Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for september 2011

… og det er hobby som gjelder. Min hobby, jeg har da ingen hobby, i hvert fall ikke sånn organisert og ordentlig hobby. Jeg hadde ambisjoner om å begynne på et språkkurs i høst, men det kokte bort i kålen og nå reiser jeg straks til Hellas-land, så det blir vel et lite intensivkurs i gresk eller sydengelsk. Jeg hadde jo også tenkt å begynne å trene, og det skal jeg jo, men rekker ikke det heller før jeg reiser, så da blir det veldig vanskelig å få knipset et bilde. Dessuten er det heller ikke helt sant at det er hobbyen min før jeg faktisk har dratt rumpa bort dit og svettet litt. Så hobby da…

Teller det at jeg syns det er morsomt å jobbe utover ettermiddagene og kveldene? Antagelig ikke… I arbeidskontrakten min står det at noe overtid må påregnes, denne kan avspaseres på egnet tidspunkt. Jeg kikket raskt over kalenderen min for det siste halvåret i går og konstaterte at 15-20 timer per uke er definert som «noe overtid». Egnet tidspunkt for avspasering har jeg fortsatt ikke funnet, men kanskje jeg finner det i det fjerde året jeg jobber for Mäkleraffären?

Nei, hobby og hobby, jeg tror jeg slenger på at jeg liker bøker. Jeg retter det til at jeg elsker bøker. Jeg har bodd totalt 4 år uten tv, dog har Gartneren bragt en televisjon inn i huskjæresteheimen, men jeg kan ikke skru den på (den har ikke knapper og fjernkontrollen har for mange), så da er jeg i grunnen like langt. Når kvelden har senket seg, eller for den saks skyld lørdagsmorgenen er grydd, ønsker jeg å krølle meg sammen på egnet stol og lese. Jeg leser bra bøker og dårlige bøker. Jeg leser romaner, krim og morobøker, fakta og fag, biografier og ren og skjær husmorporno i en salig blanding. Jeg suger i meg bøker og samler på gode setninger og bra uttrykk i hodet. Historiene lever i fantasien og skumle bøker lager skummelt hode. Jeg har ikke vært på biblioteket siden jeg flyttet fra Bergen for 10 år siden, for jeg vil ha bøkene til odel og eie. Jeg elsker lukten av bøker og jeg liker å ha dem som interiør.

Jeg saumfarer antikvariater, bruktbutikker, nettbokhandler og bokhandler. Er det salg er terskelen lav for å handle nett på nett med bøker, noe som fører til at den 3.etasjes huskjæresteheimen har bokhyller i alle etasjer. En dag skal jeg katalogisere alle bøkene mine, legge de inn i et excel-skjema, slik at jeg kan bibliotekere når noen låner for å sikre at de kommer hjem.

Alle mine vakre bøker

Read Full Post »

Massasje med noko attåt

Pirrende overskrift, hva? Jeg satser på at internetten skaffer meg mange treff på overskriften, men dette er hva som egentlig skjedde:

Jeg fikk gavekort på en times thai-massasje fra jobben når jeg rundet 30 år her i våres. Sommeren gikk og hele gavekortet var i ferd med å gå ut på dato, så jeg tok tak og fikk bestilt meg time til mandags ettermiddag. Mandags ettermiddag, midt i syndefloden blir det godt med massasje tenkte jeg…

Når jeg ankom massasjestudioet satt det en del mennesker i resepsjonsområdet, alle var thai og jeg tenkte som jeg tenker på etniske restauranter; hvis de som er lokale vanker her er det nødt til å være bra! Og jeg skal ikke på noen måte insinuere at massasjen ikke var bra, for det var den, det var bare det at alt rundt var noe forstyrrende, skjønner du.

Som finnmarking er man vanligvis ikke utpreget godt vant, ikke i noen sammenhenger egentlig, men idet jeg trådte inn på massasjerommet, som bestod av ett nattbord i furu, en 1,20 seng i furu samt et helnorsk gammelromantisk bilde og et vindrødt forheng ble jeg et øyeblikk redd for at de på jobben hadde tullet med meg og isteden hadde kjøpt meg en time på bordell.  Jeg kikket på massør-damen, litt sånn for å hente støtte, og fikk isteden beskjed om å kle av meg alt bortsett fra truse og legge meg på sengen. Hvis dette var en bordell var det i tilfelle en litt streng en, tenkte jeg, uten å være spesielt beroliget.

Vel halvnaken la jeg meg ned i henhold til ordre og massøsen begynte å kna såre muskler i skulder- og nakkeregionen. Ahhh, tenkte jeg, før en formidabel snork åpenbarte seg i den andre massasjerommet, bare en lettvegg unna. Hehe, sier massøsen, han hal sovnet. Hehe, tenker jeg, og lukker øynene og later som at det ikke er et voksent mannesagbruk en meter fra meg. Massøsen knar i samme rytme som mannen snorker og jeg imponeres av at han faktisk kan sovne til slik massasje. Idet hun knar sine 140cm og anslagsvis 80 kilo via albuen sin ned i den ene ryggmusklen min holder jeg på å skrike høyt. Jeg holder imidlertid igjen i inngrodd og godt oppdratt høflighet idet jeg er redd for å vekke mannen.

Når damen begynner på beina mine, for øvrig med samme vekt mot albu-teknikk, hører vi utenfor forhenget; «mamma, skal jeg vise deg tegningen min?» Nei, svarer massøsen, mamma albeider, før hun forklarer for meg at det er sønnen hennes, Tommy på 4 år, som er med mamma på jobb i dag. Litt senere, når massøsen er kommet til leggen, etter å ha torpedert låret mitt, spør Tommy om han kan komme inn og leke hvorpå mamma svarer; Nei, damen el naken, gå til pappa. Jeg hører at Tommy tasser bort, mens massøsen klemmer på stortåa mi, og hører at snorkingen opphører idet Tommy sier til pappa at han er sulten.  Pappa svarer ikke, men det gjør massøsen idet hun roper inn på spiserommet at moren (antatt bestemor) må gå på McDonalds og hente Happy meal. Massøsen fortsetter torturen på den andre låret mens dialogen går som maskingevær på thai. Jeg antar massøsen vinner, for etter endt dialog hører jeg at det går i døren før snorkende mann går over til å bli sovesnakkende mann mens massøsen trykker albuen inn i nyrene mine. «Det el mannen min Telje, fniser hun, han sovel for han skal kjøle helt til Staveln ettelpå.» Jasså, tenker jeg, og funderer på om jeg syns det er greit at Telje og Tommy har all mulighet til å kikke inn gjennom forhenget her jeg ligger med bare puppene i været. Jeg rekker imidlertid ikke å fullføre tanken før massøsen kjører albuen inn i overarmsmuskelen min! Paralgin forte til tross, dette tar i grunn all oppmerksomhet, helt til det går i døren og en liflig McDonaldslukt sprer seg i lokalet.

Telje, i likhet med meg, kvikner til av odøren og spør mamma (bestemor) hvorfor hun ikke tok med mat til ham. Du bale sovel, svare mamma (bestemor) og med det er diskusjonen over. Telje har imidlertid næringsvett og jeg hører ham gå forbi den vinrøde gardinen som skiller meg (og de nakne puppene) fra gangen som fører til tekjøkkenet. Lurer på om noen har reist seg opp, med nakne pupper og alt, og bare gått fra hele galehuset før massasjen er over, tenker jeg før hun kjører en finger inn i den vonde muskelen i nakken. Fingeren kortslutter hele tankerekken og massøsen sier plutselig takk for idag. Det er mulig det skjedde noe i mellom der, men det har i tilfelle ikke jeg fått med meg for det var så vondt at jeg hadde mitt fulle hyre med å ikke kaste opp i furusengen.

Takk for deg ja, tenker jeg, idet jeg med den ene puppen bar og den andre pakket inn i en bh registrerer at Tommy (4 år) har krøpet inn under forhenget og sitter og kikker på meg. Jajamen, du skal nå bli meg en fin liten fetthest før du fyller 6 år, mumler jeg, mens jeg kler på meg resten, spaserer over ungen, gir fra meg gavekortet for så å aldri returnere igjen.

Read Full Post »

… og jeg slår meg til ro med at jeg på ingen måte kommer til å klare å få dette til daglig, så det må dere også gjøre. På innlegg 3 skal det være bilde av familiemedlem og jeg har en rekke familiemedlemmer å velge mellom:

– Min bror, den allmektige, som er så kjekk at dere egentilig burde fått ham som eget innlegg. Imidlertid liker ikke min bror internett og han er imot å være avbildet, og for den saks skyld skrevet om, på internetten. Så dere får nesten bare tro på meg når jeg sier at han er en virkelig høy, kjekk og mørk mann. (I direkte motsetning til sin søster, som er lav og stutt.)

– Min far, kapteinen, som sjelden lar seg avbilde, men som jeg likevel har en rekke fine bilder av. En del av disse er fra den fine ferien bare vi hadde sammen, hvor vi i 10 dager bare vandret rundt, snakket og lo, og spilte kort. Min far er, ulikt min bror, ikke redd internett, men han er likevel ikke glad i å være avbildet, så da får vi vel la han også være.

– Min mor, som jeg også har en rekke bilder av, og faktisk ett som er direkte morsomt der hun går tur på stranden med vesken på armen og ser riktig så fornem ut i ishavet. Min mor slår seg nok sammen med min far og ønsker også å holde seg borte fra internetten, så da får dere verken se min fine mor eller det morsomme bildet av henne, vesken og stranden i ishavet.

– Gartneren frekventerer stadig både denne og andre blogger, og siden jeg er litt engstelig for at andre, penere damer enn meg, skal se både hvor kjekk han er og hvor fantastisk han er, får dere ikke se han heller.

– Niese og nevø er noen fantastiske skapninger, med så mye personlighet og så mye liv at jeg blir rørt bare jeg tenker på dem. De er imidlertid barn og jeg er av den oppfatning av at barn ikke skal slenges ut over internetten før de er store nok til å bestemme selv at de vil være der. Dere får heller tro på meg når jeg sier at det er de vakreste barna i verden!

– Min venn Djårtsjh derimot kan ikke snakke, men hvis han hadde kunnet det er jeg sikker på at han hadde syntes det var helt supert hvis jeg avbildet ham på internetten. Han ville imidlertid bedt om at jeg samtidig la ved en liten kontaktannonse, siden han nå er blitt 7 år og fortsatt ikke har hatt noen kjæreste.

Djårtsjh of the Jungle Houdini

Kjekk mann i sin beste alder ønsker å treffe pen dame med mange prikker. Han tror på sex før felles terrarie, men er likevel ikke fremmed for å flytte sammen dersom kjemien viser seg å stemme. Kan ikke sies å være utpreget kresen, da det siste året er levd med en keramikk-padde som eneste selskap. Han bor på badet, i 2.etasje, og det kan nevnes at fasilitetene er upåklagelige med levende buffet servert en gang per uke samt både kvinnelig og mannlig live-show hver morgen. Anbefaler spesielt mandagsmorgen-showet hvor begge aktører forsøker å danse i gang uken. Han liker ikke turer i skog og mark, dels fordi han ikke klarer å åpne døren, dels fordi han er redd for å bli spist av skjæra.

Bill.mrk: Ensom og alene, og noen ganger lukter det bæsj i nærområdet.

Read Full Post »

Jeg skal vise frem et bilde av favorittdingsen min, og jeg registrerer at andre i Bloglandia har vist frem mobil, ipod-pad-ish og en rekke andre elektroniske dingser. Jeg er ikke så veldig glad i telefonen min, den er bare et arbeidsverktøy. Jeg er derimot glad i den bittelille Asus`en min, men å gå så langt som å si at det er favorittdingsen min vil jeg heller ikke. Jeg kunne sikkert fotografert mac`en til Gartneren, som er finfin (både mac`en og Gartneren forresten), men selv om den er finfin er heller ikke den favorittdingsen min. Min favorittdings er (tataraaaataaaaa):

Gartnerens afrikagitar

Denne fantastiske saken er laget av dyreskinn og en halv kokosnøtt. Den har 2 strenger, antatt autentiske dyretarm-strenger, som lager litt sånn forsiktig strengelyd. Men det virkelig fantastiske med Gartnerens afrikagitar er når jeg får tak i den og setter i gang med min hjemmelagde afrikadans og afrikamelodi og gjør Gartneren så flau at han må forlate rommet. Jeg elsker afrikagitaren og all moroen den lager.

Jeg ser jo at jeg burde lagt ut en video av meg og afrikagitaren, men da er jeg redd det er flere enn Gartneren som blir flau, så det lar jeg være.

Read Full Post »

Fredagen har bestått av 10 timer arbeid, bittelitt vonde ledd, 1 tablett, nysmurte ledd, litt frustrasjon, en del latter og nesten 1 time med leting etter parkeringsplass 150. Jeg har spist kvelds (middag) bestående av fransk bondebrød, camembert, bacon, løk og søtpaprika mens jeg drakk en utmerket stout ved siden av. Jeg har fortsatt ikke dusjet, og ligger lite flatterende henslengt på sofaen sammen med Gartneren i grotta. Siden dag 1 (her endret til kveld 1) forlanger et selvportrett har jeg faktisk tatt et selvportrett, med bare meg i, og Gartneren er strategisk gjemt bak vannhodet.


Read Full Post »

Nei, det er vel ikke helt sånn reglen går, men jeg tror likevel jeg slenger meg på den lille tag`en som har jogget gjennom Bloglandia:

  • Dag 1 – Selvportrett
  • Dag 2 – Favoritt dings
  • Dag 3 – Et familiemedlem
  • Dag 4 – Min hobby
  • Dag 5 – Et gammelt bilde
  • Dag 6 – Tema: grønn
  • Dag 7 – Et bilde jeg aldri har publisert
  • Dag 8 – Et favorittbilde
  • Dag 9 – Dagens
  • Dag 10 – Dette gjør meg glad
  • Dag 11 – Morsomt / merkelig
  • Dag 12 – Min hverdag
  • Dag 13 – Tema: lys
  • Dag 14 – Et vinterbilde
  • Dag 15 – Kjærlighet
  • Dag 16 – Selvportrett i svarthvitt
  • Dag 17 – Et øyeblikk
  • Dag 18 – Følelser
  • Dag 19 – Her bor jeg
  • Dag 20 – Tema: forskjellige
  • Dag 21 – Når jeg var liten
  • Dag 22 – Min avhengighet
  • Dag 23 – Et sommerbilde
  • Dag 24 – Dette gjør meg glad (IGJEN. Juhuu!)
  • Dag 25 – I all hast
  • Dag 26 – Dette ler jeg alltid av
  • Dag 27 – Tema: to
  • Dag 28 – Vær
  • Dag 29 – Det siste bildet av meg selv
  • Dag 30 – Valgfritt bilde
Vi ses! (Bokstavelig talt!)

Read Full Post »

Jeg stopper opp…

… noen ganger og så ser jeg på de unge (yngre enn meg) som fikk barn, mann og hus før de rakk å bli 23. Nå er de blitt noe eldre, de ser fantastiske ut og de er faktisk gift. Jeg derimot er ugift, uten at jeg dermed sagt er sikker på at jeg ville vært gift, og jeg har verken barn eller hus, dog har jeg hatt hus uten å se at huset i seg selv nødvendigvis gjorde meg utpreget lykkeligere. (Snarere tvert imot faktisk når jeg tenker meg om, for det var et sabla mas med takstein og ugress og vaskedager og en masse annet.) (( Dette hadde kanskje mer med daværende mann å gjøre enn huset når jeg tenker meg bittelitt mer om, for jeg har ugress og vaskedag og masse annet nå også, men nå er jeg ikke ulykkelig.))

Nå må jeg prøve å hente dobbeltparentesen fra forrige avsnitt inn i teksten her, for det er et poeng; jeg er ikke ulykkelig og stort sett er jeg faktisk beint ut lykkelig. Og det uten barn, hus og ring. Så hva var det da som gjorde at jeg stoppet opp? Kanskje det er den urnorske tanken på at gresset var grønnere på den andre siden av gjerdet hvis bare kua ble solgt uten baktanker?

Jeg fortsetter å gå… … når jeg bare har stoppet litt opp, tenkt meg om, kjent på livet og konstatert at jeg er fornøyd med både meg selv og livet. Jøje meg for en fin fredag det er!

Ps: Det er ikke hormoner, det er smertestillende tabletter som virker. For en lykke!

Read Full Post »

« Newer Posts - Older Posts »