… var jeg så utrolig imponert av absolutt alt min bror gjorde. Jeg ville gjøre akkurat det samme som ham alltid, og forsøkte en periode å lære meg å stå og tisse. Det fikk jeg ikke til.
Noe senere har vi valgt hver våre veier, men jeg kjenner av og til at jeg imponeres storveies av alt min bror gjør igjen. Når han slo Gartneren i biljard lo jeg meg skakk inni hodet. (Dog ikke utenpå, jeg er da ikke slem!). Når Hallik-Olsen sier at min bror er helt fantastisk og at han vinner ethvert spill bare på ren vilje blir jeg svulmende stolt, som om noe av glansen til min bror smitter over på meg. Når noen påpeker at min bror er kjekk nikker jeg bifallende og tenker at det har de jammen meg helt rett i.
På bildet nedenfor tror jeg man kan se min uforbeholdne hengivenhet for storebror, hvis man bare ser forbi det faktum at jeg ser litt tilbakestående ut. Jeg liker bildet!
1984...?
Myrsnipa gjør sitt ytterste for oppd(r)agelsen 
Ja, det gjør han faktisk. Vi har det forresten som regel gøy når min mor fotograferer oss, og jeg kunne laget en føljetong med oss leende av min mor og seriøsiteten under fotografering. Hun går garantert enhver motefotograf en høy gang!
dæ!
han ser så fornøyd ut med æ!