Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for november 2011

Dag 25 – I all hast…

… tar jeg en øl og feirer at jeg har fått inn en firemannsbolig før jeg fortsetter å lage fremdriftsplan for den.

Hjemmekontor er det fineste i verden, for der har jeg fyr i peisen og Sheryl Crow som selskap.

Read Full Post »

Ahlan wa-sahlan

Jeg har sikkert nevnt det (antagelig til det kjedsommelige), men jeg skal altså til Egypt i desember og det i hele 14 dager. Jeg har ikke (mish) hatt 14 dagers sammenhengende ferie siden 90-tallet en gang og jeg har ikke feriert med kjæreste så lenge noensinne. Den lengste sammenhengende ferien jeg har hatt de siste 10 årene var de 11 dagene jeg og min far var i Spania i 2008. (Eller var det 2007…? Usikker…)

Men altså Egyptland: Jeg gleder meg så innmari og derfor googler jeg alle tenkelige varianter av Egypt med ujevne mellomrom i håp om at det finnes en god reiseblogg som har rapportert derfra. Jeg finner imidlertid ingen. Alle som en er enten overflatebørstende svada eller veldig rosa med 44 bilder og 3 linjer tekst. Jeg har derfor som mål å skrive en helt fantastisk reisefortelling fra det forjettede land. Vi skal turere oss og vi skal strande oss, vi skal sole oss og kulturere oss, vi skal til Kairo og vi skal i ørkenen, vi skal kamelere og vi skal kjøre quadbikes.  Vi skal bent ut kose oss glugg fordervet! Jeg har ambisjoner om å få en av beduinene til å la meg galoppere på kamel og satser på at en kombinasjon av tillærte arabiske gloser, smil og cash (flûs) får dette til.

Jeg og Gartneren har nå daglig glosekurs og jeg satser på at vi snakker flytende syden-arabisk om bare 17 korte dager. Dette for at vi ikke på noen slags måte skal kunne forveksles med uhøflige og arrogante charter-briter! Jeg skal vise egypterne at jeg virkelig har kjempelyst til å se landet deres. Dog er lommeparløren sørgelig fattig og jeg har derfor sendt en epost til min venninne i Palestina og bedt henne om å sende meg ordene for beklager og unnskyld meg. Videre lærer vi oss takk(shukran), god dag (ahlan wa-sahlan) og jeg er gift(ana mitgawiza). Det er jeg jo selvsagt ikke, og meg bekjent er heller ikke Gartneren det, men i følge guideboken kan det være en grei setning å ty til hvis det blir masete. Jeg går derfor også til innkjøp av en ring, og kan informere min far, og øvrig familie, om at jeg med ujevne mellomrom kommer til å være gift mellom 3. og 17.desember. Gratulerer så mye til meg! Gartneren gidder ikke å lære seg setningen, selv om han innrømmer å ha en meget søt liten rumpe og et usedvanlig vinnende smil.

Vi (jeg!) har også bestemt oss for å lære oss ordet magetrøbbel(wag`a fi baTni). Gartneren er imidlertid i mot dette også, da han mener at det er et fullstendig unyttig ord. Selv om vi måtte råke ut for magetrøbbel kan han ikke se for seg at det er nødvendig å annonsere dette for de stakkars egypterne. Jeg ser imidlertid for meg at det kan være greit å si både på busstur, på kameltur, på quadbiken og på apoteket. Jeg satser imidlertid alle snickersene og reiseforsikringen på at jeg ikke trenger øvrige sykeord.

Jeg teller dager, grader og gloser mens jeg drømmer meg til sanddynene.

Read Full Post »

Jeg var glad når bildet ble tatt (åpenbart) og jeg blir glad når jeg ser på det nå.

I natt drømte jeg at Melissa Horn kom på besøk og lurte på om vi ikke skulle bytte plass, slik at hun kunne bo i Tønsberg og jeg i Stockholm. Jeg syntes det var en krem-idè, så vi pakket sammen pikkpakket mitt og vips så var jeg i en leilighet i Stockholm hvor det var fest og alt var gøy. Men så kom jeg på at nå hadde jeg flyttet fra Gartneren og han kom til å bli så lei seg, og da var det ikke så gøy på fest lenger.

Read Full Post »

Dag 23 – Et sommerbilde

Noen som trodde det kom et bikinibilde???

Vel tro om igjen:

Sommerbilde fra ishavet

8.august var jeg og Gartneren på tur over Sandfjordfjellet mens vi kikket på rein og lette etter busker store nok til å klassifiseres som trær. Jeg får hjemlengsel av bildet og unner alle søringer en tur til det vakreste stedet i verden!

Read Full Post »

… som aldri kommer sykler vi tur og tar lokalfergen til Veierland for å spise medbragt lunsj fra Fjellräven-sekken min.

Prepping av supersykkelen

 Min supre sykkel som alle ler av har ballongdekk, noe jeg syns er supert, for jeg punkterer aldri til tross for meget uvøren sykling og tidvis pub til pub kjøring. Dog merker jeg at når luften siver ut av dekkene etter en lengre sesong får jeg i overkant mye trim, for den blir så innmari tungtrådd. Og når jeg i tillegg bare har 3 usle gir, hvorav tredjegiret kun fungerer i stupbratte bakker, er det viktig at det er sprengmye luft i dekkene.

Ut på tur bærer det og jeg er så blid så blid, selv om jeg på bildetakende tidspunkt har syklet 12 km. Det høres kanskje ikke så mye ut, men av de 12 km antar jeg at ca 8 km var oppover (med de usle 2 fungerende girene mine). Hurra for hjemturen, sang jeg inni meg mens jeg pustet som en hval.
 
 
Fergen Jutøya bragte oss trygt og koselig ut til Veierland, dog uten sveler til min store skuffelse. Likevel + i margen for usedvanlig hyggelig fergemann (fergesjåfør? ferjekonduktør?) på en søndag.
 
Ved ilandstigning på øya Veierland hvor det faktisk er 50 fastboende ser vi hvordan de frakter eiendeler rundt på øya, for her var det skiltet trillebårparkering. Jeg ler av at det i dag, og ikke minst dagens samfunn, faktisk fortsatt finnes steder som dette og så applauderer jeg boplikten bittelitt inni meg. Uten den hadde hele øya vært et mekka for høyt bemidlede hyttefolk og den hadde ikke vært halvparten så sjarmerende som den faktisk er. For ikke å snakke om at vi ikke hadde kunnet ta fergen ut dit for å sykle tur og spise medbragt lunsj.
Obligatorisk solnedgangsbilde
 
 
Selve solnedgangen
 
Det er 13.november, folkens! Det slår meg som pussig at vi kan sykle tur i fleecegenser, spise lunsj på svabergene og så dra hjem å spise pinnekjøtt i midten av november. Selv om dette er vakkert ønsker jeg meg snø. Helst umiddelbart. Dog er dette å foretrekke fremfor snøstormen som herjer hjemme i ishavet as we speak.
 

Read Full Post »

Dag 22 – Min avhengighet

Ja, sigarettene er kastet, så da ble dette en liten bryner, men Gartneren lo av meg på fredag og ga meg svaret på hva som er min avhengighet. Jeg er helt avhengig av å ha minst 1 åpnet bok i min nærhet. Bøker er som kjent dyrt, og jeg er derfor relativt altspisende all den tid jeg handler en del bøker i 20-kronerskurven på Norli. Derfor hender det ikke så altfor sjelden at det ligger en 20-kroners bok som er halvlest mens jeg leser meg gjennom en annen bok, som jeg har funnet et annet sted og som er bedre, før jeg så går tilbake til 20-kronersen. På fredag hadde jeg bunkret opp 2 stk bøker som skulle nytes i helgen og jeg hadde en re-leser liggende under bordet, når jeg ba Gartneren om å ta med Lisa Marklunds siste på vei fra butikken. 4 bøker der altså, alle pent dandert i stua.

Jeg leser Mo Hayders Ritualer (virkelig skummel og guffen krim) mens John Grisham ligger og venter på at jeg skal bli ferdig med de nye bøkene

Mo Hayder fulgte meg gjennom fredagskvelden og deler av lørdags formiddag.

Lisa Marklund er køet inn etter Hayder og ligger på armlenet på sofaen

Lisa holder meg engasjert gjennom lørdags ettermiddag og kveld før hun brakavslutter i løpet av søndags formiddag. (Boken er bra, men har aldeles for store bokstaver til at den var verdt fullpris!)

Hornby skal få meg glad igjen etter rituelle drap og afrikanske kidnappinger

(Det er lov å kommentere at kommoden er ekstremt rotete til meg å være, men det er altså der både jeg og Gartneren legger alle ting man kan ha bruk for idet man forlater heimen. )

En riktig fin helg dette!

Read Full Post »

… var jeg så utrolig imponert av absolutt alt min bror gjorde. Jeg ville gjøre akkurat det samme som ham alltid, og forsøkte en periode å lære meg å stå og tisse. Det fikk jeg ikke til.

Noe senere har vi valgt hver våre veier, men jeg kjenner av og til at jeg imponeres storveies av alt min bror gjør igjen. Når han slo Gartneren i biljard lo jeg meg skakk inni hodet. (Dog ikke utenpå, jeg er da ikke slem!). Når Hallik-Olsen sier at min bror er helt fantastisk og at han vinner ethvert spill bare på ren vilje blir jeg svulmende stolt, som om noe av glansen til min bror smitter over på meg. Når noen påpeker at min bror er kjekk nikker jeg bifallende og tenker at det har de jammen meg helt rett i.

På bildet nedenfor tror jeg man kan se min uforbeholdne hengivenhet for storebror, hvis man bare ser forbi det faktum at jeg ser litt tilbakestående ut. Jeg liker bildet!

1984...?

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »