Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for april 2012

Jeg var på utflytting med en noenogførti års gammel arabisk dame på morgenen i dag. I det vi går ned trappen for å lese av strømmen i kjelleren kommenterer damen at hun syns jeg har fin kropp og at jeg er så elegant. Den røykesluttende gamperæva må ta seg sammen for å ikke begynne å grine og kunden får en klem idet jeg takker for et godt samarbeid. Dette berget i grunnen fredagen min og der jeg var stygg i speilet når jeg gikk hjemmefra i dag var jeg helt ålreit når jeg kom på kontoret. Fine kunden 🙂

Read Full Post »

… for mens jeg er på befaring og på trening vasker Gartneren heimen. Jeg avslutter hele seansen med å dra innom Meny og hente salma-laks, reddiker, pastinakk og sukkererter, som jeg antar Gartneren kreerer til middag mens jeg sitter med pc`en på fanget og ringer opp de 6 ubesvarte som har tikket inn i tiden  jeg jogget bort celulittene. Jeg hadde helt rett; Gartneren tar ansvar og nå sprer en liflig duft av soyasaus, reddiker og pastinakkpurè seg mens jeg sitter med beina høyt og feirer budsjettoppnåelse med en pils. Det er skrekkelig! Aldeles skrekkelig! Og mens du tygger på dette kan du lese denne artikkelen, som for meg var en oppmuntrende sak:

http://www.mamma.no/mammaliv/%E2%80%93-modre-bor-jobbe-fulltid

Ps: Gartneren later som om han er finnmarking og utbryter på noe som ligner på nordnorsk; Æ TRUR DET HÆR KOMMER TE Å BLI PERFEKT!

Read Full Post »

Idag fikk jeg epost fra ett menneske som lurte på hvordan jeg klarte å fungere som eiendomsmegler når jeg har leddgikt. Det korte svaret er at jeg vet ikke. Det lange svaret er det er flere faktorer som virker inn:

– Eiendomsmegling er, likt min leddgikt, sesongbasert. Når det rocker som verst på den ene fronten forholder som regel den andre seg forholdsvis rolig. Sommersesongen domineres av eiendomsmeglingen og leddgikten holder fortet i vintersesongen. Sånn sett er faktisk denne bransjen perfekt for meg.

– Eiendomsmegling er også et svært fleksibelt yrke og man styrer dagene sine selv. Hvis man våkner og er stiv en morgen kan man faktisk avtale både befaring og visning en annen dag og sånn sett satse på at vondten har gått bort. Man kan si at «hele dagen dessverre er fullbooket» fordi man vet at man enten er pottesur fordi man har vondt eller er pissefjern fordi man har vært nødt til å ta en tablett. Man kan riktignok ikke gjøre dette hele tiden, for noen dager må man løpe og det bringer meg rett til neste punkt:

– Man må (!) være utstyrt med såpass mye stahet at man klarer å løpe gjennom en dag der både kropp og ledd egentlig hadde gjort seg best i sengen. I de dårlige periodene er det som å ha svineinfluensa (uten snørr) med sandkorn i leddene og det er så vidt man klarer å dra legemet ut av sengen. Det er da staheten må overkomme kroppen og bare bestemme seg for at kroppen klarer å dra seg gjennom 9 uteavtaler, for når den kommer hjem skal den få lov til å gå i koma. (Det er lov til å telle avtaler og gnisse tenner i bilen.)

– Man er også avhengig av å noen ganger kunne si til sine kollegaer; Akkurat i dag hærer jeg ikke å snakke med folk, kan du ta sentralbordet, så skal jeg heller svare på alle æsje-mailene dine isteden?

Til sist, men absolutt ikke minst, må man være i besittelse av familie og venner som forstår at det ikke er alltid det passer med kaffe, skravling, middag eller fest. Noen ganger har man mer enn nok med å holde hodet over vannet. De må forstå at for å unngå å grave seg helt ned i selvmedlidenheten trenger man ikke en klem, men derimot et veritabelt spark i rumpen og dernest hjelp til å holde seg oppreist. Det er fint med medlidenhet, men du kommer desto lenger med folk som skyver, drar, oppmuntrer og ler. Og hvis alt annet slår feil er det godt å få lov til å komme hjem og vræle. Takk til alle mine fine som bidrar til at jeg kan (m)egle meg videre!

Read Full Post »

Dagens tanker

– SLUTT Å RING!!! (Den tanken kom akkurat, når den samme kunden ringte for 3. gang i kveld. Jeg snakket med henne tidligere i dag og sa at jeg skulle gi beskjed når det er satt opp visning! Tålmodigheten er utvilsomt kortet drastisk inn (antagelig Birgit som driver og roter i hypofysen!).)

– Man vet at man har hatt litt for mye pepper i lapskausen når katta (som sitter 5 meter unna kjelen) nyser dramatisk når du rører.

– Klokken er nøyaktig 20.04 og jeg gleder meg over at det fortsatt er lyst. Det er ikke så gærent å ha en Gartner som slutter på jobb klokken 20.00 når det fortsatt er lyst når middagen er klar klokken 20.30.

– Disse tidligere mennene mine; hva i all verden feilte det egentlig dem??? Og hva feilte det meg som presterte å velge å tilbringe tid med disse idiotene??? Det har jeg tenkt på i dag mens telefonen har ljomet. (Det er som en etterpåske-bakfull, bare at jeg ikke er bakfull, bare matt av den helsikkes telefonen.)

– I dag snakket p3 om patenter og det bare 5 dager etter at jeg og Gartneren tilbragte en halv middag (med tilhørende vin) på å synse om akkurat det samme. Patenter hører (i hodet mitt) til i Donald, men jeg syns det var halvinteressant at det koster i snitt 35 000 å registrere samt at patentteringen (?) da bare gjelder for Norge.

– Jeg målte meg i dag og den inaktive skitpåsken har dratt 2 cm på røven. Så dro jeg på Evo og klokket inn 15.01. I morgen skal jeg tvinge meg under 15 blank! Basta!

– Nå har jeg ikke tid til å tenke mer, for jeg og Marklund må tygge litt mer på denne Røde Vargen, nemlig.

Read Full Post »

Når alt er vondt…

… er Gartneren den beste i verden å ha rundt seg. Etter å ha tilbragt hele dagen (og gårsdagen) på henholdsvis sofa og i sengen er det helt fantastisk å ha en slik mann rundt seg. Her er dialogen på sengekanten i går kveld:

Snipa: Jeg er litt sulten, er du sulten?

Gartner: Ja, jeg tar gjerne en skive.

Snipa: Ehm, ikke helt det jeg tenkte,  men ja, jeg kan da lage jeg.

Gartner: Hahaha, nei, jeg skal lage. Tilbake om 15.

Og så etter 14 og et halvt minutt dukker det opp pasta med creme fraische, choritzo-pølse og stekte poteter på sengen, slik at jeg og Lisa Marklund kunne gjenoppta vår fredsommelige leting etter skurken. Jeg er overbevist om at jeg har den vakreste og snilleste mannen i universet! (Og det kan jeg påstå etter å ha hatt andre menner som håndterte leddgikten (og meg) riktig så annerledes!)

Read Full Post »

Gjesteblogger

Hei! Det er jeg som er Birgit og jeg bor i hodet til Myrsnipa når immunforsvaret hennes bestemmer seg for å spise leddvæske. Halve påsken har immunforsvaret hatt øvelse og nå slo det jammen meg ut i full krig. Fint for meg i grunnen, for Snipa har vært i uforskammet god form nesten hele vinteren. og jeg får bare komme ut og leke når leddene vrir seg i protest og feberen legger et heslig teppe over hele kroppen. Så nå sitter jeg her da og mater på med tulletanker og bitre betraktninger. Mens Snipa tok en tablett her tidligere i dag forsøkte jeg å overbevise henne om at det var bare tull fordi hun ikke trengte den siden hun uansett har fri i dag, men det fikk jeg ikke til. Det er litt som med de forskjellige budsjettpostene vet du, det som ikke er brukt opp når sommeren kommer går i søpla og så får man mindre neste gang. Jeg har også en kampanje gående for å få henne til å avblåse alle planer om ferie til varmere strøk og isteden sende henne sporenstraks nordover. Det fungerer heller ikke optimalt må jeg innrømme, for idet hun skylte ned den gule og grønne tabletten drømte hun seg samtidig til sydenland. Jaja, det spiller uansett ingen rolle, for så lenge den vestfoldske våren er så ustabil som den er får hun finne seg i at det er jeg som bestemmer.

Ps: Nå har hun tenkt å gå å legge seg, dumme tausa, og så jeg som hadde tenkt å lage en skikkelig surmage her. Jaja, bedre lykke på tirsdag.

Read Full Post »

Påsketid

Påskefreden senket seg omsider over Mäkleraffären og jeg har nå, klokken 10.16, kun hatt 3 innkommende samtaler. Det er helt greit, og klokken 14.00 stenger jeg kontoret for å reise på årets polferd. (Jeg husker det året jeg var  året jeg var trist og ensom og ønsket meg både blomster og whiskey, for så å slå 2 fluer i en smekk og kjøpe meg en flaske Four Roses. Den ble ikke drukket i påsken, men isteden benyttet til å skjenke Gartneren 2 måneder senere. Og så fikk jeg så mye blomster jeg bare kan begjære. God og forutseende handling.)

Etter polferden skal jeg gjøre som nordmenn flest å gå fullstendig amok i matbutikken. Nei, jeg skal ikke det, jeg skal handle alt jeg har sirlig notert på baksiden av visittkortet mitt. Et visittkort er ikke stort, så handlelisten er overkommelig. Og det blir mat nok, vet jeg.

Når alt dette er vel gjennomført skal jeg reise hjem å vaske heimen.  Gartneren skal bære ved, for han slipper å vaske. I går, når jeg ikke hadde trent og dermed hadde dårlig samvittighet, for så å bestemme meg for å sykle til HallikOlsen (13km) for å døyve denne, orket jeg ikke tanken på å henge klærne jeg hadde vasket til tørk og hestehandlet meg frem til at jeg forestod påfølgende vaskedag mot at Gartneren besørget korrekt oppheng. Jeg angrer bittelitt nå, for det hadde tross alt bare tatt meg 7 minutter (inkludert trappegåing), men samma kan det være. Jeg vasker da hus på strak arm!

Og så, når heimen er vel vasket, skal jeg slenge meg på sofaen, med bok og fyr i peisen og kanskje en liten vaskepils. Jo, det er vitterlig finfint med litt påskefri 🙂

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »