Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for januar 2012

I mellomtiden…

Jeg er ikke så flink til å innrømme negative følelser ovenfor mennesker jeg ikke kjenner. Eller egentlig er jeg ikke så flink til å innrømme negative følelser i det hele tatt, fremmede eller kjente. (Bortsett fra sint, jeg annonserer stadig vekk at jeg er sint, og dette er liksom en sånn gimmick; den bittelille finnmarkingen som er så sint hele tiden (les: lemen).) Og nå, når jeg går rundt å gruer meg til operasjonen, er jeg ikke så veldig flink til å innrømme det, verken ovenfor meg selv eller andre. Tidligere i kveld ønsket en venninne meg lykke til og da brakk jeg meg fordi jeg kom til å tenke på selve skruingen inn i tåen. (Skrue langs beinet i tåen, skrue langs beinet i tåen, skrue langs beinet i tåen, synger det inni hodet og så klumper magen seg med jevne mellomrom.)

Gartneren klemmer meg når jeg blir stille og så sier han at det kommer til å gå kjempefint. Det hjelper litt. Gartneren skal også frakte meg til hospitalet på torsdag. Det hjelper litt. Gartneren sier at vi skal se hele Marcialonga på søndag mens vi spiser sjokolade og følger med på Facebook. Det hjelper litt. Gartneren har vakt i helgen og det betyr at han skal være edru og kan være med meg hele tiden. Det hjelper litt. (Ja, jeg ser at det faller veldig mye ansvar på Gartneren, men noen ganger (noen få ganger) blir jeg så bitteliten at jeg trenger hjelp til absolutt alt. Jeg skal snart bli stor igjen. Jeg lover.)

Nå er det bare 1 arbeidsdag (skrue langs beinet inn i tåen, skrue langs beinet inn i tåen, skrue langs beinet inn i tåen…) igjen og jeg gleder meg til den forbannede skruen er på plass og jeg slutter å brekke meg. For det er alltid sånn; det blir aldri så ille som du tror når du gruer deg!

Read Full Post »

Klargjøring

Mens doktoren leter fram skruer og finpusser narkosenåla ringer jeg panisk rundt til de 40 kundene som ikke har betalt husleien sin i januar samt klargjør for de 19 inn- og utflyttingene min sjef må avholde på egen hånd mens jeg gipser meg. Det er stygt å si det, men etter at han har hatt ferie i hele 3 månedskifter i 2011 gosser jeg meg litt over at han ble muggs når han forstod at jeg kom til å være borte i månedskiftet. Ferie er frivillig og det var han selv som bestilte flybillettene, operasjon er påkrevet og det var faktisk ikke jeg som booket dato. Jeg har aldri verken ferie, fri eller avspasering i månedskiftet fordi jeg vet hvor mye det er å gjøre da. Om 1 og en halv uke vet sjefen min det også.

Jeg er imidlertid ikke så hovmodig at jeg lager problemer for ham, så nå går dagene med til å forsøke å bli kvitt et par eiendommer samt snekre sammen alt av skjemaer og forsøke å lempe til programmet hans. Og så sier jeg til meg selv at jeg er så innmari snill.

 

Read Full Post »

Storebror følger med

Jeg og Evo kommer fortsatt godt ut av det med hverandre og jeg kan stolt informere om at jeg har trent 9 ganger hittils i januar. 9 ganger er ikke så mye, tenkte jeg skuffet, når jeg så tallet. Men så kikket jeg på kalenderen og så at det er den 19.januar, noe som betyr at jeg i snitt har trent annenhver dag og så ble jeg stolt igjen. Denne bipper-saken de har på Evo er mer motiverende enn om jeg skulle hatt en personlig trener som stod og klappet meg inn døren.

Jeg skal ta i bruk en annen av Evos fortreffeligheter i neste måned, nemlig frysing av medlemskapet. Jasså, sier du for deg selv, hun er ikke så flink som hun skal ha det til. Og nei, det er jeg ikke, men grunnen til frysingen er jo at Martina og hennes kirurger skal slenge gips på foten min om en uke og da er det vel lite sannsynlig at jeg har så veldig behov for trening i den nærmeste fremtiden. Jeg satser på at det holder å fryse 1 måned, og at jeg og gipsen kan begynne å småtrene igjen i begynnelsen av mars.

Ellers slo det meg, i går kveld, at mine nye vakre slalomsko ikke kommer til å få oppleve snø denne sesongen da snøen har glimret med sitt fravær hittils og når den antagelig kommer sitter jeg med både skjegget og postkassen full av gips. God investering det der gitt!

Jeg gledegruer meg til å få fikset tåa, gleding til ferdig og gruing til selve skruingen. Husj…

Read Full Post »

… er veldig mye bedre venner enn jeg noen gang ble med Vestfoldsykehusenes avdeling for avdøde tær. I dag ringte jeg, for første gang, til Hospitalet for å sjekke om de har mottatt henvisningen. Det hadde de og hun hadde bare et par spørsmål i forbindelse med den; allergi, sykdommer, operert før, leddgikt, etc? Javel, da kan du komme den 26.januar klokken 11.30, så får vi operert denne tåen din. Hæ??? Svarer jeg. Januar 2012??? Fortsetter jeg. Ja til begge, svarer hyggelige damen på Martina Hansens Hospital. Så da er vi i gang, og det hele 5 uker før jeg i det hele tatt torte å håpe på!

Jeg er, foreløpig, veldig imponert av Martina Hansens Hospital og jeg gleder meg til å få skrudd sammen totten!

Read Full Post »

Raillkatt

Jeg raillkatter meg inn i 2012 og stikker en tur til Berlin! Koffert ble pakket i en fei og jeg er særs fornøyd med resultatet. Jeg syns ikke lenger pakking er det kjedeligste i hele verden, så jeg tror det er litt som flyskrekken til Gartneren som blir mindre ved at han reiser mye og min fobi for pakking blir litt mindre for hver gang det pakkes.

Berlin byr forresten også på en middag på en restaurant som er fullstendig mørkelagt, og hvor kelnerne er blinde (eller synshemmede, jeg vet ikke hva som er politisk korrekt i Tysklandlandet), så det blir sikkert fint.

Ellers har Gartneren sagt seg villig til å bli med å se muren. Jeg vet ikke om jeg har så veldig lyst til å se den lenger, men siden jeg har trumfet det gjennom må jeg vel kanskje…?

Read Full Post »

 Det er nesten litt vemodig, for nå er jeg ferdig å snakke med ortopedisk inntakskontor ved Larvik sykehus eller regionsavdeling for døde tær i Vestfoldlandet som jeg liker å kalle det. I et øyeblikks klarsinn slo det meg at jeg kunne ringe direkte til kilden for henvisningen og der traff jeg en kjempehyggelig dame som selvsagt kunne sende henvisningen min direkte til snobbeBærum, der de har såpass greie på tær at de opererer hele 750 slike i året. Videre gjør de det i et tempo som lager mindre enn 4 ukers ventetid, så nå gjenstår det bare anslagsvis 5-6 uker (avhengig av ekstern og intern postgang) før denne tåen skal få seg en lekker metallisk skrue og igjen se normal ut. Akkurat nå liker jeg Fritt sykehusvalg litt, men jeg syns likevel de kunne skrevet i store bokstaver på nettsiden sin at ja, det er fritt sykehusvalg, men baaaare hvis du gjør absolutt hele jobben selv! (Det er helt i orden det, så lenge dere tar regningen, tenker jeg videre.)

Read Full Post »

Oppdatering

Dagens morgendame på ortpedisk inntakskontor var veldig hyggelig. Men hun hadde ikke sett noe til noen henvisning, så da får jeg vel snakket litt med henne i ettermiddag også da.

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »