Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mars 2012

Etter at arbeidsdagen min var over i går kveld (visningsmaraton) dro jeg (uten å grue meg) på treningssenteret. Jeg undres over at dette nå går av seg selv; pakke treningsklær på morgenen og reise uoppfordret på senteret på kvelden. (Jeg er nok blitt en sånn, men jeg lirer fortsatt ikke ut av meg strofen; en dag uten trening er en dag uten mening. ) På treningsenteret i forigårs var det en mann som vandret frem og tilbake og frem og tilbake. Det er mange som vandrer frem og tilbake og frem og tilbake, men grunnen til at man la merke til akkurat ham var at han luktet så innihelvette stygt (vondt, for søringske lesere) at det kom spontane brekningslyder i kjølvannet av ham. Herrejesus, så stygt (vondt) luktet ikke engang de russiske fiskerne som leverte og bunkret på øya i ishavet! Når han er et stykke fra meg og ryggsterkeren, sånn at jeg kan puste og åpne øynene, studerer jeg ham og blir overbevist om at han faktisk er russisk. Det er noe med de slaviske trekkene i ansiktet, ja og den forferdelige (!) stanken!  (Nå kan det faktisk hende at han er fra Kløfta, eller for den saks skyld fra Nøtterøy, men det ville jo ikke vært halvparten så interessant.)

I går når jeg ankom senteret åpnet jeg ytterdøren og registrerte umiddelbart at den russiske stinkadoren er der. Det eimer i hele lokalet og vanen tro vandrer han frem og tilbake og frem og tilbake mens folk skuler og forsøker å ikke puste selv om de egentlig skal det når de løfter tungt. Han har på de samme klærne som dagen før og de har ikke blitt mindre odørlig stemt. Hvis han er der når jeg skal dit i dag har jeg intet annet valg enn å fremsi følgende:

Du må dra hjem å dusje og de klærne kan du liksågodt brenne for de kommer aldri noensinne til å kunne brukes igjen; klor, salmiakk og milo til tross!

Men siden han er en slik bolemann får jeg vel la det være og satse på at noen andre (og større) tar ansvar. Nå, akkurat nå, har jeg funnet bakdelen med billig senter uten personale, for da må man faktisk ta ansvar for slikt selv.

Ps: Stinkador til tross: 15.57 på den helsikkes joggemaskinen og så traff jeg en 80 års gammel dame fra Tana. En fin dag!

Read Full Post »

Jeg er så margesulten når jeg kommer fra trening at det ikke på noen slags måte lar seg gjøre å vente til Gartneren ankommer heimen i halv 9-tiden. Siden middagen konsumeres da burde jeg antagelig spist et eple, sånn i slankeåndens navn! Men njet; eple kommer ikke på frågan for kroppen forlanger kjøtt og melk. I dag ble dette presentert med 2 skiver av superspesialsalami og 2 skiver av denbesteosteniverden (begge levert til min kjøleskap av den fabelaktige italiener) spist med kniv og gaffel. O herlige verden så godt det var! Det kommer aldri noensinne til å forekomme at jeg blir en slik en lavkarbofjott! Jeg kommer heller aldri til å telle kalorier. Lenge før dette blir nødvendig kommer jeg til å løpe 10 mil på joggemaskinen, for man skal da vitterlig leve!

Ps: Klokket inn 16.11 i dag og anser det som bra all den tid jeg gikk for halv maskin (mens jeg forsøkte å få på den herskens tv`en) i ca 20 sekunder.

Read Full Post »

Jeg hører på ekspertisen (her representert ved Sotengelen og Frk Figen) og har installert målestudio på badet. Målestudio er kanskje litt i overkant optimistisk siden det bare består av et ark, en penn og et målebånd, men samma! Med dette kan min eneste venn med vekt glede seg over tanken på at når jeg kommer på besøk er det for å besøke ham og ikke den hvite badevekten. Nå er det jo slik at jeg ikke helt vet hvordan denne målingen skal foregå, men jeg tok utgangspunkt i problemområdene og målte i vei. Selve nedskrivningen illustrerte jeg med en anatomisk ukorrekt tegning, slik at jeg husker hvor jeg skal måle på fredag. Treningen i ettermiddag gikk over all mulig forventning og jeg gjorde unna hele 2 kilometre på den forbaskade joggemaskinen hvorpå begge ble klokket inn på meget akseptable 16.04, noe som er en forbedring på hele 34 sekunder siden forrige uke. Det kan godt tenkes at kroppen ble glad for 2 hviledager, men den trenger ikke å bli vant til det! Nå skal jeg google forventet cm-fremgang… (Hjelpes, jeg tror jeg er i ferd med å bli en sånn…)

Read Full Post »

I dag stod jeg opp klokken 06.45 for å være på treningssenteret klokken 07.00. Jeg er redd jeg er i ferd med å bli galen, for selv om jeg er a-menneske pleier jeg da ikke å drive med utstrakt selvpining. Det er tydeligvis hevet over enhver tvil at jeg ikke er en morgentrener, for etter hver muskelgruppe i programmet følte jeg for å spy. Og dette driver man med frivillig?

Den eneste trøsten er at jeg hadde selskap av Creedence Clearwater Revival og DumDum Boys, og at jeg nå føler meg bra. Jeg kan (skrytende) legge til at jeg syklet tur/retur senteret (enda godt dere ikke vet hvor langt det er, for da hadde dere buet på meg) samt at jeg gikk til jobb! Fy faen, jeg er så innmari flink!!!

Nå er det endelig fredag og jeg skal klokke inn 2 velfortjente dager med treningsfri, sol, godt selskap og kos!

Ps: I går syklet jeg 13 km bare for å veie meg hos den eneste vennen min som har vekt. Jeg har gått ned 1,3 kilo på 8 dager. Imponert? Vel, det er fankern ikke jeg! Aaaaargh… Mer trening, hardere trening og nå vurderer jeg å teipe igjen munnen. (Noe som forsåvidt byr på fordeler for meg selv like mye som for mine omgivelser.)

Read Full Post »

Jeg har som kjent startet kampen mot krykkekiloene og denne bekjempes nå på Evo på daglig basis.  Treningssenter er en helt egen sfære og det er gøy å observere adferd, min egen inkludert. Det er lett å se hvem som har vært der siden senteret åpnet og hvem som har begynt denne uken, for nykommerne tusler litt forsiktig rundt mens veteranene brauter seg frem og prater såpass høyt at man hører dem selv over musikk og 9 tredemøller med joggende mennesker. Jeg snakker så lite som overhodet mulig, og får dermed med meg desto mer. Det er litt som når jeg drev og reiste kollektivt i Oslo hvor jeg gjerne blandet meg inn i samtalene til folk som snakket veldig høyt, og jeg har tidvis lyst til å gjøre det samme her, men siden joggemaskinen sørger for at jeg knapt har pust nok til å ikke besvime blir det aldri til det. Jeg derimot blir veldig glad når jeg ser andre mennesker som har gått på seg noen kilo for mye, for da er vi liksom litt på lag mot de supertrente høylydte menneskene. Jeg drister meg til et lite smil noen ganger, men siden musklene griner og svetten renner ser det nok mer ut som et snerr. I alle tilfeller pleier jeg å kunne vandre ganske bekymringsfritt og ventefritt gjennom runden min.

Jeg har trent hver dag siden jeg tok gipsen og musklene vræler i protest. Dette skal jeg gjøre i 3 dager til før jeg tar velfortjent treningsfri lørdag og søndag. Etter 7 dager merker jeg allerede forskjell og kan se at kroppen sakte strammer seg. Det skal bli deilig når jeg kan se meg i speilet å nikke anerkjennende og det er denne forestillingen jeg ser for meg når jeg tvinger meg selv på trening etter 11-12 timer på jobb. For ja, det må tvinges, selv om jeg vet at jeg føler meg bra når jeg drar derfra. Enda godt jeg har vett til å pakke treningsklærne klar og ta de med meg på morgenen, for hvis jeg måtte hjem og hente noe hadde jeg havnet i sofaen, garantert! Hurra for viljestyrke, såre muskler og svette! Dette går veien!!!

Read Full Post »

Det er åpenbart at Martina Hansens Hospital er privatsykehus for på venterommet er det gratis kaffe og twist. Jeg eeelsker twist og kaffe, så dette var en høydare. Det var for øvrig også besøket hos doktoren, for totten hadde gjort en mirakuløs bedring og er friskmeldt. Dog synes det også her at dette er et privatsykehus, for jeg tror doktoren jobber på provisjon. Først sier han at vi bør fjerne skruen igjen. Fjerne skruen, jeg tror du er rusk mann, du har jo akkurat satt den inn! Ja, men den ser ut til å gnage på det nedre leddet. Hørt sånt tull, svarer jeg, det gjør ikke vondt i det hele tatt, dessuten har jeg ikke tid! Ikke tid til å sitte her og definitivt ikke tid til å være sykemeldt. I tillegg har jeg akkurat begynt å se resultater av treningsmaratonen, så det er i grunnen på alle mulige måter uaktuelt, kjenner jeg. Når jeg ser uttrykket hans etter min lille monolog bestemmer jeg meg for ny strategi; Og så stoler jeg ikke helt på det leddet. Jeg tror ikke tåen vil oppføre seg som den skal hvis vi tar bort skruen, nemlig. Og der er han muligens på gli, for nå påpeker han at det kan være en ide og operere naboen til stortåen, for den ser litt vindskjev ut nå når stortåen ble så kort. Niks, kommer ikke på frågan, du. Ikke krykker, ikke før senere, kanskje. (Jeg vurderte et lite øyeblikk å ta det når jeg uansett går hjemme i svangerskapspermisjon, før det slo meg at det er vanskelig (om enn kanskje umulig) å bære barn mens man trakterer krykker. Tanken er permittert.) Før han rakk å finne flere skavanker han vil skru inn skruer på takket jeg pent for meg (og røsket selvsagt med meg en ekstra twist; man er jo tross alt på diett), dro på meg jakken og forlot hele privathospitalet. Jeg er udelt fornøyd og veldig glad for beslutningen om å operere den forlorne tå der, men det trenger tross alt ikke bli en vane!

Read Full Post »

Søndagsstemmen

Med radioen behagelig på i bakgrunnen sitter jeg med pc og Gartneren med mac. Vi sitter endatil i hver vårt rom (han i sofaen og jeg i kjøkkenbaren, men vi er venner, altså.) Det nytes stillhet og antydning til røde kinn etter så mange timer som mulig utendørs i finværet. Vinteren har dratt sin vei og jeg har satt frem hagemøblene. I dag grillet vi til og med. Jeg og treningsenteret har blitt venner og jeg har vært der hver dag siden gipsen forsvant. I dag hadde jeg overhodet ikke lyst, men så dro jeg likevel og dermed klapper jeg meg på skulderen. (Nei, det gjør jeg ikke, for jeg økte vektene på bryst i dag og hele overkroppen verker.) Jeg vet ikke om jeg ser noen resultater, men det skal man vel kanskje heller ikke etter bare 5 treningsdager. Ikke desto mindre kommer jeg til å belønne meg selv (og Gartneren) med smeltet Chaumes-ost og sprøstekt brød til kvelden. Det venter enda 5 raske dager med trening før jeg tar velfortjent treningsfri neste helg når vi får besøk av min venninne fra ishavet og italianoen igjen. Jeg savner å omgås nordinger på jevnlig basis og tar meg selv i å bli umiddelbart glad når jeg får en nordnorsk kunde eller når Sirkus Eliassen gjester radioen min. (Æ vil bare dans når æ hør dæm!) Jeg var med Gartneren på vanningsrunde i ettermiddag. Mens han arbeidet gjorde jeg mitt for å kile ham i nakken med den styggeste påskepynten i hele vide verden. Tror du meg ikke? Se her:

Ser du en sånn her på en husfred kan du smile for dæ sjøl å tenke på at min vakre gartner har pella på blomsten!

Kan du fatte å forstå at man betaler ekstra penger for en blomst med denne på? Vel, det kan ikke jeg. Jeg har ikke kjøpt min, den var limet som holdt billetter til ZZ Top fast på husfreden. Jeg fikk både billetter og husfred fra nissen og når nissen kommer på besøk i mars kan du være sikker på at jeg er snill! På gartneriet lette jeg også etter padden, som jeg ikke fant, og syklet på trehjulssykkelen. På den gamle bloggen min har jeg blitt rettelig populær, forresten. Det er 3-4 ganger ukentlig noen som legger inn kommentarer med link til kjøpedamer, viagra og poker. Hadde de enda forstått norsk slik at de kunne sendt meg en mail og kommet hit på Myra isteden. På den andre siden så treffer de rett så greit der de foreslår kjøpedame på ett av BitreBirgit-innleggene mine. Her på Myra glimrer spam`en med sitt fravær, men her i forrige uke var det noen som hadde søkt på «megler gartner tønsberg 2011» og jeg kan virkelig ikke se for meg at det var noen andre steder enn hit de skulle! Fant du det du lette etter forresten? I går lagde jeg friterte klippfiskboller med pastinakkpurè til. Min far hadde gitt seg ende over av mengden hvitløk jeg infiserte klippfisken med, men det var steike godt! Jeg liker ikke å fritere og stod litt sånn halvpanisk med lokket i hånden hele tiden. Hah! WordPress stavekontroll vil erstatte ordet fritere med ordet feitere. De har helt rett, og med det slenger jeg Chaumes`n i ovnen. Snakkas!

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »