koker opp. Det er godt å ha en plan, vet jeg.

Jeg og Gartneren har snakket om dette med barn. Oppvakte sjeler har sikkert oppfattet at jeg er verpesjuk. Vi har snakket om svangerskapspermisjon, om barselspenger, om barneoppdragelse og om navn. Vi er enig om en tid der vi kaster p-pillene og alt er bare velstand, bortsett fra en ting; VI MÅ DA KVITTE OSS MED MITT ELSKEDE BARBORD! Jeg elsker kjøkkenbordet mitt nesten over alt på jord. (Ja, det er selvsagt en salig blanding av sentimentalt tull etter at dette var det som stod ved min side i de hårde månedene for 4 år siden og minner og drit.) All kreativitet og kjærlighet til tross, det lar seg ikke gjøre å få en tripp-trapp stol til å passe inn i dette sammensuriet. Så mitt elskede barbord må bort. Det må også erstattes av noe minst like vakkert og der er faktisk jeg og Gartneren skjønt enige, for det må bli noe slikt noe:

Bildet er hentet fra amazon.com hvor noen selger akkurat denne gruppen for den nette sum av 1 199,99 pund.

Dog dyrt, det er dette det må bli. Her kan vårt barn vokse opp og bli til akkurat det det vil. Er det ikke rart at jeg som aldeles ikke anser meg selv som materialist er helt overbevist om at det er akkurat dette vi må ha? Vårt fremtidige barn vil ikke få utdelt bedre kort av dette spisesettet, det vil heller ikke ha noen garantier mot mobbing og heller ikke være immun mot slemme mennesker. Men, og det er et stort men, jeg tror at dersom man har et godt kjøkken, med en god spiseplass, legger man grunnlaget for gode samtaler som vil forberede det fremtidige barn på den slemme verden. Har jeg forsvart meg selv og mitt uanstendige materialistiske ønske nok? Samma kan det være, jeg betaler herligheten sjæl og sånn blir det! Tripp-trappen blir lakkert (av meg) i samme farge som diner-gruppen vi til slutt ender opp med.

Ja, jeg gløtter innom facebook mens jeg tenker meg gjennom kvelden og venter på at solen skal gå sin vei. Hvorfor skriver man Kjeder seg… Venter man på noen? Forventer man at det skal bli mindre kjedelig av 13 tegn på facebook? Varför??? Ut å gå, opp og stå, hvis du ikke virker vil ingenting skje. Og det sier jeg til dere når jeg egentlig skulle sagt det til mannen på facebook. Men problemet er at jeg ikke kjenner mannen godt nok til at jeg kan være så streng. Det er i grunnen problemet med nesten alle facebook-ankesangene mine, de som irriterer meg kjenner jeg ikke godt nok til at jeg kan slenge ut en flåber. Så jeg tygger det i meg (eller maser om det til Gartneren eller dere). Det er tøysete, facebook er tøysete. Jeg vurderer å slutte, men er redd for å falle ut av verden.

Må tisse igjen. Oppover (først) var ikke så hyggelig, så nå forsøker jeg meg på de nedre toalettfasilitetene. (Ja, selvskryt skal man høre på for det kommer fra hjertet, sier min far!)

Jeg er fysen. Jeg bor sammen med en mann som ikke spiser snop. Ja, jeg vet det høres utrolig ut, men med mindre han gjemmer snopen i broka gjør han faktisk ikke det. Det eneste som finnes i skapet er en twistpose som allerede har vært gjennom sortering, annensortering og mensensortering. Hvem spiser banan- og kokos-twisten???

Ovenstående lover for øvrig godt for treningsmaja, men ikke så bra for fysen-mäklaren. Jaja, alle kan ikke vinne alltid.

Skuldrene har nå valgt å takke for seg. Note to self; 4 kilo er for mye på repetisjonene pt`en krever. Herrejesus, sier hun som ikke er medlem av statskirken, før hun takker for følger og tasser opp trappen til andre etasje for siste gang i tussmørket i dag.

 

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »